Unn Aarrestad (Sp): Eg har følgjande spørsmål til statsråden:

Ifylgje Dagens Næringsliv 19. april 1995 har Brønnøysundregistra vorte for dyre og byråkratiske. Bedriftene ser på avgiftene til registra som ein ekstra skatt som er like høg for alle. Særleg går dette ut over småbedriftene.

Kva synest statsråden om denne prispolitikken?

Statsråd Grete Faremo: Brønnøysundregistrene hadde i 1994 inntekter på 453 mill. kr og utgifter på 161 mill. kr. Men det gir et skjevt bilde når Dagens Næringsliv omtaler differansen på vel 291 mill. kr som et overskudd.

39 % av inntektene kommer fra Gebyrsentralen, som krever inn gebyrer på vegne av namsmannsapparatet. Å se på disse inntektene isolert blir som å se på fakturaavdelingen i en bedrift som en selvstendig regnskapsmessig enhet - og følgelig fremkommer « overskuddet » som enormt. Også i forbindelse med andre registre utføres det oppgaver andre steder som kun gebyrbelastes i Brønnøysundregistrene, f.eks. namsmannens arbeid med utleggsforretninger som tinglyses i Løsøreregisteret.

Gebyrene er regulert i rettsgebyrloven og fastsatt av Stortinget. Gebyrnivået har vært tatt opp i mange sammenhenger tidligere, f.eks. er en mer detaljert oppstilling forelagt Stortinget i Ot.prp.nr.9 (1991-1992), hvor det bl.a. står:

Rettsgebyrloven bygger på det hovedprinsipp at gebyrene skal være betaling for tjenester, og at betalingen skal stå i forhold til det det koster staten å yte disse tjenestene. Det tas imidlertid ikke sikte på noe 1:1 forhold mellom gebyret i en konkret sak og hva denne saken faktisk har kostet staten, eller mellom de samlede utgifter og inntekter innen de enkelte sakstyper. Både på grunn av forenklingshensyn og ut fra rimelighetsbetraktninger er det akseptert at det brukes standardiserte gebyrsatser og at det for enkelte sakstyper er en overdekning som anses berettiget ut fra underdekningen for andre sakstypers vedkommende.

En beregning departementet gjorde da, viste et godt samsvar mellom summen av gebyrinntektene og kostnadene på de områder gebyrinntektene gjelder: en dekningsgrad på 101 %. Det er ikke grunn til å tro at dette forholdstallet er særlig endret.

Innvendingene mot gebyrnivået retter seg som oftest mot satsene for registrering i Foretaksregisteret. I 1995 koster det f.eks. 6305 kr å registrere aksjeselskap og 3.880 kr å registrere enkeltmannsforetak. Sletting av foretak og de fleste endringsmeldinger er imidlertid gratis. Endringer som skal kunngjøres, bl.a. endring av firma, koster også 3.880 kr. Opplysninger fra Foretaksregisteret er gratis på telefon og automatisk telefaks, og totalt sett er det riktig å si at disse informasjonstjenestene subsidieres.

For øvrig er det riktig at inntektene fra Foretaksregisteret isolert sett utgjør et overskudd som det er vanskelig å knytte direkte opp mot konkrete utgifter. Kostnadene for næringslivet utgjør, om man vil, en inngangsbillett til å operere som et registrert foretak i Norge. Som sagt går disse inntektene inn i et totalt system knyttet opp mot rettsgebyret, hvor andre tjenester har underdekning.

Om man ønsker et differensiert prissystem, må man være klar over at den overveiende delen av registrerte foretak består av små aksjeselskap og enkeltmannsforetak. Selv om man skulle forskyve belastningen mot store foretak til fordel for de mindre, ville effekten være begrenset for de små foretak. Alternativet vil følgelig være å skyve gebyrbelastningen over på andre tjenester som i dag utføres med underdekning.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret. Eg hadde mine opplysningar frå Dagens Næringsliv. Likevel er det klart at Brønnøysundregistra tener pengar på dette, og det er fint at dei går med overskot. Men eg er òg kjend med at næringsdrivande og andre som brukar registra som kundar og innsendarar av data dei er pålagde å senda inn, reagerer sterkt på prispolitikken, som dei meiner er i ferd med å undergrava respekten for registerbruken. Ifølgje Dagens Næringsliv igjen har den nye direktøren, Erik Fossum, varsla at han vil sjå på prispolitikken, og han må jo òg ha ein grunn for å gjera det. Men det er og vert eit politisk spørsmål.

Kva vil statsråden gjera reelt for at småbedriftene skal koma betre ut her?

Statsråd Grete Faremo: Direktør Fossum gjør det han skal gjøre når han følger nøye utviklingen av prispolitikken. Det er også noe vi gjør i Justisdepartementet. Det som var viktig for meg å få fram i svaret, var at man likevel ikke kan ta ut en enkelt bit av de oppgavene som utføres av Brønnøysundregistrene, og si at denne lille biten gjør at man må endre det totale systemet. Det har vært anledning til med ujevne mellomrom de senere årene å forholde seg til rettsgebyrsatsene, og det vil det opplagt også være i framtiden. For vårt vedkommende vil vi nettopp ha hensynet til små og mellomstore foretak som et sentralt område vi følger opp.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar igjen for svaret. Statsråden seier at « denne lille biten » ikkje gjev nokon grunn til å endra systemet. Men akkurat denne biten er ganske vesentleg for dei det gjeld, og derfor bør me kunna sjå på dette. Elles er oppretting av Brønnøysundregistra viktig og svært nødvendig både for privatpersonar og ikkje minst for næringslivet i si fulle breidd. Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at små bedrifter betaler om lag like mykje som store konsern for tenestene, og me vil at flest mogleg skal nytta seg av registra. Men me må ikkje gjera det slik at småbedriftene finn dette vanskeleg og ser på Brønnøysundregistra som ein fiende. Nå er det mange som ser på dette som ein ekstra skatt der dei betaler likt og ikkje etter evne. Enkelte hevdar òg at Brønnøysundregistra bør drivast etter « non profit »-prinsippet, som ei nullresultatbedrift.

Kva er statsråden sitt syn på dette?

Statsråd Grete Faremo: Det var mange spørsmål på kort tid.

Det jeg er litt opptatt av, er at man ikke bare må se på inngangsbilletten når man vurderer kostnadene for små og mellomstore bedrifter. Nettopp de ulike gratistjenester knyttet til endringer, f.eks. av firma, gjør det nødvendig å ta med den biten når man vurderer hva som er lukrativt ikke minst for de små og mellomstore bedriftene.

Når Brønnøysundregistrene har oppgaver, ikke minst på vegne av namsmannsapparatet, som gir hele 39 % av de inntektene som kommer fra Gebyrsentralen, er det også oppgaver som har stor betydning for det private næringsliv og ikke kan ses på isolert, som jeg nevnte i hovedsvaret mitt.

Til spørsmålet om non-profit er det grunn til igjen å vise til den beregningen som departementet gjorde i 1991-92, hvor kostnadene på de områdene gebyrinntektene gjelder, da ble beregnet til en dekningsgrad på 101 %.