Morten Lund (Sp):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til statsministeren, som da skal besvares av
nærings- og energiministeren:
Ifølge Aftenposten 24. mai 1996 har
SND-direktør Tore Tønne nå dobbelt så høg lønn som landets statsminister
etter å ha fått tillegg på over 200.000 kroner de siste to år.
Mener statsministeren ei slik
lønnsutvikling er et godt og nødvendig bidrag til norsk nærings- og
distriktsutvikling?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Representanten Morten Lunds partikollega, Tor Nymo, stilte et lignende
spørsmål i Stortingets spørretime 10. mai i fjor. Den gangen ble spørsmålet
besvart av administrasjonsministeren. La meg innledningsvis kort gjenta
noen hovedpunkter fra dette svaret.
SND er organisert med hjemmel i en
særlov etter mønster av statsforetaksloven. Dette betyr at det er styrets
ansvar og plikt å fastsette administrerende direktørs lønn. Stillingen
kommer altså ikke inn under statens lederlønnssystem. Styret er dermed ikke
bundet av de regler, retningslinjer og rammer som finnes for øvrig i statens
lederlønnssystem. Administrasjonsministeren pekte videre på det ansvar som
styret både i statsselskaper og i det private næringsliv har for å vise
moderasjon i en tid med ledighet, slik at en ikke får en smitteeffekt over
på lønnsnivået ellers i bedriftene.
Så konkret til representanten Morten
Lunds spørsmål. Det er ikke riktig at SNDs administrerende direktør Tore
Tønne har fått et lønnstillegg på over 200.000 kr de siste to årene, slik
representanten Morten Lund hevder i sitt spørsmål. Siden Tønne ble ansatt,
er lønnen økt en gang og da med 90.000 kr. Dette tilsvarer en
gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,4 % pr. år i perioden 1993-95. Denne
økningen på 90.000 kr ble det som tidligere nevnt, redegjort for i
Stortingets spørretime 10. mai i fjor.
Hvis vi sammenlikner årene 1993 og
1995, er lønnsutbetalingene til Tore Tønne økt med 190.000 kr. Forklaringen
på dette tilsynelatende misforhold i forhold til den reelle lønnsøkningen på
90.000 kr kan i hovedsak knyttes til to forhold. For det første ble
økningen i brutto årslønn avtalt mot slutten av 1994, med virkning fra 1.
juli 1994. For 1994 gav dette en økt lønnsutbetaling på 45.000 kr. Dette
beløpet ble imidlertid ikke utbetalt før i 1995. For det andre tiltrådte
administrerende direktør 1. februar 1993, slik at lønnsutbetalingen for
dette året ble om lag 29.000 kr lavere enn den ville blitt ved utbetaling av
full årslønn. I tillegg var andre ytelser, som bl.a. taxiregninger, 26.000
kr høyere i 1995 enn i 1993, i hvert fall de som ble ført som lønn. Satsene
for disse ytelsene har imidlertid vært uendret i denne perioden.
Det Aftenposten gjør i sin artikkel
24. mai i år, som representanten Morten Lund refererer til, er med andre ord
å sammenligne lønnsutbetalingene i to unormale år. Det ene året ble det
ikke utbetalt full årslønn, simpelthen fordi direktøren ikke jobbet hele
året, og det andre året ble det utbetalt ekstra lønn, fordi en del av den
lønnen som skulle vært utbetalt i 1994, ble utbetalt i 1995. Når man da
sammenligner to helt unormale år - et år med en lønn under årslønnen med et
år med en utbetaling over årslønnen - ser det ut som om lønnsøkningen har
vært på 200.000 kr. Men det er altså helt feil, og hvis representanten
Morten Lund eller Aftenposten hadde undersøkt saken, ville de ha skjønt at
lønnsøkningen er 90.000 kr, slik det har vært svart i Stortinget tidligere.
Det faktiske forhold er at
administrerende direktør fra han ble ansatt 1. februar 1993 og fram til i
dag har fått sin brutto årslønn økt én gang. Dette ble gjort for bl.a. å
kompensere noe av reduksjonen i lønn Tore Tønne fikk da han begynte i SND,
men fortsatt er hans lønn i SND klart lavere enn den lønn han mottok i sin
tidligere stilling.
Morten Lund (Sp):
Jeg takker for
svaret. Det kan av det høres ut som om millionlønnen til Tore Tønne har
blitt slik ved at han har stått i ro med hensyn til lønnsutvikling. Det
tror jeg ikke så mye på.
Karl Glads utspill om mer
grådighetskultur blant næringslivets toppledere er blitt refset av alle.
Endog statsråd Berge gav i forrige spørretime etter egen vurdering
krystallklare signaler på vegne av Regjeringen: Moderasjonskravet gjelder
for « alle grupper ». Arbeidsgiverne og lederne i næringslivet har « et særlig
ansvar ». Solidaritetsalternativet rakner hvis ikke dette følges opp, sa han.
SND-sjefen er toppleder og er
arbeidsgiversiden i viktige lønnsoppgjør i staten. SND-sjefens millionlønn
har et dramatisk budskap. Det er ingen som undergraver solidariteten i
Norge mer enn de som godtar det som har skjedd. Karl Glad tillater seg å
tenke på dette - andre gjør det offentlig. SND-sjefens tilfelle fratar de
ansvarlige statsrådene troverdighet i disse spørsmålene. (Presidenten
klubber.) Hans lønn og lønnsutvikling er statsrådens ansvar. Jeg vil spørre
en gang til: Tar statsråden avstand fra ideene om at nye, høyere lederlønner
skal være god medisin for norsk næringsliv?
Presidenten: Presidenten må presisere
at tilleggsspørsmålet skal ligge innenfor en ramme av 1 minutt.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Representanten Morten Lund sier at han ikke tror på det jeg sier. Det synes
jeg er ganske alvorlig. Det er han som ikke har sjekket saken. Det er feil
det han sier, at Tore Tønnes lønn har økt med over 200.000 kr. Han
sammenligner to helt unormale år, et år da mannen ikke jobbet hele året, og
selvfølgelig ikke fikk lønn hele året, med et år da han fikk etterbetalt noe
lønn han hadde til gode fra 1994. Den differansen er 200.000 kr, men det
betyr selvfølgelig ikke at mannen har gått opp 200.000 kr i årslønn. Hvis
han hadde begynt å jobbe i desember, kunne en jo sammenlignet lønnen i
desember det året med lønnen det andre året, så hadde en kunnet si at lønnen
var tolvdoblet! Det er en relativt meningsløs måte å sammenligne på. Det
burde representanten Morten Lund forstå før han stiller denne type spørsmål,
som ble besvart i fjor, da vi svarte på spørsmål angående de 90.000 kr som
lønnen faktisk har gått opp med, og som innebærer en lønnsøkning på 3 %.
Det innebærer likevel at Tore Tønne gikk kraftig ned i lønn da han startet i
sin nye stilling i SND.
Morten Lund (Sp):
Jeg unnlater å
takke for svaret, for det ble ikke svart på spørsmålet. Tore Tønne har en
lønnsutbetaling i 1995 på over 1 mill. kr. Ifølge statistikk vi fikk fra
NHO til Småtinget, er topplederlønningene i bedrifter med 10 til 25 ansatte
350.000 kr i gjennomsnitt, alt inkludert. Det er 1/3 av det SND-sjefen skal
prøve å greie seg for. Det er lederne på dette lønnsnivået som skaper de
nye arbeidsplassene, og som synes at SND er gjerrig, at SND tar lite risiko
og altfor ofte sier nei. Det er disse lederne som rammes av statsrådenes
kritikk av lederlønnene i næringslivet, og kritikken mot uheldig kultur i
toppsjiktet i næringslivet. Det er disse lederne som får problemer når
arbeidsfolket gjør opprør mot liksom-moderasjonen, som gjelder mest de som
har minst.
Hvordan vil statsråden forklare
overfor disse lederne og deres ansatte at kravet til moderasjon og
solidaritet ikke gjelder statsrådenes nærmeste underordnede direktører?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Representanten Morten Lund fortsetter å gjenta feil. Lønnen til Tore Tønne
er under 1 mill. kr. Det er riktig at lønnsbetalingene et bestemt år var
høyere, men det skyldes, som jeg har forsøkt å forklare, at en lønnsøkning
på 90.000 kr som kom i 1994, kom til utbetaling i 1995. Når man da
sammenligner med 1993, da han ikke fikk full lønn hele året fordi han ikke
jobbet hele året, får en den rare talloppstillingen som både Aftenposten og
representanten Morten Lund har benyttet seg av.
Tore Tønne har hatt en lønnsøkning på
om lag 3 %. Han tjener klart mindre enn næringslivsledere i det private
næringsliv. Jeg mener det er en fordel for staten at Tore Tønne gjør den
jobben han gjør i SND. For øvrig er det styrets ansvar å fastsette lønnen.
Presidenten: Vi går så til spørsmål
28.