Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Det foregår klare menneskerettighetsbrudd i Kina.

Hva gjør Regjeringen for å bidra til større respekt for menneskerettighetene i Kina?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Regjeringen har en rekke ganger både bilateralt og i FN pekt på forhold ved menneskerettighetssituasjonen i Kina som etter vårt syn strider mot det internasjonale samfunns menneskerettighetsstandarder. Vi har tatt opp enkeltsaker, herunder politiske fangers situasjon, med kinesiske myndigheter.

I tillegg til dette har Regjeringen siden 1993 ført en dialog med kinesiske myndigheter om hvordan vi fra norsk side best kan medvirke til å fremme menneskerettighetene i landet. Vi drøfter nå samarbeid på viktige områder som lokalvalg, lokaladministrasjon, dommerutdannelse, likestilling og forholdet til frivillige organisasjoner. I tillegg kommer norske myndigheters medvirkning til konkrete samarbeidsprosjekter mellom Institutt for menneskerettigheter og det tilsvarende kinesiske institutt.

Regjeringen har tro på at det gjennom en slik todelt tilnærming kan skapes de beste resultater for å fremme menneskerettighetene i Kina. Denne linjen vil Regjeringen fortsatt legge til grunn for sitt arbeid på dette viktige området.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg takker utenriksministeren for svaret, men hadde nok ønsket en mer offensiv linje fra Regjeringen enn den det så langt er gitt uttrykk for.

Amnesty International avgav en rapport om menneskerettighetssituasjonen så sent som den 13. mars i år der de bl.a. påviser at overgrep fra myndigheter eller myndighetspersoner er vilkårlige og kan ramme hvem som helst, ikke bare opposisjonelle, at over 80 % av alle kjente henrettelser i verden de siste årene har funnet sted i Kina, at 68 forskjellige lovbrudd kan straffes med døden, at tross lovforbud er tortur fortsatt utbredt, og at politiske opposisjonelle er blant de hundretusener som hvert år fengsles for måneder eller år etter administrative vedtak uten tiltale, dom eller mulighet for forsvar. Dette er ytterst alvorlig, og jeg syns ikke denne situasjonen samsvarer med måten norske myndigheter opptrer på når det gjelder næringslivsengasjementet i Kina. Overfor Burma har Utenriksdepartementet vært klar. Budskapet var: Invester ikke i Burma på grunn av menneskerettighetssituasjonen! I Kina er det motsatt. Der sier en: Invester! Vil departementet bringe menneskerettighetssituasjonen klarere inn i vurderingen av norsk næringslivsengasjement i Kina?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Som det framgikk av mitt svar, fører vi en dobbeltstrategi i forhold til menneskerettighetsarbeidet i Kina. For det første en aktiv dialog, som for Norges vedkommende faktisk er mer utviklet enn svært mange andre lands. Vi har gjennom denne dialogen kommet i en samtaleposisjon - ikke bare en konfrontasjon, også en samtaleposisjon - med kinesiske myndigheter på de områdene jeg nevnte. Det gjør det selvsagt ikke uaktuelt for Norge å ytre seg sterkt kritisk også i FN og andre organisasjoner når en virkelig opplever overgrep, og dem er det mange av i Kina, det har representanten Bondevik helt rett i. Så vi må legge til rette for en fortsatt videreføring av denne strategien, som omfatter begge hovedelementer. Det er eneste måten å nå fram på.

Jeg er enig i at bildet på mange måter er høyst negativt i Kina, men det er altså også lyspunkter. Det er nettopp innkommet melding fra ambassaden i Beijing om at Kinas nasjonale folkekongress har vedtatt en ny straffeprosesslov som innebærer alvorlige og positive skritt i helt riktig retning, som virkelig gir vestlig rettsbehandling av mennesker som sitter i fengsel.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg tror utenriksministeren og jeg for så vidt deler vurderingen av de alvorlige menneskerettighetsbrudd i Kina - jeg håper i hvert fall det. I tillegg til de eksempler jeg bare fort kunne nevne, kan jeg også nevne den alvorlige situasjonen for mange jentebarn i Kina.

Men jeg syns ikke statsråden svarte på det jeg egentlig spurte om i mitt tilleggsspørsmål, nemlig: Ser ikke utenriksministeren et dilemma i måten norske myndigheter stimulerer norsk næringsliv til å gå inn i Kina på og den menneskerettighetssituasjonen landet har? Dette står i kontrast til hvordan den norske regjering forholder seg til næringslivsengasjement i et annet asiatisk land, nemlig Burma, hvor jeg syns holdningen er prisverdig. Nå er jeg klar over at en ikke alltid kan bruke samme svar overfor alle land, og at det er stor forskjell på størrelse av land, tradisjoner osv. Men jeg vil stille dette tilleggsspørsmålet: Erkjenner utenriksministeren dette dilemma, og er han villig til å vurdere hvordan en i norsk næringslivs kontakter med Kina og deres ønske om stadig å gå sterkere inn også kan bringe inn menneskerettighetsspørsmål, og hvordan norsk næringsliv kan bidra til ikke å styrke menneskerettighetsbruddene, men tvert imot motvirke dem?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg ser selvfølgelig representanten Bondeviks poeng, men den store forskjellen på Burma og Kina er at Kina har en uttrykt positiv interesse av en menneskerettighetsdialog med Norge. Det har Burma aldri signalisert, snarere tvert imot. I det ligger det selvsagt at vi - det har jeg sagt fra denne talerstol flere ganger - også skal sørge for at et bredere økonomisk og handelsmessig engasjement i Kina må brukes slik at de bedriftene som engasjerer seg, også bruker engasjementet til å fremme verdier og synspunkter på demokrati - folkestyre - behandling av alminnelige mennesker på en respektfull måte og alt det som hører med i det å spre grunnleggende internasjonale normer for menneskerettigheter og ordentlig oppførsel.

Jeg fikk litt kort tid til å vise til den positive utvikling gjennom folkekongressens siste vedtak. Den lov som nå er vedtatt, innebærer tiltak mot vilkårlig avstraffing, bedre tilgang til forsvarsadvokater, og at mistenkte er uskyldige inntil det motsatte er bevist i retten. Loven vil være et stort framskritt i forhold til gjeldende lovgivning.