Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til landbruksministeren:
Villsvinprodusent Tore Kristoffersen
må betale omsetningsavgift for villsvin selv om intet er nevnt om villsvin i
omsetningsloven. I rundskriv M-58/95 fra Landbruksdepartementet er det
etter viltloven ikke lovlig å drive svineproduksjon basert på villsvin her i
landet.
Hvordan vil statsråden forklare at
produsenten må betale omsetningsavgift for villsvin departementet mener han
ikke har lov til å ha?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Av viltloven
går det fram at det uten direktoratets samtykke er forbudt å innføre eller
sette ut viltarter som ikke fra før forekommer i distriktet. Med utsetting
menes her også oppdrett av vilt i fangenskap.
Villsvin er å betrakte som vilt og er
dermed Miljøverndepartementets ansvarsområde. I og med at det ikke er
fattet noe vedtak om unntak fra disse bestemmelser når det gjelder villsvin,
er det i henhold til viltloven forbudt å drive oppdrett av villsvin.
Landbruksdepartementet har i
forskrifter om produksjonstillegg i jordbruket presisert at all produksjon
skal være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om jordbruksdrift. I
samsvar med dette har Landbruksdepartementet ikke funnet det riktig å
stimulere til en driftsform som ikke er i samsvar med viltloven. Det blir
derfor ikke utbetalt produksjonstillegg for oppdrett av villsvin.
Inntil villsvinproduksjonen i Norge
faktisk er avviklet har Landbruksdepartementet lagt til grunn at ordlyden
« flesk » i omsetningsloven § 5 annet ledd dekker alle typer svin som finnes i
Norge, både hybrider og ren rase. Omsetningslovens og omsetningsavgiftens
formål er som kjent å regulere markedet for jordbruksvarer.
I tråd med dette fant departementet
ikke grunnlag for å skille kjøtt av villsvin, eller krysninger med villsvin,
fra kjøtt av vanlig svin - så lenge produksjonen inngår i ordinært
husdyrhold.
Det ville således være en urimelig
situasjon og en premiering av uønsket produksjon dersom enhver innkrysning
av villsvin skulle frita produsenten fra å bidra til å dekke
markedsreguleringskostnadene på lik linje med produsenter av ordinært svin.
Til slutt vil jeg nevne at
Miljøverndepartementet i samarbeid med landbruksmyndighetene har påbegynt et
arbeid med sikte på gjennomføring av konkrete tiltak knyttet til import og
oppdrett av viltarter.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Hun sier at man ikke vil stimulere til driftsformer
som ikke er i samsvar med loven. Jeg har sjekket viltloven. Der står det
om lovens virkeområde at med vilt menes « alle viltlevende landpattedyr og
fugler, amfibier og krypdyr ». Men selv om det heter villsvin, kan det ikke
kalles vilt, fordi dyrene holdes fanget og får daglig stell. Med andre ord:
Dyrene er tamme, og følgelig kan de ikke omfattes av viltloven.
Dette understøttes av en avhandling
fra Universitetet i Bergen som konkluderer med at viltlevende villsvin døde
ut for flere tusen år siden i Norge, og siden har det ikke vært noen
naturlig biotop for villsvin i dette landet. Men det kan påvises at
villsvin har vært holdt fanget, og det har vært en uavbrutt produksjonslinje
i mange år. Det burde i alle fall være likhet for loven. Det er nemlig
tillatt å importere hybriden edelgris. Hvordan kan statsråden forsvare en
slik forskjellsbehandling, og fins det hjemmel i loven for dette?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg vil vise
til mitt første innlegg, der jeg konstaterer at villsvin er å betrakte som
vilt og dermed er Miljøverndepartementets ansvarsområde. Men jeg vil legge
til at Miljøverndepartementet i samarbeid med landbruksmyndighetene nå har
påbegynt et arbeid der en gjennomgår hele den problemstillingen som
representanten Hedstrøm her har tatt opp.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret og konstaterer at her gjør man ting som ikke
er hjemlet i norsk lov. Det er jo alvorlig; vi har flere hundre
villsvinprodusenter i Norge.
Kristoffersens villsvinkrysninger
stammer fra de ekte villsvin som ble importert til landbruksmessen på
Ekeberg i 1959. Hvorfor har man ikke foretatt seg noe tidligere i disse 37
år for å stoppe avlen, hvis man mener det er ulovlig?
Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg har lyst
til å si at jeg forstår bakgrunnen for at spørsmålet blir reist, og vil vise
til at vi har et arbeid på gang mellom Miljøverndepartementet og
landbruksmyndighetene for å skaffe fram en avklaring på det spørsmålet som
ble reist.
Presidenten: Spørsmål 2 vil verta
svara på seinere. Vi går vidare til spørsmål 3.