Spørsmål 1
Dag C Weberg (H):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til den ærede samferdselsminister:
Anser samferdselsministeren at det er
samsvar mellom foreslåtte erstatningsbeløp og de avståelser av
landbruksareal og gårdsanlegg som følger av Gardermo-utbyggingen?
Statsråd Kjell Opseth:
Erstatningane
for landbruksareal og gardsanlegg på Gardermoen blir fastsette av
domstolane. Domstolen si avgjerd er ikkje rettskraftig, då det no er bedt
om overskjøn. Eg finn det ikkje rett å uttale meg om ei sak som er til
avgjerd hos domstolane.
Når rettskraftig skjønsavgjerd ligg
føre, er saka endeleg avgjord. Eg forventar at erstatningsbeløpet då etter
domstolens meining vil vere i samsvar med verdien av det som er avstått.
Dag C Weberg (H):
Jeg takker
statsråden for svaret, som for så vidt var hva man kunne forvente på dette
tidspunkt. Jeg er selvsagt klar over at nettopp fordi hele dette skjønnet
er inne i prosesser som ennå ikke er avsluttet, foreligger det heller ingen
endelig avgjort pris for det som nå skal avstås. Når jeg tar opp saken, er
det fordi det kan tyde på at det er i ferd med å bli en slags
rettsforståelse som innebærer at man fjerner seg fra det som var Stortingets
forutsetning da man opprinnelig behandlet oreigningsloven. Hovedregelen har
vært at den som blir utsatt for en slik statlig ekspropriasjon, skal få en
erstatning som tilsvarer gjenkjøp av tilsvarende arealer. Det er klart at
med en del av de priser som nå er nevnt, vil det ikke være mulig å gå til
gjenkjøp av tilsvarende arealer. Jeg vet ikke om statsråden ser det som
riktig at dette prinsipp fortsatt skal etterleves også når det endelige
skjønn foreligger.
Statsråd Kjell Opseth:
Eg vil berre
gjenta det eg sa i mitt hovudsvar, at eg ikkje vil uttale meg om ei sak som
er til handsaming hos domstolen - og det trur eg representanten Weberg har
stor forståing for.
Dag C Weberg (H):
Nei, jeg har også
gitt uttrykk for at jeg har forståelse for at statsråden ikke vil gå inn i
den konkrete saken. Men det jeg spurte om, var om statsråden fortsatt ser
det som et viktig prinsipp at man i slike saker sørger for at de som blir
utsatt for ekspropriasjon, blir holdt skadesløse ved at de får en erstatning
som til sjuende og sist gjør det mulig for dem å erverve tilsvarende
arealer. Det var det spørsmålet gikk på på et rent prinsipielt grunnlag.
Det gjelder enhver sak og ikke spesifikt Gardermo-saken.