Stortinget - Møte onsdag den 31. mai 1995

Dato: 31.05.1995

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 10

Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

En særlig kvalitet ved Norge er allmennhetens muligheter til å ferdes i naturen. En økende kommersialisering av friluftslivet kan føre til at allmennhetens rettigheter blir innskrenket. I Hurdalssjøen i Akershus, hvor allmennheten fra urgamle tider bl.a. har kunnet utøve fritt fiske, forsøker grunneiere nå å stoppe disse rettighetene.

Hva kan miljøvernministeren gjøre for å sikre allmennhetens rettigheter?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg er kjent med at de private rettighetsforholdene omkring fisket i Hurdalssjøen for tiden er under behandling av domstolene. I en slik situasjon verken kan eller bør Miljøverndepartementet gjøre noe for å påvirke utfallet av denne saken.

Rent generelt vil jeg imidlertid opplyse at den nye loven om laksefisk og innlandsfisk legger opp til at fiskeressursene skal nyttes til beste for både rettighetshavere og fritidsfiskere. Blant annet pålegger loven rettighetshaverne å gå sammen om felles organisering og drift der utnyttelsen av fiskeressursene tilsier det. Fiskeforvaltningen skal også, først og fremst gjennom frivillige ordninger, søke å tilrettelegge for best mulig tilbud om fiske til allmennheten. Loven gir i tillegg mulighet til å pålegge salg av fiskekort når allmennheten ikke har rimelig adgang til fiske.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg skjønner selvfølgelig at departementet ikke kan gripe inn i selve saken.

En del av problemet når det gjelder Hurdalssjøen, er at allmennhetens interesser til nå ikke er godt nok ivaretatt, men overlatt til en lokal forening, Foreningen for fritt fiske i Hurdalssjøen. Denne foreningen, som har som oppgave å fremme allmennhetens interesser, som er stadfestet i en dom fra 1862, har svært små økonomiske midler til å føre denne kampen. Det er viktig at foreningen får økonomi til å føre saken.

Hvilke muligheter finnes det for å sette allmennhetens representanter, representert ved denne foreningen, i stand til å føre saken sin?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det siste var et spørsmål som jeg har litt problemer med å svare på, om hvilke muligheter denne foreningen har til å få dekket kostnadene ved en slik rettssak. Jeg tror ikke at miljøvernmyndighetene kan gi økonomiske ressurser til føring av en slik rettssak. Det tror jeg ikke, men jeg tar et visst forbehold. Det er dessuten en rettssak som er i gang.

Hvilke andre muligheter som finnes, vet jeg heller ikke. Men jeg vet at en organisasjon som Norges Jeger- og Fiskerforbund har vært aktiv i slike saker. Men i hvilken utstrekning det kan være aktuelt i dette tilfellet, vet jeg ikke.

Så det blir ikke mye trøst å få herfra med hensyn til hvem som i tilfelle skal være med og dekke disse kostnadene.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for svaret, og håper at han kanskje kan undersøke litt om hvilke muligheter som finnes. Her foregår det en kamp, små mot noen store, og den kampen er veldig ulik - og det dreier seg om allmennhetens rettigheter.

Det er bare fem store sjøer i Norge som har et fritt midtparti i dag. I nordisk sammenheng er dette svært lite. Hurdalssjøen er en av dem, Mjøsa er en annen. I Mjøsa har grunneierne startet den samme prosessen som i Hurdalssjøen om å begrense det frie fisket i sjøen. Mener statsråden det er en riktig utvikling at allmennhetens rettigheter begrenses på denne måten?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg tror Spørretimen er lite egnet til å gå inn i dybden av disse sakene, men Stortinget vil i den nærmeste tid diskutere spørsmål som har klar relevans til de problemstillinger som er tatt opp her.

Det representanten Dørum sier i sitt siste spørsmål, er noe av det jeg er særdeles opptatt av, fordi vi etter hvert som tiden går, ser en økende kommersialisering av disse « fritidsrettigheter », som jeg nesten vil kalle det. Det er flere som etterspør den type goder, og hvis markedet skal regulere det, blir det bare de som har mest penger, som kommer til. Det vil i det lange løp tilsi at vi står foran en systematisk undergraving av det som vi til nå har kalt allmennhetens rettigheter og muligheter. Dette må vi se på, og vurdere seriøst og skikkelig hvordan vi skal skape den rette balansen mellom de interesser som rettighetshaverne har, og de interesser som allmennheten har.