Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til sosialministeren:
Fritt tannlegevalg gjelder alle utenom
lovbestemte prioriterte grupper. Bergen kommune har bestemt at
sosialhjelpsmottakere henvises til den offentlige tannhelsetjenesten for
undersøkelse og kostnadsoverslag. Deretter er det fritt tannlegevalg.
Fordi behandlende tannlege har ansvaret for behandlingen og følger av denne,
må pasienten ofte undersøkes på nytt.
Mener statsråden det er kommunens
ansvar å honorere en slik ny undersøkelse hvis sosialklienten ønsker
behandling hos privat tannlege?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Bergen
kommune har inngått en avtale med de offentlige tannklinikker i Bergen om
tannbehandling for sosialhjelpsmottakere. Avtalen innebærer at Bergen
kommune henviser personer som søker om sosial stønad til tannbehandling, til
de offentlige tannklinikker i Bergen. De vil her bli undersøkt, og det vil
bli utarbeidet et kostnadsoverslag for den behandling som anses nødvendig.
Etter at kostnadsoverslaget er utarbeidet, kan sosialhjelpsmottakeren velge
om han eller hun ønsker å få utført selve behandlingen ved den offentlige
tannklinikken. Kommunen antar at for de aller fleste vil også selve
behandlingen bli utført ved den klinikken som foretar undersøkelsen og
kostnadsoverslaget. For de sosialhjelpsmottakere som av ulike årsaker
ønsker å få utført behandling hos en privatpraktiserende tannlege, vil
kostnadsoverslaget fra den offentlige tannklinikken danne grunnlaget for
sosialkontorets vedtak om stønad til behandlingen.
Fylkestannlegen/overtannlegene vil kunne overprøve kostnadsoverslag etter
anmodning fra sosialkontoret.
Bergen kommunes intensjon med avtalen
er tosidig, idet den vil sikre kommunens sosialhjelpsmottakere
kvalitetsmessig god og tilgjengelig tannbehandling, samtidig som den vil
innebære økonomiske besparelser for kommunen. Fylkestannlegen i Hordaland
har anslått en innsparingsmulighet for Bergen kommune på ca. 1 mill. kr ved
ordningen. Fylkestannlegen anser den tannbehandlingen som kan tilbys, å
være av en fullt ut tilfredsstillende kvalitet.
Prinsippet om det frie tannlegevalg er
ikke nedfelt i tannhelsetjenesteloven. Den ordningen Bergen kommune har
innført, vil innebære en formell, men neppe særlig reell begrensning i
valgfrihet. Jeg viser til at ordningen omfatter ca. 60 tannleger i Bergen
ved i alt 34 tannklinikker. Når sosialhjelpsmottakeren av spesielle grunner
ønsker å få utført selve behandlingen hos en annen tannlege, f.eks. på
grunnlag av et langvarig pasientforhold eller en spesiell fagkunnskap hos
denne tannlegen, vil det være fullt mulig innenfor ordningen. Dekning av
eventuelle merutgifter dette kan medføre, eksempelvis ytterligere
undersøkelser, må vurderes konkret av sosialkontoret i hvert enkelt
tilfelle.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Hvis jeg oppfattet det riktig, var det en åpning her
for at tannlegene kan få undersøkelsen honorert i spesielle tilfeller når
klienten ønsker å gå til privatpraktiserende tannlege, i og med at det er
den enkelte tannlege som selv står ansvarlig for behandlingen, og det vil
være et visst behov for å gjøre en undersøkelse innenfor visse rammer som er
annerledes enn den som er gjort i den offentlige tannhelsetjenesten. Så jeg
regner med at jeg har forstått dette riktig.
Det har kommet mange reaksjoner fra de
privatpraktiserende tannlegene i Bergen på den ordningen som blir
praktisert. Det er også andre ting: De privatpraktiserende tannlegene får
ikke greie på hvilke laboratorier som benyttes. Det er ofte utenlandske
lavprislaboratorier, og det er jo greit nok hvis de kan konkurrere på pris
og kvalitet. Men tannlegene får ingen informasjon om dette, og syns det er
vanskelig. Mener statsråden det er forsvarlig at privatpraktiserende
tannleger faktisk blir diktert hvilke laboratorier de skal bruke, uten å
vite mer om materialer og forhold rundt fremstillingen?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg må
først få lov til å understreke - som jeg sa i mitt første svar - at både
fylkestannlegen og for så vidt også departementet har vurdert det slik at
denne avtalen absolutt gir dem som skal ha tannbehandling, en fullgod
behandling. Og det er det vesentlig å understreke.
Jeg vil også understreke at
spørsmålsstilleren har oppfattet svaret mitt rett. Jeg har sagt at i
enkelte tilfeller vil det være slik at en pasient har et spesielt ønske om
og behov for å få utført behandlingen hos en annen tannlege enn dem som
inngår i avtalen, og det vil det også være åpning for innenfor denne
avtalen.
Når det gjelder spørsmålet som går på
de privatpraktiserende tannlegenes tilgang til opplysninger og begrensninger
i forhold til bruk av f.eks. laboratorier, vil jeg vise til at også de
sidene er vurdert av fylkestannlegen i henhold til denne avtalen, og er ikke
funnet problematiske i så måte.
Øystein Hedstrøm:
Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret. Det gjør meg noe betenkt, for det er som
sagt levende mennesker tannlegene har til behandling. I en del tilfelle kan
det være behov for mer informasjon om materialvalg, tekniske egenskaper osv.
Jeg føler derfor at det er et handikap for de privatpraktiserende tannleger
at de ikke får den nødvendige informasjon på dette område, jeg tenker særlig
på hvis det skulle inntreffe en klagesak. I enkelte tilfelle vil jeg
kanskje anbefale privatpraktiserende tannleger ikke å behandle
sosialklienter på grunn av at de kan råke ille ut i en klagesak.
Mener statsråden at slike bestemmelser
er forenlige med prinsippet om fritt tannlegevalg og faglig integritet?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Begrepet
fritt tannlegevalg er ikke nedfelt i selve loven om tannhelsetjenester, men
i forarbeidene til loven er begrepet fritt tannlegevalg brukt som
hovedprinsipp. Både fylkestannlegens og departementets vurdering av den
avtale Bergen kommune har inngått med de offentlige tannklinikkene,
innebærer at de reelle begrensninger som gjøres, er så små at de absolutt er
forenlige med begrepet fritt tannlegevalg som hovedprinsipp, ikke minst ut
fra det jeg allerede har presisert om enkeltpersoners anledning til å få
behandling utover det som ligger i avtalen.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1
ferdighandsama.