Stortinget - Møte onsdag den 24. mai 1995

Dato: 24.05.1995

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 2

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren som jeg forstår vil bli besvart av miljøvernministeren:

NN ble permittert fra sin jobb på grunn av arbeidsgivers sykdom. NN fikk utbetalt arbeidsledighetstrygd. Arbeidsgiver kommer tilbake, men etter medisinsk pålegg bare i halv dag. NN trer inn i sin gamle jobb, men i halv stilling, og får ikke utbetalt arbeidsledighetstrygd tilsvarende halv jobb.

Mener statsråden dette er i samsvar med folketrygdloven?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Ifølge folketrygdloven § 4-5 a) kan departementet fastsette « nærmere regler om og i hvilken utstrekning dagpenger skal kunne utbetales til personer som er permittert under driftsinnskrenkninger eller driftsstans ».

I departementets forskrifter om dagpenger sies det i § 7-6:

« For å ha rett til avkortet stønad under delvis permittering, må inntekten være redusert og reduksjonen i vanlig arbeidstid må være minst 40 prosent pr uke.
Permittering deler av dager regnes ikke med, unntatt i tilfeller hvor en hel dags permittering avbrytes av et oppdrag. »

På bakgrunn av de opplysninger som fremkommer i spørsmålet, antar jeg at årsaken til at NN ikke får dagpenger, er at hun eller han er permittert deler av dager. Hadde den permitterte f.eks. vært permittert minst to hele dager pr. uke, ville vedkommende oppfylt vilkårene for dagpenger. Dersom permitteringen gjennomføres slik at vedkommende isteden permitteres en viss tid hver dag, får vedkommende ikke dagpenger.

Regelverket for dagpenger under permittering kan virke komplisert. Begrunnelsen for at det ikke skal utbetales dagpenger når det permitteres deler av dager, er at en vil unngå at arbeidsgivere regelmessig permitterer de ansatte på tider av dagen da det er lite å gjøre. Med et slikt permitteringsmønster framstår dagpenger mer som en lønnssubsidie enn som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Videre vil dagpengemottakeren som er permittert deler av dager, ofte være lite interessert i og vanskelig å formidle til annet arbeid - dette bl.a. fordi deres arbeidsforhold bare er midlertidig suspendert, og fordi de har både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når årsaken til permitteringen ikke lenger foreligger.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som ikke var overraskende.

I matematikken heter det at faktorenes orden er likegyldig - resultatet blir det samme. For den uheldig stilte arbeidstakeren som jeg viser til i mitt spørsmål, blir ikke resultatet det samme - uavhengig av hvordan hun organiserer sin arbeidstid. Hadde hun hatt mulighet til å fordele sine arbeidstimer på færre dager i uka, ville hun, som statsråden sa i sitt svar, vært berettiget til arbeidsledighetstrygd. Forhold hun ikke rår over, gjør at hennes arbeidstid er fordelt over hele uka, med de konsekvenser at hun taper arbeidsledighetstrygd for den resterende halve jobben hun fremdeles er permittert fra.

Synes statsråden at dette er rettferdig?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg vet ikke om det er av helt avgjørende interesse hvorvidt jeg synes dette er rettferdig eller ikke. Det jeg har sitert, er faktisk lovens bestemmelser og reglene slik de er - og slik de også er vedtatt av Stortinget. Men jeg har jo selvfølgelig forståelse for at den situasjonen som vedkommende er kommet i, oppleves som urettferdig. På den annen side tror jeg det også er viktig at vi forstår resonnementet som ligger bak gjeldende regelverk, at det å ha lønn den ene halvparten av dagen og trygd den andre, i seg selv kan virke passiviserende i forhold til å gå aktivt inn for å skaffe seg arbeid for hele dagen. Dette er selvfølgelig veldig individuelt, men det er gjort erfaringer som bekrefter at det er grunn til å ha oppmerksomheten rettet mot slike forhold.

Det som spørreren her har tatt opp, og spørrerens kommentarer til svaret, blir selvfølgelig forelagt kommunalministeren, slik at han kan foreta nærmere vurderinger av problemstillingen på nytt.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret, og jeg må si: Jeg synes det er av interesse å få vite om statsråden synes dette er rettferdig.

Som enkeltmennesker skal vi ta standpunkt til det lovverket vi har, og som enkeltmennesker kan vi gjøre noe for å endre det. Dess flere som synes at noe ikke er helt bra, dess større sjanse er det for at det kan bli bedre. Paragrafene skal regulere samfunnet til beste for alle, og disse paragrafene omhandler forhold med betydning for enkeltmennesker, og de tolkes av enkeltmennesker. Og hvis det ikke er mulighet for en saksbehandler ifølge lovverket å vurdere en konkret sak og utvise skjønn, som i dette tilfellet, da mener jeg at vi har avdekket et hull i lovverket som sannsynligvis rammer noen få, med trasige konsekvenser for dem. Men jeg tror ikke at en mer fleksibel håndtering ville ha fått store økonomiske konsekvenser for samfunnet.

Synes statsråden det er rimelig at vi her får et mer utfyllende lovverk?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg antar at spørreren er nokså konkret kjent med dette tilfellet, og jeg bestrider ikke at både spørreren og vedkommende som er rammet, synes dette er en regel som fungerer urettferdig. Så dette får man se på.

Vi hadde i prinsippet noen tilsvarende ordninger for en del år siden, som bl.a. undertegnede kom borti - en svær bedrift som hadde såkalt fire dagers uke. Da hadde vi en ordning hvor staten betalte den femte dagen. - Og jeg sa da jeg kom til den bedriften, at det må jo være fælt å gå fire dagers uke! Nei, se åssen det ser ut her, sa folk, det er klart at det er en fordel å bare jobbe fire dager her og få staten til å betale den femte! - Det virket ikke akkurat ansporende til å få hele « butikken » i arbeid igjen, så det er også den type vurderinger som er inne i bildet. Og når den type vurderinger kan gi seg utslag som dette, må vi se skikkelig på regelverket sånn at det ikke får utilsiktede virkninger.