Hallgrim Berg (H): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til den vørde kulturministeren:

Dei første rockemillionane legg på seg. Gjennom kritiske reportasjar i Klassekampen går det fram at rockarane i og nær regjeringspartiet legg opp til ein « infrastruktur » for rock landet rundt som skal utløysa 300 mill. kroner i statstilskott.

Korleis vurderer statsråden dette?

Statsråd Åse Kleveland: I statsbudsjettet for 1995 gikk et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, alle bortsett fra Høyres og Fremskrittspartiets representanter, inn for en økning av tilskuddet til rock med 2 mill. kr. Dette gir et samlet statstilskudd til rock på rundt 17 mill. kr. Komiteen hadde registrert behovet for ikke-kommersielle fremførings- og øvingslokaler som er tilpasset denne spesielle sjangerens behov, og økningen ble gitt for å støtte et initiativ fra Samlet Norsk Rock om å arbeide for etablering av en turnérute i Norge, det såkalte Norgesnettet.

Det legges opp til etablering av spillesteder i nært samarbeid med lokale myndigheter på egnede steder rundt i landet. Det er ønskelig med en kombinasjon av øvings- og fremføringslokaler som kan fungere som forankringspunkter for rockmiljøene.

Målet for 1995 er å satse på et lite antall prøveprosjekt hvor forutsetningene allerede ligger til rette, og å bruke disse som mal for senere prosjekter. Det er også en forutsetning at man tar kontakt med andre musikkmiljøer, slik som jazz, for å se på et eventuelt samarbeid lokalt. Man vil videre forsøke å koble virksomheten opp til musikkverkstedordningen for en bedre samlet ressursutnyttelse. Utrednings- og planleggingsarbeidet i forbindelse med denne etableringen er allerede i gang.

Kulturdepartementet har i møter med Samlet Norsk Rock understreket at man i tillegg til utredningsarbeidet, må få etablert noen spillesteder i 1995. Det forutsettes videre at driften av Norgesnettet ikke skal være betinget av ytterligere statstilskudd i fremtiden, men at den videre virksomhet må være et lokalt ansvar. Jeg kan derfor forsikre at det ikke har vært og ikke på noe tidspunkt vil være aktuelt for departementet å bevilge beløp i den størrelsesorden som her er blitt antydet, til en infrastruktur for norsk rock.

Jorunn Ringstad: hadde her teke over presidentplassen.

Hallgrim Berg (H): Det er mange rundt om i landet som undrar seg over kvifor den største kommersielle kulturindustrien i verda - rock- og popmusikk - skal stimulerast ytterlegare i bygd og by gjennom dei avgrensa midlane som er på offentlege budsjett, til fortrengsel for andre kulturoppgåver som verkeleg treng det.

Eg vil gjerne spørja statsråden om ho verkeleg meiner det er slik at det ikkje finst spelestader for dei forskjellige musikksjangrane me har i landet i dag? Er det noko det etter mitt syn er nok av, så er det anlegg, scener, spelestader og diverse lokalitetar som det kan utøvast alle typar musikk i. Det er ikkje det som er problemet.

Eg er glad for å høyra at statsråden ikkje vil slutta seg til desse fantasiane om 300 mill. kr som Samlet Norsk Rock har gått inn for, men eg vil gjerne høyra kva storleik, kva titals millionar, det er snakk om at statsråden kan akseptera til desse formåla.

Statsråd Åse Kleveland: Rock som musikksjanger er en meget bred musikksjanger. Den favner over mye, og den bedrives på et profesjonelt nivå, men ikke minst er det en av de musikkformer som veldig mange unge i landet utøver. Det er - jeg beklager å måtte være uenig med representanten Hallgrim Berg - helt åpenbart at det veldig mange steder i Norge mangler spillesteder og øvingslokaler for utøving av rock. Det er ikke en plagsomt lavmælt musikkform, og dermed er det ikke minst behov for lydisolering og for å skaffe spesielle lokaler som den kan bedrives i. En stor del av de pengene vi her taler om, går nettopp til tiltak som barn og unge har glede av, og er dermed også en del av Regjeringens kultursatsing i forhold til barn og unge.

Når det gjelder tall for den videre utvikling av en infrastruktur for norsk rock, gjentar jeg det jeg sa i første runde, at der har vi presisert at det utover det som er gitt nå, må være organisasjonens ansvar.

Hallgrim Berg (H): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg går då ut frå at hovudtalsmann for Samlet Norsk Rock ikkje vil få støtte til å få utløyst 300 mill. kr i statsstøtte, slik han har sagt bl.a. i avisene.

Det er ei anna side ved dette som eg vil statsråden skal kommentera, og det er den forskjellsbehandlinga som det blir lagt opp til overfor andre musikkformer. Eg tenkjer på dei mange tusen som syng i kor, som spelar i korps og som driv med gammaldans, country, gospel, visesong og salmesong landet rundt. Kvifor skal desse ikkje nyte godt av dei same romslege offentlege midlane som dei som tilfeldigvis har slått seg på denne musikksjangeren som heiter pop eller rock? Det kan jo ikkje bli slik at ein skal kunna få midlar til å øve på ei musikkform og ikkje på andre. Alle dei som spelar trekkspel på hytta eller piano heime i stova, ville jo då etter kvart kunna ettersenda rekning til staten, dersom det er slik at rockarane skal få høve til støtte for å øve.

Statsråd Åse Kleveland: Jeg syns det er viktig å understreke at de midlene som bevilges til rock, ikke går til å betale ungdom som spiller rock for å øve. De går til å legge til rette lokaliteter hvor de kan øve og spille. De går til en organisatorisk infrastruktur, slik at man skal kunne få til turneer med først og fremst norske band og musikere. Og det går til å gi de profesjonelle musikerne innenfor denne genren muligheter til å presentere seg utenlands.

Det er for øvrig store økonomiske beløp på statsbudsjettet som går nettopp til presentasjon av andre musikkformer her hjemme. Slik sett er det ingen forskjell. Det som er forskjellen i lokalmiljøet, er at denne musikkformen i stor grad krever spesiell tilrettelegging for utøvelsen i forhold til kor og korps o.a., hvor vi støtter med statlige bidrag til lokale og regionale kulturhus.