Stortinget - Møte onsdag den 9. oktober 1996

Dato: 09.10.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 6

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede helseminister:

»Pasientguiden » i Fredrikstad, som drives i privat regi, gjør en stor innsats for å hjelpe pasienter til å finne den korteste veien innen en helseregion etter at « Prosjekt fritt sykehusvalg » ble etablert i helseregion 2. Det vil ventelig etableres et « Informasjonskontor for fritt sykehusvalg » i offentlig regi.

Vil « Pasientguiden » sikres tilgang til samme informasjon for å sikre likeverdige konkurransevilkår?

Statsråd Gudmund Hernes: Fylkeskommunene i helseregion 2 har gjennom « Prosjekt fritt sykehusvalg » innført adgang for innbyggerne til å velge sykehus fritt innen regionen. I den forbindelse arbeider regionen med å etablere en oppdatert oversikt som viser behandlingskapasiteten ved de enkelte sykehus. Oversikten ønskes gjort tilgjengelig for brukerne via tekst-TV. Det arbeides også med å opprette et informasjonskontor til bruk for pasienter som har spørsmål omkring fritt sykehusvalg. Om Pasientguiden skal sikres tilgang til samme informasjon som dette informasjonskontoret, er det opp til fylkeskommunene i helseregion 2 å avgjøre.

Når det gjelder spørsmålet om innføring av fritt sykehusvalg på nasjonalt plan, har Stortinget ved behandlingen av St.meld.nr.50 (1993-1994) sluttet seg til at pasienter bør få en utvidet rett til valg av sykehus. Regjeringen har fulgt opp dette i St.meld.nr.44 (1995-1996) om ventetidsgarantien. For at en slik valgfrihet skal kunne gi større pasientflyt og innebære et reelt valg for den enkelte pasient, er det viktig at både pasientene og primærlegene sikres den nødvendige tilgang på tilstrekkelig informasjon. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis, er ennå ikke avklart. Regjeringen vil legge fram forslag om den praktiske gjennomføringen i sitt forslag til ny lov om pasientrettigheter.

Den nærmere utformingen av systemer for innhenting og oppbevaring av opplysninger, og da særlig hvilke typer opplysninger som skal samles, vil få betydning for spørsmålet om hvem som skal gis tilgang til disse registrene. Dersom systemene baseres på anonymiserte pasientopplysninger slik at taushetsplikten ikke hindrer innsyn, vil opplysningene kunne gjøres tilgjengelig for private virksomheter som Pasientguiden.

Regjeringen har imidlertid som målsetting å etablere et offentlig informasjonssystem som i tilstrekkelig grad ivaretar pasientenes behov for informasjon.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg ikke var helt fornøyd med. Det ser ut til at Pasientguidens idé nå stjeles av det offentlige helsevesen. Det er selvfølgelig positivt med initiativ som bidrar til å redusere ventetiden for pasientene, fordi ventetiden i mange tilfeller er altfor lang - uakseptabelt lang - men den foreslåtte ordningen med et informasjonskontor vil gi legene et merarbeid med å innhente informasjon og få sendt søknad. Pasientguiden utfører denne jobben i dag uten å belaste legene. Det betyr at legene får mer tid til sine pasienter. Videre har en del leger alt gitt uttrykk for at de ikke har tid til å gjøre jobben, selv med et offentlig informasjonskontor. Derfor tror jeg Pasientguiden har gode muligheter til å vinne i konkurransen med et offentlig kontor hvis det blir like konkurransevilkår. Men da må dette firmaet få tilgang til informasjon fra det nye ventetidsregistreringssystemet på samme måte som informasjonskontoret, eller få informasjon via informasjonskontoret.

Statsråden sier i sitt svar at det er opp til fylkeskommunene å avgjøre Pasientguidens skjebne. Vil statsråden gjennom sin mulighet til innflytelse medvirke til at Pasientguiden får muligheten til å virke, som den har bevist at den kan, også i framtida?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg syns det er vanskelig å si at det offentlige i dette tilfellet stjeler en idé. I mange land er det faktisk etablert systemer hvor man gjennom f.eks. tekst-TV kan skaffe seg oversikt over tilgjengelige behandlingstilbud. Og hvis Hedstrøm ønsker å skaffe seg oversikt over ulike behandlingstilbud i USA, er det nå veldig lett å klikke seg frem til slike opplysninger via Internett. Han kan jo prøve det bare for å se eksempler på systemer som vi kan lære av, også langt utover Pasientguidens systemer. Så her er det nok ikke noen tyver som har vært ute.

Når det gjelder spørsmålet om merarbeid, er det klart at vi ikke vil etablere et system slik at legene vil bli belastet mer, men det Hedstrøm antyder her, er jo at f.eks. Pasientguiden kostnadsfritt skal få tilgang til opplysninger som det offentlige bruker midler på å innsamle. Hvis man skulle legge et rent markedsprinsipp til grunn, ville det vært naturlig at de som får en tjeneste fra det offentlige, også betaler for den. Det vil kanskje også være mer i tråd med det prinsipielle grunnsyn som representanten har. Men som sagt, vi er innstilt på at dersom det er anonymiserte opplysninger, kan også Pasientguiden få tilgang til dem.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret, og så får vi håpe at det blir anonymiserte informasjoner som vi får. Jeg står for liberalisme og markedsøkonomi, og mitt poeng er at man i USA har utnyttet datakommunikasjon på en helt annen måte enn i Norge, der hindrer man ikke firmaer i å kunne utnytte den. Man bør gi dem tilgang til denne informasjonen. Pasientguiden har alt i dag problemer. Når den guider pasientene gjennom systemet i helseregion 2, blir nemlig journalene liggende altfor lenge i det offentlige system på sykehusene, slik at dette utsetter behandlingen helt unødvendig for de pasientene det dreier seg om. Jeg vil ta et eksempel: For 36 pasienter som Pasientguiden guidet i sommer, ble ventetiden i gjennomsnitt redusert med over ett år. Så her er det utrolig mye penger å spare for det offentlige i forskjellige utgifter, og det er også mye lidelser å spare for pasientene hvis de får tilgang til å benytte Pasientguiden.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg syns det er en prisverdig innsats som Pasientguiden har gjort, både når det gjelder å redusere lidelser for pasienter og når det gjelder å redusere utgifter for det offentlige. Men hvis man går inn på det prinsipielle - det var jo det jeg berørte i mitt første svar - så er det slik at hvis man som Hedstrøm er tilhenger av liberalisme og markedsøkonomi, er det også vanlig at man betaler for de tjenester som gis. Det ville være interessant hvis vi etablerte et system hvorved det offentliges utgifter ble dekket av private kunder. Vi har noen slike ordninger på andre områder, og det er kanskje også en ordning som Hedstrøm som liberalist ville gjøre seg til forsvarer av også her, for å spare skattebetalerne for penger.