Paul Chaffey (SV):
Jeg gjør et nytt
forsøk og ber om at nærings- og energiministeren besvarer følgende spørsmål:
Norsk gassproduksjon er i år på ca 30
milliarder kubikkmeter, og produksjonen vil øke til over 60 milliarder
kubikkmeter etter år 2000. De to konsesjonssøkte gasskraftverkene vil kreve
ca 1 milliard kubikkmeter gass.
Kan denne gassen eksporteres til
kontinentet i stedet?
Statsråd Jens Stoltenberg:
På norsk
sokkel er det store mengder gass som ikke er solgt. Den mengden gass
Naturkraft planlegger å bruke i gasskraftverk, er svært liten i forhold til
de usolgte norske gassressursene. Norges gjenværende påviste gassressurser
utgjør om lag 3.000 milliarder Sm3. I tillegg regner vi med å gjøre nye
funn av naturgass på norsk sokkel.
Forbruket til Naturkrafts to
gasskraftverk vil over en 15-årsperiode utgjøre bare 1 % av de usolgte
påviste gassressursene. Dessuten økte anslaget for gassreservene med 132
milliarder Sm3 bare i 1995.
Det er etterspørselen etter gass i
Europa som avgjør hvor mye gass vi kan eksportere. Det er derfor ingen
motsetning overhodet mellom gasskraftproduksjon i Norge og eksport av gass.
Begge deler kan gjennomføres samtidig, og om noen år vil vi eksportere gass
til Europa tilsvarende 140 gasskraftverk. At vi da foredler omtrent 1 %
selv, kan jeg ikke begripe skal være noe stort problem, verken miljømessig
eller økonomisk.
Både norske myndigheter og selgere av
naturgass har vært og er fortsatt positive til leveranser av gass til
Sverige og våre andre naboland. Så langt har disse forhandlingene ikke ført
fram. Salg av gass til Sverige og Finland krever store investeringer i
rørledninger. For at slike investeringer skal være lønnsomme, må kundene
kjøpe store gassvolumer. Volumene må være det mangedobbelte av den mengden
energi Naturkraft vil kunne produsere fra de to gasskraftverkene.
Det har tidligere vært uttalt fra
oljeselskapene at en gassrørledning fra de norske feltene til Sverige vil
kreve et marked på 5-6 milliarder m3 pr. år. Dette tilsvarer gassforbruket
i 11-13 gasskraftverk. Ingen kjøper har hittil vært villig til å forplikte
seg til å avta så store gassmengder. Gasskraft kan eksporteres uten at det
behøves store investeringer i kraftnettet. Eksport av gasskraft er ingen
hindring for at vi også kan eksportere gass senere, dersom kjøpere i Norden
skulle ønske det. Jeg vil mer enn gjerne bidra til at vi en gang bygger en
gassledning til våre naboland. Problemet er at vi har arbeidet med det
spørsmålet i 15 år, og i mellomtiden har man bygd kullkraftverk til
erstatning for den gassen man ikke har fått.
Paul Chaffey (SV):
Jens Stoltenberg
bekrefter nå både at vi har store mengder gass vi kan selge, og at det er et
marked der ute som vil kjøpe den gassen. Ingen av de to tingene er spesielt
oppsiktsvekkende. Men det fører til en ganske hyggelig politisk situasjon,
hvor man kan vurdere hvordan man på en mest fornuftig måte i forhold til å
løse en del miljøproblemer i det norske samfunnet, men ikke minst globalt
kan forvalte den gassen. Det er i den situasjonen det virker nokså merkelig
at det å bygge to elektrisitetsproduserende gasskraftverk hvor over 40 % av
ressursene går tapt, skal være en fornuftig forvaltning av en ressurs som
man heller kunne bruke til å erstatte kullkraftverk eller andre forurensende
ting i de landene hvor de forurensningene foregår. Jeg legger merke til at
man stadig bruker ordet « foredling » om dette. Jeg har lyst til å spørre Jens
Stoltenberg om når det å miste 40 % av en ressurs ble foredling.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Energiutnyttelsen i elektrisitetsproduksjonen, dvs. virkningsgraden i
elektrisitetsproduksjonen, på de to planlagte gasskraftverkene i Norge er
verdens høyeste. Det finnes ikke varmekraftverk med høyere virkningsgrad
enn de to planlagte på Vestlandet i Norge. Å forsøke å fremstille 58 %
virkningsgrad som lavt er en manipulering med tall, fordi man skaper
inntrykk av at utgangspunktet er 100 %. En bil har en virkningsgrad på 20
%, gjennomsnittet for kull- og gasskraftverk i Europa ligger på i underkant
av 50 %, og det å nærme seg 60 % er altså verdens høyeste.
Det er riktig at man noen ganger også
kan utnytte spillvarmen. Men da får man et annet produkt. Man får ikke
elektrisitet - og det er det det er økende behov for - man får varme. Og
nettopp det at det er elektrisitet man trenger, gjør at de færreste
kraftverk i Europa utnytter spillvarmen. Bare 7 % av kraftverkene utnytter
spillvarmen. Derfor er det faktisk slik at hvis vi utnytter noe spillvarme
i Norge, vil vi sannsynligvis ligge i verdenstoppen også i utnyttelse av
spillvarme og ikke bare i energiutnyttelse i elproduksjonen.
Paul Chaffey (SV):
Det er riktig at
virkningsgraden på en bil er 20 %. Nå er det vel veldig få mennesker som
bruker bilen til å varme opp huset. Hvis man gjorde det, ville man få opp
den virkningsgraden en del. Poenget er jo at man er nødt til å se hva det
er vi bruker denne ressursen til, hva det er mulig å oppnå med den norske
gassressursen hvis vi ikke skal drive biler eller busser med den, som gir
lav virkningsgrad, men bruke den til varme og/eller kraftproduksjon. Og det
er jo når vi sammenligner det, at vi ser at et varmekraftverk i et annet
land som samtidig produserer elektrisitet, har en langt bedre utnyttelse.
Uansett om dette er verdens beste teknologi, er det et faktum at 40 % av
energien forsvinner. Den eneste måten Jens Stoltenberg klarer å få til et
litt hyggeligere regnestykke på, er jo ved å bygge ut Åsgard-feltet på
Haltenbanken samtidig, som også vil føre til store økninger i
CO2-utslippene, fordi man må transportere gassen 800 km fra feltet og til
gasskraftverket. Så det er et faktum at dette ikke er foredling av noe som
helst. Det er å fyre for kråkene, og det er å kaste bort norske
naturressurser.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Det er
simpelthen helt feil det representanten Chaffey nå sier. Det er bare helt
feil at kraftverk i Europa normalt utnytter spillvarmen. Det normale er at
de ikke utnytter spillvarmen. 7 av 100 kraftverk utnytter spillvarmen, 93 av
100 utnytter ikke spillvarmen. Og hvis Norge da greier å bygge to kraftverk
hvorav ett utnytter spillvarmen, er det altså 50 % som utnytter den, og det
er nok om ikke verdens så i hvert fall Europas høyeste spillvarmegrad. I
tillegg er det slik at vi utnytter spillvarmen i et industrianlegg som
bruker varmen hver dag, hver time hele året. Men når de bruker f.eks. varmt
vann til å varme opp hus i København - og det gjelder enda mer lengre
nedover i Europa - gjør de det i vintermånedene. Om sommeren går det varme
vannet rett ut i sjøen. Så jeg har aldri før opplevd en mer hengiven rosing
av EUs energipolitikk enn den jeg har hørt fra Paul Chaffey og andre de
siste ukene når de har forsøkt å fremstille EU-landene som land som utnytter
spillvarmen i ekstremt høy grad. Det er helt feil, og derfor kan vi ha
verdens høyeste energiutnyttelse på kraftverkene i Norge.