Kristin Halvorsen (SV): Jeg har lyst til å stille statsministeren følgende spørsmål:

Frelsesarmeen startet nyåret med ekstratiltak for å gi husrom til husløse i vinterkulda.

Hva vil statsministeren gjøre for å bekjempe fattigdom i Velferds-Norge?

Statsminister Thorbjørn Jagland: Jeg er svært opptatt av det spørsmålet som Kristin Halvorsen stiller. La meg da først slå fast at arbeiderpartiregjeringen alltid vil kjempe mot forskjeller i samfunnet. Derfor er fordelingspolitikken en viktig del av vårt arbeid, og det vil komme til syne i langtidsprogrammet som legges fram i begynnelsen av mars.

Som jeg sa tidligere her, er det viktigste langsiktige bidraget i fordelingspolitikken full sysselsetting. Arbeid for alle, arbeidslinjen er vårt viktigste virkemiddel også i sosialpolitikken. Med utgangspunkt i individrettede opplegg må vi jobbe for å lykkes enda bedre med å gi utdanning, opplæring og arbeidstrening som gjør det mulig å delta i arbeidslivet på hel- eller deltid for flest mulig.

Men vi må innse at ikke alle er aktuelle for arbeidslivet. Det er det spørsmålet i stor grad dreier seg om. Derfor må vi ha et sosialt sikkerhetsnett som skal tre i kraft når mennesker i korte eller lengre perioder har problemer med økonomi, bolig eller rusmiddelmisbruk. Og jeg vil legge til: Uansett hvor mange som er i arbeid, uansett hvor god fordelingen er, vil det være mennesker som av en eller annen grunn får store problemer. Sikkerhetsnettet trenger vi derfor uansett.

Det vi nå ser i Oslo, er klare tegn på at det sosiale sikkerhetsnettet ikke er sterkt nok. I et land som er så rikt som vårt, skal det ikke være slik at folk mangler tak over hodet i vinterkulda. Når det likevel er slik, har vi en jobb å gjøre. Jeg tror disse problemene ikke først og fremst skyldes mangel på penger. Jeg tror det like mye skyldes mangel på organisering og mangel på samarbeid.

De praktiske løsningene må finnes lokalt. Dersom vi skal makte å løfte dem som har det dårligst i samfunnet vårt, må ulike offentlige etater som sosialtjeneste, arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og helsetjenesten samarbeide. Vi får mange eksempler på at dette ikke er godt nok, og at mange faller gjennom nettopp fordi man ikke har dette gode samarbeidet mellom forskjellige etater.

I noen kommuner samarbeides det allerede godt og nært om grupper med sammensatte hjelpebehov, men mange steder kan mye gjøres bedre. Vi må rive ned murer som eksisterer mellom etater og forvaltningsnivåer, og vi må trekke dem som driver frivillig innsats, mer med i dette arbeidet. De har kontakt og kunnskap om menneskene og om hva som skal til for å hjelpe, kunnskap som offentlige etater ofte mangler. Og man skal huske på - mange mennesker går ikke først til offentlige etater av forskjellige grunner. De frivillige er et bindeledd mellom det offentlige og mennesker som trenger hjelp. Blant annet Frelsesarmeen gjør en stor innsats som ikke kan erstattes på noen annen måte, og jeg er glad for den innsatsen som Frelsesarmeen har gjort i Oslo.

Men det må ikke være slik at det offentlige lar være å gjøre noe, fordi de vet at Frelsesarmeen og andre frivillige gjør en god jobb. Å hjelpe og støtte opp dem som har det dårlig, er vårt felles ansvar. Dette samarbeidet må være basert på klare avtaler og ansvarsfordeling.

Regjeringen vil ta tak i den utfordringen det er at noen faller utenfor. Første anledning vil være stortingsmeldingen om narkotikapolitikken, som kommer til Stortinget om ikke lenge. Mange av de dårligst stilte er rusmiddelmisbrukere. I stortingsmeldingen vil vi legge vekt på det forebyggende arbeidet og på hvordan vi kan få til et behandlingsopplegg som er helhetlig fra avrusing til ettervern. Vi må komme bort fra at rusmiddelmisbrukere går fra det ene behandlingstilbudet til det andre. Ansvaret for å følge opp den enkelte må ligge ett sted, og vi må unngå at de som behøver tak over hodet, mangler et tilbud.

Jeg kan forsikre representanten Halvorsen om at utjevning av forskjeller i Velferds-Norge er en svært viktig oppgave for min regjering.

Kristin Halvorsen (SV): Det er en viktig programerklæring som statsministeren avsluttet sitt svar til meg med. Men jeg tror den må følges med mye mer konkret politikk enn å skryte av frivillige organisasjoner og ellers si at man har visse planer.

Jeg tror narkoomsorgen er viktig. Men jeg tror kanskje at boligpolitikken er enda viktigere, fordi veldig mange av de problemene som folk møter som har vært inne på avrusing og dyre institusjonsplasser, er at de puttes rett inn i et hospits med en sprøytenarkoman rett over gangen og en på hver side av seg. Hvis Jagland og jeg hadde blitt putta i sånne omgivelser, hadde vi antakelig også blitt narkomanei løpet av ganske kort tid.

Det som nå kommer til å være situasjonen på boligmarkedet, er at flere kommer til å falle utenfor, at Frelsesarmeen får mer å gjøre, at de antakelig ikke har nok frivillige til å gå løs på den oppgaven hvis ikke vi gjør noe helt nytt, fordi leiemarkedet er så dyrt, og det er så lite offentlige tilbud også på dette markedet. Vil statsministeren se på dette og gjøre noe med det?

Statsminister Thorbjørn Jagland: I min tale til AUF-landsmøtet i høst var jeg inne på det samme som Kristin Halvorsen nå tok opp, nemlig boligpolitikken og særlig de unges situasjon på boligområdet. Jeg tok til orde for at man nå burde ha en ny utredning om dette. Kristin Halvorsen peker helt riktig på leiemarkedet som Arbeiderpartiet har vært opptatt av lenge, nemlig å få bygd flere utleieboliger. Men jeg tror at det er behov for å se på hele det spørsmålet nå i lys av at boligmarkedet er veldig stramt, og at prisene er på vei oppover.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg er glad for det statsministeren sier nå, men det betyr jo at man må legge om politikken ganske dramatisk, for det siste stortingsflertallet - Arbeiderpartiet og de såkalte sentrumskameratene - gjorde før jul, var å kutte 60 mill. kr av de statlige midlene som skulle gå til å få kommunene til å bygge utleieboliger. Her må det bli en sammenheng mellom hva statsministeren sier og hva Arbeiderpartiet faktisk gjør.

Jeg tror at det vil være ukjent for dem som er veletablert på boligmarkedet hva slags summer en må betale for få kvadratmeter, og hvor få muligheter en har, for det er på en måte bare eiers marked, mens de som er på jakt etter bolig - enten de er unge eller de ikke er kredittverdige, slik at de kan kjøpe seg en egen bolig - må ut med tusener på tusener av kroner pr. måned, og det kan jo knekke hele familieøkonomien. I tillegg blir det veldig utrygt fordi mange med småbarn må flytte ofte. Jeg håper at statsministeren går i seg selv, reviderer Arbeiderpartiets kortsiktige salderinger, (presidenten klubber) og at vi får en offensiv på dette området.

Presidenten: Presidenten vil presisere at også her gjelder det at man skal holde taletiden.

Statsminister Thorbjørn Jagland: Det var nok ikke Arbeiderpartiets « kortsiktige salderinger » som var grunnen. Det var det forholdet at flertallet i Stortinget hadde stilt seg slik at man skulle ha en overføring til kommunene på over 4 milliarder kr ekstra. Siden vi var inne på oljeøkonomi i stad, burde det kanskje være en linje fra det Kristin Halvorsen sa da til nå, nemlig at man ikke skulle bruke mer oljepenger - slik jeg forstod det - og da måtte man prøve å saldere de økte overføringene til kommunene på annen måte hvis man ikke skulle bruke mer oljepenger. Så det må være sammenheng i andre partiers politikk også.

Når det gjelder de tiltakene kommunene har på dette området, har det vist seg at de pengene man har til rådighet, blir lite brukt. Det er beklagelig, men da må man kanskje se på det, og ikke bare pøse mer penger inn i ordninger som ikke blir brukt.

Jorunn Ringstad hadde her teke over presidentplassen.