John Alvheim (Frp):
Jeg skal få stille
den ærede sosialminister følgende spørsmål:
Er det riktig bruk av folketrygdens
knappe midler og human menneskebehandling når en 73-årig kreftsyk dame fra
Vest-Telemark, under behandling ved Radiumhospitalet, nektes kr 150 i
diettpenger for å bo hos sin familie i Oslo under behandlingene, men i
stedet tilbys drosjetransport 40 mil i 25 dager til en kostnad av kr
80.000?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Folketrygden dekker nødvendige skyssutgifter i forbindelse med reise til
lege eller sykehus for undersøkelse og behandling. Utgiftene dekkes etter
regler og takster som fastsettes av Sosial- og helsedepartementet.
I forbindelse med behandlingen av
folketrygdens budsjett for 1996 ble det bestemt en kostgodtgjørelse på 119
kr pr. døgn når det effektive fravær fra hjemstedet overstiger 12 timer.
Satsen er lik for alle, og kan ikke forhøyes skjønnsmessig, selv om særlige
omstendigheter skulle foreligge.
I den aktuelle saken har pasienten
fått tilbud om å bo på sykehotell under behandlingen. Pasienten ønsker å bo
hos sin familie i Oslo under behandlingen, og vil få ordinær
kostgodtgjørelse med 119 kr pr. døgn og eventuelle drosjeutgifter fra
oppholdsstedet til Radiumhospitalet og tilbake. Trygden yter ikke
losjigodtgjørelse ved opphold privat.
Formålet med regelverket om
godtgjørelse av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling er å sikre
at lange avstander og økonomiske forhold ikke skal hindre at den enkelte
pasient får dekket sitt behov for nødvendig undersøkelse og behandling.
Reglene forutsetter imidlertid at
pasienten dekker en egenandel, både ved reise og opphold. Takstene for
oppholdsgodtgjørelse bygger på at pasienten ville hatt utgifter også om
reisen ikke hadde blitt foretatt.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker
sosialministeren for svaret.
Det er veldig vanskelig for vanlige
mennesker å forstå at vårt trygdevesen kan være så firkantet og inhumant som
i dette tilfellet. 25 strålebehandlinger ved Radiumhospitalet for en 73-årig
kreftsyk dame er i seg selv en meget stor fysisk og psykisk belastning. Å
kjøre drosje 40 mil daglig i tillegg vil gjøre situasjonen enda vanskeligere
for den aktuelle pasient. Kostnadene med drosje vil beløpe seg til ca
80.000 kr, mens utgiftene med å la pasienten, slik hun ønsker det, få bo hos
sin familie i trygghet, få forståelse og ha noen å snakke med, vil komme på
ca 7.000 kr. Og jeg tillater meg å spørre: Mener ikke sosialministeren at
alle hensyn, både økonomiske og medmenneskelige, skulle tilsi at den
aktuelle pasient fikk dekket dette beskjedne beløp, for å bo hos sin søster
i trygge forhold under behandlingen?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Det kan
synes som om representanten Alvheim overså et viktig element i mitt svar,
nemlig at vedkommende får tilbud om to mulige måter for opphold under
behandlingen i Oslo - det ene er å bo på sykehotell, det andre alternativet
er å bo hos familie og motta kostgodtgjørelsen på 119 kr pr. døgn. Det gir
vedkommende valgmulighet. Det fins ytterligere et alternativ, og det vil da
være å reise mellom hjemsted og behandlingssted. Og jeg er helt enig i
representanten Alvheims oppfatning, at det kan synes som et dårligere tilbud
for vedkommende, som vil få en lang reise. Men det foreligger altså en
mulighet til å få kostgodtgjørelse med 119 kr pr. døgn ved å bo hos familie.
John Alvheim (Frp):
Det er riktig at
pasienten har fått tilbud om å bo på en lett pleieavdeling ved
Radiumhospitalet under behandlingen. Det dekkes av gjestepasientsystemet og
vil koste betydelig mer enn disse 7.000 kr - man tar ca 1.000 kr dagen på
denne lette avdelingen ved Radiumhospitalet.
Mitt siste spørsmål til
sosialministeren: Jeg er klar over reglement og bestemmelser, men går det
ikke an også innen det offentlige av og til å bruke hodet og bruke hjertet
og fremfor alt bruke fornuften, når man her vitterlig kan spare betydelige
summer og i tillegg oppfylle pasientens ønsker i en så vanskelig
livssituasjon?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Det kan
se ut som om representanten Alvheim fortsatt legger til grunn en feil
premiss. Det er faktisk slik at vedkommende får motta kostgodtgjørelse ved
å bo privat, så det er ikke slik at vedkommende ikke får godtgjørelse ved å
bo privat. Det betyr at jeg bedømmer det slik at man i denne saken faktisk
har brukt hodet. Man har sett på alle de mulighetene vedkommende har, og en
av dem er å motta kostgodtgjørelse og bo privat.