Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg har følgende
spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren som jeg forstår vil bli besvart
av miljøvernministeren:
NN ble permittert fra sin jobb på
grunn av arbeidsgivers sykdom. NN fikk utbetalt arbeidsledighetstrygd.
Arbeidsgiver kommer tilbake, men etter medisinsk pålegg bare i halv dag. NN
trer inn i sin gamle jobb, men i halv stilling, og får ikke utbetalt
arbeidsledighetstrygd tilsvarende halv jobb.
Mener statsråden dette er i samsvar
med folketrygdloven?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Ifølge
folketrygdloven § 4-5 a) kan departementet fastsette « nærmere regler om og i
hvilken utstrekning dagpenger skal kunne utbetales til personer som er
permittert under driftsinnskrenkninger eller driftsstans ».
I departementets forskrifter om
dagpenger sies det i § 7-6:
| « For
å ha rett til avkortet stønad under delvis permittering, må inntekten være redusert
og reduksjonen i vanlig arbeidstid må være minst 40 prosent pr uke. |
| Permittering
deler av dager regnes ikke med, unntatt i tilfeller hvor en hel dags permittering
avbrytes av et oppdrag. » |
På bakgrunn av de opplysninger som
fremkommer i spørsmålet, antar jeg at årsaken til at NN ikke får dagpenger,
er at hun eller han er permittert deler av dager. Hadde den permitterte
f.eks. vært permittert minst to hele dager pr. uke, ville vedkommende
oppfylt vilkårene for dagpenger. Dersom permitteringen gjennomføres slik at
vedkommende isteden permitteres en viss tid hver dag, får vedkommende ikke
dagpenger.
Regelverket for dagpenger under
permittering kan virke komplisert. Begrunnelsen for at det ikke skal
utbetales dagpenger når det permitteres deler av dager, er at en vil unngå
at arbeidsgivere regelmessig permitterer de ansatte på tider av dagen da det
er lite å gjøre. Med et slikt permitteringsmønster framstår dagpenger mer
som en lønnssubsidie enn som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt.
Videre vil dagpengemottakeren som er permittert deler av dager, ofte være
lite interessert i og vanskelig å formidle til annet arbeid - dette bl.a.
fordi deres arbeidsforhold bare er midlertidig suspendert, og fordi de har
både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når årsaken til permitteringen
ikke lenger foreligger.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som ikke var overraskende.
I matematikken heter det at faktorenes
orden er likegyldig - resultatet blir det samme. For den uheldig stilte
arbeidstakeren som jeg viser til i mitt spørsmål, blir ikke resultatet det
samme - uavhengig av hvordan hun organiserer sin arbeidstid. Hadde hun hatt
mulighet til å fordele sine arbeidstimer på færre dager i uka, ville hun,
som statsråden sa i sitt svar, vært berettiget til arbeidsledighetstrygd.
Forhold hun ikke rår over, gjør at hennes arbeidstid er fordelt over hele
uka, med de konsekvenser at hun taper arbeidsledighetstrygd for den
resterende halve jobben hun fremdeles er permittert fra.
Synes statsråden at dette er
rettferdig?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg vet
ikke om det er av helt avgjørende interesse hvorvidt jeg synes dette er
rettferdig eller ikke. Det jeg har sitert, er faktisk lovens bestemmelser
og reglene slik de er - og slik de også er vedtatt av Stortinget. Men jeg
har jo selvfølgelig forståelse for at den situasjonen som vedkommende er
kommet i, oppleves som urettferdig. På den annen side tror jeg det også er
viktig at vi forstår resonnementet som ligger bak gjeldende regelverk, at
det å ha lønn den ene halvparten av dagen og trygd den andre, i seg selv kan
virke passiviserende i forhold til å gå aktivt inn for å skaffe seg arbeid
for hele dagen. Dette er selvfølgelig veldig individuelt, men det er gjort
erfaringer som bekrefter at det er grunn til å ha oppmerksomheten rettet mot
slike forhold.
Det som spørreren her har tatt opp, og
spørrerens kommentarer til svaret, blir selvfølgelig forelagt
kommunalministeren, slik at han kan foreta nærmere vurderinger av
problemstillingen på nytt.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret, og jeg må si: Jeg synes det er av interesse å få vite
om statsråden synes dette er rettferdig.
Som enkeltmennesker skal vi ta
standpunkt til det lovverket vi har, og som enkeltmennesker kan vi gjøre noe
for å endre det. Dess flere som synes at noe ikke er helt bra, dess større
sjanse er det for at det kan bli bedre. Paragrafene skal regulere samfunnet
til beste for alle, og disse paragrafene omhandler forhold med betydning for
enkeltmennesker, og de tolkes av enkeltmennesker. Og hvis det ikke er
mulighet for en saksbehandler ifølge lovverket å vurdere en konkret sak og
utvise skjønn, som i dette tilfellet, da mener jeg at vi har avdekket et
hull i lovverket som sannsynligvis rammer noen få, med trasige konsekvenser
for dem. Men jeg tror ikke at en mer fleksibel håndtering ville ha fått
store økonomiske konsekvenser for samfunnet.
Synes statsråden det er rimelig at vi
her får et mer utfyllende lovverk?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg
antar at spørreren er nokså konkret kjent med dette tilfellet, og jeg
bestrider ikke at både spørreren og vedkommende som er rammet, synes dette
er en regel som fungerer urettferdig. Så dette får man se på.
Vi hadde i prinsippet noen tilsvarende
ordninger for en del år siden, som bl.a. undertegnede kom borti - en svær
bedrift som hadde såkalt fire dagers uke. Da hadde vi en ordning hvor
staten betalte den femte dagen. - Og jeg sa da jeg kom til den bedriften, at
det må jo være fælt å gå fire dagers uke! Nei, se åssen det ser ut her, sa
folk, det er klart at det er en fordel å bare jobbe fire dager her og få
staten til å betale den femte! - Det virket ikke akkurat ansporende til å få
hele « butikken » i arbeid igjen, så det er også den type vurderinger som er
inne i bildet. Og når den type vurderinger kan gi seg utslag som dette, må
vi se skikkelig på regelverket sånn at det ikke får utilsiktede virkninger.