Arne Haukvik (Sp):

Det er eit prinsipp i norsk kulturpolitikk å gjere dei regionale ledd stadig meir direkte ansvarlege for kulturen lokalt.

Kva meiner Regjeringa når det gjeld samarbeidsavtalene mellom Rikskonsertane og fylkeskommunane, Rikskonsertane sine avtaler med fylkeskommunane om kjøp av tenester gjennom distriktmusikarordninga, og er desse i samsvar med Stortinget sine mål om desentralisering og tett samarbeid mellom Rikskonsertane og det regionale og lokale musikkliv?

Statsråd Turid Birkeland: Rikskonsertene er landets fremste kompetansesenter innen formidling av levende musikk. Fra 1990/91 har Rikskonsertene hatt samarbeidsavtaler med landets fylkeskommuner. Avtalene forutsetter at den enkelte fylkeskommune fremmer planer for skolekonsertene innen sitt fylke og ellers foreslår samarbeidstiltak mellom fylkeskommunen og Rikskonsertene. De forutsetter også at fylkeskommunene produserer de skolekonsertene som skal formidles i fylket. Alt dette betaler Rikskonsertene fylkeskommunen for.

Omtrent 75 % av landets kommuner har avtaler med Rikskonsertene om skolekonserter. Det er således Rikskonsertene som er ansvarlig for at skolekonsertene leveres, og at de holder høyt faglig og kunstnerisk nivå. Nettopp for å styrke det regionale og lokale musikkliv, foregår en stor del av planleggings- og produksjonsarbeidet for skolekonsertene regionalt.

Rikskonsertene er ikke lenger direkte involvert i avtaler om distriktsmusikerordningen. Slike ordninger opprettes og drives av de kommuner og fylkeskommuner som ønsker dette. Rikskonsertenes samarbeidsavtaler med fylkeskommunene gir dem et grunnlag for å sysselsette lokale musikere, og dermed - når det er ønskelig - å inngå avtaler med primærkommunen om kjøp av distriktsmusikertjenester. Den måten Rikskonsertenes virksomhet er organisert på, er et godt eksempel på hvordan en statlig institusjon er et nasjonalt kompetansesenter og på samme tid bidrar til at det regionale og lokale kulturliv tilføres profesjonelle kunstnerressurser. Ordningen er derfor i samsvar med Stortingets mål for kulturpolitikken.

Den statlige politikken på dette området har siktet mot å bygge opp kompetanse regionalt når det gjelder produksjon og formidling av skolekonserter. Det har man også oppnådd. Følgelig vil det være svært naturlig å overføre mer ansvar og myndighet til fylkeskommunene, og dermed avgrense Rikskonsertenes styring av enkeltprosjekter.

Departementet er kjent med at fylkeskommunene gjennom Kommunenes Sentralforbund vil ta et initiativ overfor Rikskonsertene med sikte på revisjon av gjeldende samarbeidsavtaler.

Rikskonsertene er på sin side innforstått med at tiden er inne for å overføre mer myndighet til fylkeskommunene, spesielt for gjennomføring av konserter for barn og unge.

Den nasjonale kulturpolitiske utfordringen er at dette enorme kunstneriske og musikkfaglige potensialet blir gjort tilgjengelig for mennesker i hele landet. En god dynamikk mellom Rikskonsertene og lokale og regionale musikkmiljøer vil gi det musikkliv i regionene som den nasjonale kulturpolitikken sikter mot. Men dynamikken forutsetter gjensidig forpliktende innsats fra alle, gjensidig forståelse og respekt for hverandres roller, og målrettet kompetansebygging i alle ledd.

Arne Haukvik (Sp): Eg takkar for svaret, som eg ser som positiv velvilje til å gjere ei bra sak enda betre. Me veit at av Rikskonsertane sitt budsjett for 1994 - det er kanskje litt gamle tal - gjekk det 40 % til konsertar gjennom fylkeskommunane, som dei skulle ha ansvaret for. Resten kosta det då 14 mill. kr å administrere, dvs. at 20 % av heile beløpet gjekk til administrasjonen sentralt. Kan det vere nødvendig at det sentralt er så dyre kostnader? Det får statsråden vurdere nærare.

Det er reist spørsmål til Kulturdepartementet om grunnlaget for praktiseringa av den noverande musikkpolitikken. Kva seier ho når eg minner om Kulturdepartementets eige forslag i St.meld.nr.61 (1991-1992) om ei vurdering av samarbeid med fylkeskommunane om konsertverksemda? Kan me da forstå det slik at det er like før me får ei melding om dette, slik at det er i god gjenge?

Me ser òg at det rører seg mange stader rundt om i landet, og fylkeskultursjefane har bede om ei nærare avtale.

Statsråd Turid Birkeland: Som representanten Haukvik er kjent med, er Rikskonsertene pålagt flere oppgaver, nå sist ved budsjettbehandlingen også ansvaret for musikkfestivalordningen. Det forutsetter jo at det også blir brukt ressurser til administrasjon av denne ordningen, men hovedmålet med Rikskonsertene fra Stortingets side står fast, nemlig at dette skal bidra til å spre mer kultur til flere i hele landet. Derfor er det jo også viktig at det samarbeidet og den dialogen som nå skjer mellom fylkeskommunene, kommunene og Rikskonsertene, fortsetter, slik at mer av ansvaret, slik jeg sa i mitt svar, legges ut lokalt. Og jeg noterer meg at i Nationen i dag uttaler også Harald Devold fra Finnmark:

Vi har hatt noen heftige runder, men nå har jeg følelsen av at vi er på rett vei.

Jeg håper at det også er et signal om at en etter noe uro og misnøye i enkelte av fylkeskommunene er i ferd med å komme inn i en konstruktiv dialog.

Arne Haukvik (Sp): Ja, eg håper me er på rett veg. Det er ingenting som skulle glede meg meir enn at ein går framover med eit smidig og hyggjeleg samarbeid.

Kanskje blir det som i Sverige, der fylka meir og meir har teke over ansvaret for dette arbeidet. Den reforma har ført til auka aktivitet utan endra økonomisk ramme. Musikklivet i Noreg burde kanskje ta etter det.

Til slutt har eg lyst til å ønskje statsråden lykke til i arbeidet med å skaffe meir pengar til norsk musikkliv.