Eilef A Meland (SV): Jeg vil stille dette spørsmålet til helseministeren:

Sentralsykehuset i Rogaland er med på et prøveprosjekt med masseundersøkelse av brystkreft ved mammografi. Dette er et svært viktig og positivt tiltak. Problemet er imidlertid at der man finner sykdom som kan behandles, blir ikke nødvendige ressurser stilt til rådighet. Dette skyldes først og fremst en svært vanskelig økonomisk situasjon ved sykehuset.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at disse kvinnene får behandling når sykdom er diagnostisert?

Statsråd Gudmund Hernes: La meg først beklage at jeg ikke var til stede. Rokadene på dagens kart har gjort at jeg ikke ble varslet som forutsatt.

Brystkreft er den hyppigste kreftform blant kvinner, og i Norge rammes over 2.000 kvinner av sykdommen årlig. Vi har omfattende kunnskaper om forekomsten av brystkreft, men vi vet fremdeles lite om årsakene til sykdommen. Mammografi, forutsatt riktig teknikk og billedkvalitet, er et godt hjelpemiddel til å stille diagnose på et tidlig tidspunkt i sykdommens utvikling.

Sammen med Hordaland og Akershus er Rogaland med i et prøveprosjekt med masseundersøkelser for brystkreft ved mammografi. I tillegg er Oslo kommune tilknyttet prøveprosjektet. Foreløpig evaluering gjøres etter to år. Hovedmålet for prøveprosjektet er

• å finne fram til arbeidsmåter som kan forventes å redusere dødeligheten av brystkreft for kvinner i alderen 50-69 år, og
• ut fra erfaringer fra prøvefylkene å vurdere konsekvensene av et eventuelt landsomfattende screeningprogram. Det er avsatt en årlig ramme på 25 mill. kr til prosjektet og 12 fireårige stillinger ved de berørte institusjonene.

Kreftpasienter er høyt prioriterte pasientgrupper, og ventetiden for disse pasientene er vanligvis svært kort. De senere årene har staten bevilget generelle driftstilskudd til somatiske sykehus. Dette er gjort for å styrke de økonomiske rammebetingelser for fylkeskommunen for å kunne styrke behandlingstilbudet innen somatiske sykehus. Dette er midler som fylkeskommunen selv prioriterer bruken av. I tillegg til disse generelle driftstilskuddene har staten bidratt til å styrke behandlingstilbudet spesielt for kreftpasienter gjennom i 1995 å bevilge 50 mill. kr til å øke behandlingskapasiteten i kreftomsorgen, særlig til stråleterapi. Midlene ble fordelt til regionene med 12,5 mill. kr til hvert av de fylkeskommunalt eide sykehusene.

I helseregion vest er det utarbeidet en regional plan for kreftomsorg som er godkjent av departementet. Det ble her gitt godkjenning til at Sentralsykehuset i Rogaland som det første sentralsykehuset i landet fikk etablere stråleterapibehandling, noe som ellers gjøres ved regionsykehusene. På denne bakgrunn fikk sykehuset tildelt 6,25 mill. kr av den nevnte bevilgning til innkjøp av nødvendig utstyr.

Eilef A Meland (SV): Jeg takker statsråden for et fyldig svar med henvisning til de finansieringsordninger som alt er vedtatt av Stortinget.

Det pågående forsknings- og prøveprosjektet i Rogaland har nå vist at man finner atskillig flere tilfeller av brystkreft enn det man hadde forventet på forhånd. Det tales nå om en økt frekvens på opptil 30 % i forhold til utgangspunktet for prøveprosjektet. Og da er spørsmål blitt reist om man ved finansiering av prøveprosjektet også kan vurdere en utvidet finansiering. Problemet har sin bakgrunn i den stramme sykehusøkonomien i Rogaland som i andre regioner hvor dette er blitt aktualisert. Vi er klar over at prøveprosjektet blir finansiert slik statsråden gjennomgår. Men kan det komme på tale med oppfølgingsfinansiering når det viser seg at resultatene er slik som jeg gjorde rede for?

Statsråd Gudmund Hernes: Bevilgningen kommer, som jeg gjorde rede for, i dette tilfellet på to måter, dels gjennom de rammer som fylkene selv disponerer over, og dels ved spesielle tilskudd til denne type screening og til utstyr ved de berørte sykehusene.

Når det gjelder det man her har avdekket, er det neppe en økt frekvens. Det er vel snarere tale om at man oppdager på et tidligere tidspunkt en sykdom som ville manifestert seg senere. Derfor kan det vel også mer være tale om en forskyvning i bruken av de bevilgede midler enn om en økning i bruken. I alle fall tror jeg neppe det kan komme på tale med spesielle nye bevilgninger på dette området, men det er klart at hele kreftomsorgen er et område hvor vi har en stor satsing og hvor vi også har en egen plan under utarbeidelse. Det kan da være naturlig å komme tilbake til det spørsmål representanten tar opp, i forbindelse med utarbeidelsen av denne planen.

Eilef A Meland (SV): Jeg kan vel si at dette masseundersøkelsesprogrammet inngår godt i den strategien som helseministeren har for forebygging, og det vil totalt sett redusere kostnadene og lidelsene. Det regnes med en redusert dødsrisiko på 30 % hvis dette lykkes. Da er siste spørsmål til statsråden: Hvordan vurderer han nå et nasjonalt undersøkelsesprogram, slik som andre europeiske land har iverksatt, på bakgrunn av de foreløpige erfaringer man har høstet?

Statsråd Gudmund Hernes: Forutsetningen er at det program som her er iverksatt, skal evalueres i løpet av en toårsperiode. Med de opplysninger som representanten selv gav, tyder det på at det opplegg man har valgt, faktisk gir gode resultater i og med at flere tilfeller oppdages. Det vil da først og fremst si at de oppdages tidlig, og det er selvsagt gunstig også i et behandlingsperspektiv. Jeg vil på ingen måte se bort fra at det kan bli en positiv evaluering, men vi bør vel la dette forsøket løpe slik det skal.

La meg ellers si at vi regner med at omfanget av kreftbehandling vil øke i årene som kommer, og det er derfor nedsatt en ekspertgruppe som skal utarbeide en samlet strategi for forebyggende behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Innstillingen fra denne ekspertgruppen vil foreligge i løpet av våren 1997, altså om et år, og det vil være et viktig grunnlag for en slik nasjonal kreftplan.