Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille utenriksministeren følgende spørsmål:

Det hevdes at FN-styrker var vitne til grove overgrep og drap på sivile under den serbiske okkupasjonen av Srebreniza. Det hevdes også at FN-styrkene lot være å gripe inn og at dette seinere er forsøkt holdt hemmelig.

Hva vil utenriksministeren gjøre for å sørge for at dette blir etterforsket slik at tilliten til FN kan styrkes?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Alt innsamlet materiale om overgrepene i Srebrenica er oversendt til Det internasjonale krigsforbrytertribunalet i Haag, FNs menneskerettskommisjon i Genève og det internasjonale Røde Kors. Materialet er nå blitt supplert med detaljerte øyevitnerapporter fra nederlandske soldater som under trussel av artilleri ble hindret fra å gripe inn mot overgrepene. Fra norsk side vil vi aktivt følge den videre behandling av saken. Det er viktig å få full klarhet i det som skjedde, og få de skyldige stilt til ansvar.

Når det gjelder spørsmål om hvordan FN-styrker kan settes bedre i stand til å hindre grove overgrep i konfliktsituasjoner, vil erfaringene fra det tidligere Jugoslavia, som dem det er referert til av representanten Solheim, veie tungt i utformingen av framtidige FN-mandat i området.

Erik Solheim (SV): Jeg vil takke utenriksministeren for svaret.

Det er for så vidt positivt at Det internasjonale krigsforbrytertribunalet i Haag, FNs menneskerettskommisjon og det internasjonale Røde Kors går igjennom det materialet som foreligger fra Srebrenica, men spørsmålet er om Norge, som en viktig deltaker i FN-styrken i det tidligere Jugoslavia, burde ta initiativ til en egen undersøkelse av disse forholdene i FN-regi. Dette dreier seg i veldig stor grad om FNs langsiktige tillit. Hvis konklusjonen på det som skjer i det tidligere Jugoslavia, blir at grove overgrep kan foregå med FN-styrker til stede, er det fundamentalt ødeleggende for FNs tillit i senere konfliktsituasjoner og også i det videre arbeidet i det tidligere Jugoslavia.

Det er også fra dansk hold meldt om overgrep - om ikke så grove, så iallfall alvorlige tilfeller - også i Krajina. Mitt spørsmål er om Norge, som viktig deltaker i FN-styrken, vil ta initiativ til at FN undersøker dette, slik at tilliten til FN kan gjenopprettes.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er selvfølgelig alltid hyggelig å være raskt ute med egne norske initiativ, men i denne situasjonen tror jeg det blir smør på flesk. Det er allerede under full opprulling en gjennomgang av dette i FN-systemet med henvisning til bl.a. de episoder som representanten Solheim viser til. Det er med andre ord etter mitt skjønn ikke påkrevd med et nytt initiativ, men med en effektiv oppfølging av det arbeidet jeg her viser til.

Jeg vil samtidig si at når det reises til dels berettiget kritikk mot manglende inngripen fra FN-styrkenes side i sin alminnelighet, ikke bare i Srebrenica, så har det sammenheng med den vanskelige situasjon som FNs generalsekretær og FNs styrker er blitt satt i. Det er ikke alltid samsvar mellom mandat og oppgaver slik de defineres av Sikkerhetsrådet, og medlemslandenes evne til å stille styrker og utstyr i samsvar med mandatet.

Jeg vil bare nevne at i Srebrenica var det 350 lett bevæpnede soldater som skulle forsvare et stort geografisk område med en befolkning på hele 42.000 mennesker. Og uansett hva som står i mandatet, så sier det seg selv at det er en ganske umulig oppgave.

Erik Solheim (SV): Utenriksministeren og jeg deler fullt ut bekymringen for FNs uhyre vanskelige oppgave, for manglende ressurser og for det enorme misforholdet det er mellom den oppgaven FN har i det tidligere Jugoslavia, og de ressursene som er stilt til rådighet. Det er også klart at den styrken som var i Srebrenica, var i en vanskelig situasjon. Men: De påstandene som er satt fram om hva som skjedde i Srebrenica, er uhyre alvorlige. Og de er mer alvorlige enn at det bare dreier seg om det som skjedde, for påstanden går også ut på at FN-apparatet forsøkte å dekke over det som skjedde i Srebrenica. Da er man inne på et meget alvorlig spor, og Norge må ha et eget og særlig ansvar i denne situasjonen. Vi er ikke et tilfeldig land i forhold til tidligere Jugoslavia, men en betydelig bidragsyter til den FN-styrken som det nå er kommet alvorlige anklager mot.

Jeg vil fastholde at Norge bør ta et eget initiativ. Hvis det ikke gjøres, vil jeg be om at Utenriksdepartementet så snart det foreligger noe fra de instansene som nå ser på dette, sørger for at det materialet blir gjort skikkelig kjent i Norge, slik at vi får muligheten til å følge det opp ytterligere på det tidspunktet.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det siste skal vi absolutt medvirke til, og jeg må presisere: Jeg er ikke imot et eget norsk initiativ. Jeg vil at det engasjementet vi vet vi har både i Norge, i Sverige og i mange av de tunge bidragsytende land i FN-systemet, nettopp med basis i de episodene representanten viser til, det skal vi nå samordne, og vi skal sørge for at det bringer fram et mest mulig vellykket resultat.

Jeg vil nødig stille meg i den situasjon at mine kolleger, ikke minst i Norden, men også i verden for øvrig, føler at vi finner opp det kruttet som de og vi har funnet opp i fellesskap. Vi har behov for en gjennomgang i fellesskap, og denne gjennomgangen er nå i full gang. Det er sånn sett unødvendig med et eget norsk initiativ. Det er mitt hovedanliggende.

Presidenten: Spørsmål 2 vil bli svara på føre spørsmål 16.