Erling Folkvord (RV):
« Den singalesiske
regjeringa på Sri Lanka utøver massive overgrep mot den tamilske nasjonen.
Hundre tusener sivile er drevet på flukt, og regjeringa hindrer effektiv
nødhjelp.
Hva vil utenriksministeren gjøre for å
påvirke den singalesiske regjeringa til å la hjelpeorganisasjoner og FNs
høykommissær for flyktninger få adgang til områdene hvor flyktningene nå
lever i den største elendighet? »
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Myndighetene på Sri Lanka har nå gått med på at nødhjelpsorganisasjonene
skal få fortsette sitt hjelpearbeid i landet. Under de vanskelige
forholdene har myndighetene ønsket at alt nødhjelpsarbeid på Jaffna-halvøya
skal gå gjennom Den internasjonale Røde Kors-Komité. Myndighetene har
garantert komiteen sikker adgang til Jaffna-halvøya med mat, medisiner og
nødvendig utstyr. Jeg tror likevel realistisk bedømt at selve den militære
utvikling i området vil være utslagsgivende for hvor langt denne garantien
innfris.
Regjeringen vil følge nøye hele
utviklingen og er innstilt på å bidra med nødhjelp og gjøre det vi kan for
en fredelig løsning på konflikten og stans i menneskerettighetsbruddene.
Etter våpenhvileavtalen tidligere i år sendte Norge som kjent to
observatører til Colombo, men alle observatører ble trukket tilbake etter at
krigshandlingene var gjenopptatt. Norges humanitære flyktninghjelp til Sri
Lanka vil i inneværende år komme opp i over 10 mill. kr. Hjelpen
kanaliseres gjennom norske hjelpeorganisasjoner og Den internasjonale Røde
Kors-Komité.
Erling Folkvord (RV):
Vi veit at
Regjeringa si linje er å hjelpe flyktningane der dei er. Derfor må vi kunne
vente at det blir ein kraftig norsk innsats på det feltet. Men eg synest
også utanriksministeren sitt svar inviterer til å sjå heile Noregs
engasjement i forhold til Sri Lanka i samanheng. Eg la merke til at Sri
Lankas president den 30. april 1995 sa følgjande til indisk presse - omsett
til norsk:
For
å nedkjempe LTTE må man iverksette et massivt angrep som vil bety store tap av
tamilske sivile og stedet Jaffna vil bli utslettet.
Nokre få veker etterpå løyvde den
såkalla Parisklubben, der Noreg er medlem, 5 milliardar kr til regjeringa på
Sri Lanka. Det eg lurer på, er om utanriksministeren synest det no er på
tide å starte ein debatt om å revurdere norsk bistandspolitikk også overfor
Sri Lanka.
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Det
skjer ofte dramatiske enkeltbegivenheter på Sri Lanka som i seg selv
selvsagt gjør at en må ha alle spørsmål av det slaget som representanten
Folkvord nevner, til en løpende vurdering. Men samtidig skal vi være klar
over at norsk bistandspolitikk overfor Sri Lanka ikke går ut på å hjelpe
regjeringen eller et øvre sjikt i samfunnet på Sri Lanka. Det er en
bistandspolitikk som skal komme den fattige del av befolkningen til del. Og
i den grad en i lys av begivenheter skulle revurdere norsk bistandspolitikk
som ledd i en slags politisk reaksjon, er det ikke sikkert at det først og
fremst rammer myndighetene, det kan komme til å ramme de brede lag av
folket, som en forsøker å hjelpe.
Norge har gjennom flere år hatt
løpende kontakt med partene med sikte på å fremme en fredsprosess. Vi
framsatte et tilbud for noen år siden overfor både myndighetene og LTTE, og
vi har tatt flere initiativer, men oppfølgingen av det krever velvilje fra
begge parters side, og en slik velvilje har det til nå ikke vært.
Erling Folkvord (RV):
Mi oppfatning er
at dette ikkje berre er « dramatiske enkeltbegivenheter ». I budsjettframlegget
for 1996 frå Utanriksdepartementet står det bl.a.:
Den
nåværende regjering har lagt demokratisk utvikling og styrking av menneskerettigheter
inn som viktige deler av sitt politiske manifest.
Det budsjettforslaget vart framlagt
meir enn fem månader etter den utsegna eg siterte frå presidenten på Sri
Lanka.
Mi oppfatning er vidare at den norske
bistanden til Sri Lanka ikkje er nøytral. Eg trur at kanaliseringa her i
veldig stor grad er bestemt av dei etniske forholda og slik sett verkar
negativt i den noverande konflikten, og at ei vidareføring av den
bistandspolitikken Noreg hittil har ført, vil auke regimet sitt
krigspotensial overfor den tamilske befolkninga og LTTE, og det vil vere
negativt. Derfor bør den politikken endrast.
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Det
er åpenbart at menneskerettighetssituasjonen på Sri Lanka er blitt tatt opp
fra Norges side både bilateralt i forbindelse med landprogramdrøftinger og i
internasjonale fora så vel på giverlandsmøter i regi av Verdensbanken som i
FNs menneskerettighetskommisjon - for å nevne to av de viktigste organene.
Vi vil selvsagt ikke ta uttalelser fra
regjeringshold på Sri Lanka for god fisk. Det er praksis som viser i
hvilken grad en lever opp til de forpliktelser en har påtatt seg i
offisielle erklæringer og regjeringsdokumenter. Men det er likevel vårt
grunnleggende syn at vi bør være inkluderende - vi bør sørge for å nå fram
til alle. Det er selvsagt ikke slik at det bare er tamiler som er ille ute
å kjøre sosialt og økonomisk på Sri Lanka, det gjelder også andre deler av
befolkningen. Og framfor å bruke bistanden som kort i et politisk spill er
det den norske linje å forsøke å nå fram til alle som har behov for bistand
og hjelp.
Presidenten: Spørjetimen er dermed
omme.