Lisbeth Holand (SV): Jeg skal stille følgende spørsmål til justisministeren:

I behandlinga av en konkret asylsøknad fra en kosovoalbaner har politiet oversendt detaljerte opplysninger om asylsøkeren til Den jugoslaviske ambassaden i Oslo. UNHCR advarer klart mot å gi opplysninger til hjemlandets myndigheter om personer som søker asyl.

Hvilke retningslinjer foreligger når det gjelder kontakt med heimlandets myndigheter under behandling av en asylsøknad?

Statsråd Grete Faremo: Det er en selvsagt ting at norske myndigheter ikke tar kontakt med hjemlandets myndigheter når en person har sin asylsak til behandling her. Dette følger av alminnelige regler om taushetsplikt for forvaltningen etter forvaltningsloven. Ønsker man å foreta konkrete undersøkelser i en sak, blir dette foretatt uten at det blir kjent for myndighetene i hjemlandet. Dersom en søknad om asyl er avslått, eller dersom det dreier seg om andre søknader enn asyl, tar imidlertid politiet ved behov kontakt med hjemlandets ambassade for å få reisedokumenter.

Lisbeth Holand (SV): Statsråden gav her det eneste svaret det var mulig å gi. Det er og skal være en selvfølge at en ikke henvender seg til heimlandets myndigheter når noen søker om asyl. Likevel opplever vi at det skjer, og det ønsker jeg en kommentar til fra justisministeren.

Det heter i begrunnelsen for avslaget på søknaden:

Man har (...) vurdert det forholdet at norske myndigheter har vært i kontakt med ovennevntes hjemlands ambassade i Oslo. Departementet kan imidlertid ikke se at det foreligger konkrete eller generelle omstendigheter som tilsier at ovennevnte vil få problemer med myndighetene i hjemlandet grunn av politiets henvendelse til Den jugoslaviske ambassade i Oslo.

Her ser en helt tydelig at det før avslaget ble gitt, har vært tatt kontakt med heimlandets myndigheter. Hva vil justisministeren gjøre for å hindre at slike ting skal skje?

Statsråd Grete Faremo: Jeg er ikke kjent med enkeltsaker hvor det er tatt slik kontakt med hjemlandets ambassade mens en asylsøknad er til behandling.

Er det snakk om konkrete saker som representanten Holand ønsker redegjort for faktum i, går jeg ut fra at hun kommer tilbake til det. Redegjørelse i konkrete saker vil innebære et behov for en skriftlig fullmakt fra angjeldende person for at forvaltningen skal kunne gi opplysninger, og i den forbindelse må jeg vise til de vanlige taushetspliktreglene.

Lisbeth Holand (SV): Jeg skal med glede oversende den konkrete saka til justisministeren. Men mitt anliggende her var faktisk det generelle at politiet tar kontakt med heimlandets myndigheter - departementet bekrefter faktisk at det er gjort, men kan ikke se at det medfører problemer. Den praksisen er jeg svært glad for at justisministeren i dag har tatt tydelig avstand fra, og jeg regner med at hun når hun får den konkrete saka som er bakgrunnen for mitt spørsmål, tar det opp med både politiet, Utlendingsdirektoratet og departementets saksbehandlere at slikt overhodet ikke skal skje. Det må jeg si jeg er glad for har blitt presisert her i dag.

Statsråd Grete Faremo: Det ser ut til at spørreren og jeg har den samme holdningen til det prinsipielle spørsmålet her, og det er jeg glad for å kunne konstatere. Det det også er viktig fra min side å poengtere, er at dersom en søknad om asyl er avslått, eller dersom det dreier seg om andre søknader enn asylsøknader, kan selvsagt politiet ved behov ta kontakt med et hjemlands myndigheter for f.eks. å få reisedokumenter. Det er derfor viktig å skille de ulike sakstypene fra hverandre. Så ser jeg fram til å få dokumentene i den konkrete saken som representanten Holand nevnte.