Odd Roger Enoksen (Sp): Det er et
spørsmål til statsråd Frøiland.
Vi har det siste året vært vitne til
at det har vært lagt fram trusler både om rasjonering og kriseplaner for
energiforsyningen. Samtidig kan vi i dag i Aftenposten se at det går mot
rekordoverskudd innenfor denne bransjen, og vi har også de siste dagene lest
at bl.a. Erik Dalheim fra Arbeiderpartiet har sagt at vi står framfor et
veivalg i energipolitikken.
Senterpartiet har lenge hevdet at
organiseringen av utenlandshandelen er en av de fremste årsakene til økte
strømpriser. Vi har inngått eksportavtaler uten dekning. Nå stemte
daværende nestleder i energi- og miljøkomiteen, Ranveig Frøiland, like før
jul mot et forslag fra Senterpartiet om å evaluere energiloven. Jeg har
derfor følgende spørsmål til statsråden: Vil det bli tatt et initiativ til
en slik evaluering fra statsrådens side?
Statsråd Ranveig Frøiland: Når det gjeld energiloven og alle dei forholda
rundt den som har vore omtalt i eit halvt års tid, har vi frå departementet
si side sagt at vi no vil gjennomføra ei utgreiing om kraftbalansen fram mot
år 2020, ei utgreiing som skal innehalda tiltak både når det gjeld bio, når
det gjeld energiøkonomisering, moglegheitene for ny utbygging, opprusting av
gamle kraftverk - altså den totale balansen vår - og i samband med det vil
vi òg sjå på om det er enkelte ting ved energiloven som det kan endrast på.
Og då vil eg returnera spørsmålet og seia at eg håpar at vi i denne
samanhengen får konstruktive innspel som går på konkrete ting. For
hovudintensjonen i energiloven slik som den ligg føre, tenkjer eg å føra
vidare, for det er svært mykje ved energiloven vår som har vore positivt.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er kanskje freidig, men undertegnede vil hevde
at konstruktive innspill er det kommet ganske lenge uten at det er blitt
tatt så altfor store hensyn til dem.
Nå ser vi det utvalget som er i arbeid
i Arbeiderpartiet, på en måte har skjøvet ansvaret over på styrene, og sier
at styrene i de lokale e-verkene må ta sin del av ansvaret og ikke bare
tenke profitt. Jeg tror, med respekt å melde, dette er å rette baker for
smed. De tiltakene som statsråden er inne på, er selvsagt greie nok, og må
også vurderes - både energibalanse innenlands, bioenergi, opprusting av
gamle kraftverk, som var nevnt, osv. Men hvis man ikke er villig til å se
på utenlandshandelen og se på de langsiktige eksportavtalene som er inngått
uten at vi i dag har dekning for dette, vil problemet fortsatt være det
samme. Altså: Det er de som har eksporten, som også styrer importen i dag.
Dermed kan man fastsette et prisnivå på strøm som forbrukerne i Norge ikke
er tjent med. Vil statsråden også følge opp dette?
Statsråd Ranveig Frøiland: Eg må jo seia at eg trur dei fleste skal vera
glade for at vi har hatt utanlandshandel i året som gjekk, når vi ser på at
nettoimporten til Noreg i 1996 var på heile 9 TWh. Fordi vi hadde eit tørt
år i Noreg og hadde lite kraft i magasina, er det klart at import har vore
nødvendig for å sikra folk elektrisk kraft.
Min forgjengar har sagt i Stortinget
at når det gjeld utanlandshandelen, skal vi koma tilbake til den i ei brei
utgreiing til Stortinget. Så det skal vi følgja opp.
Presidenten: Vi får oppfølgingsspørsmål fra Paul Chaffey.
Paul Chaffey (SV): Den nye
regjeringen har jo gitt inntrykk av at den vil føre en noe annen
energipolitikk med større vekt på fornybar energi, og statsråden nevnte nå
selv i sitt svar at det vil komme nye tiltak bl.a når det gjelder bioenergi.
Og mitt spørsmål er: Hvilke tiltak kan vi vente på disse områdene - kan vi
f.eks forvente en større økonomisk satsing på enøk og fornybar energi enn de
ca 100 millionene i året som brukes i dag?
Statsråd Ranveig Frøiland: Når det gjeld bioenergi, har NVE i desse dagar
sendt ut skriv til kraftverk og ulike andre som har vore i departementet og
bede om pengar til tiltak for bioenergi, og vi har som siktemål i løpet av
året å bruka i overkant av 50 mill. kr til desse tiltaka. I første omgangen
er det områdetiltak for å få ei oversikt over kva vi kan gjera på
infrastruktursida, få til meir bruk av bio. Som sagt har vi som siktemål å
bruka desse pengane til det som går på område, og så kjem vi tilbake igjen
til enkelttiltak og skal sjølvsagt ha samtaler med ulike andre som har gode
idear om korleis vi kan utnytta bio til varme, for det er viktig at vi
brukar det potensialet som finst på bio. Energiøkonomisering skal vi
sjølvsagt òg følgja opp.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Gunnar Fatland (H): I den senere tid
har tidligere statsråd Stoltenberg, tidligere nestleder i energi- og
miljøkomiteen, Ranveig Frøiland, og direktør Diesen i NVE pratet prisene
oppover i kraftmarkedet og legitimert prisøkningen langt utover de
grunnleggende forhold og prisindikatorer i kraftmarkedet. Så leser vi da i
Aftenposten 27. januar at Arbeiderpartiet har satt ned et utvalg som skal
bremse kraftprisene, og mitt spørsmål er kort og godt: Har Regjeringen noen
politikk på dette området, og hva går den politikken i så fall ut på?
Presidenten: Presidenten går ut fra at dette spørsmålet var til
energiministeren, statsråd Ranveig Frøiland.
Gunnar Fatland (H): Ja, selvfølgelig,
til energiministeren.
Statsråd Ranveig Frøiland: Ja, i Arbeidarpartiet er vi alltid aktive i
arbeidet vårt med ulike spørsmål, og på landsmøtet vårt i haust var det
mange forslag oppe om ulike sider både ved energilova og ved kraftforsyninga
vår. Arbeidarpartiet sette ned eit referanseutval som skal arbeida med
desse tinga, og det går heilt uavhengig av den politikken som vi har lagt
til grunn når det gjeld det som vi har hatt av diskusjonar i Stortinget når
det gjeld energilova, og det som eg omtala i førre svaret, til Enoksen.
Eg tar avstand frå at det er Diesen og
den førre statsråden som har legitimert at prisane har gått opp. Eg trudde
det var slik at i ein marknad, som Høgre heile tida seier dei vil ha, er det
tilbodet som avgjer: Når det er lite kraft, slik som vi har hatt dei siste
åra, vil prisen på krafta vera høg. Det var det som gjenspegla seg i fjor,
for vi hadde lite kraft, og då var prisen høg. Har vi mykje kraft, er
prisen lågare. Og slik vil det nok vera i denne marknaden.
Men vi kan ikkje berre sjå på
straumprisen som ein del. Når ein ser på straumrekninga til den enkelte
forbrukar, er den delt i tre: Avgifter utgjer ein tredel, nettoverføringar
ein tredel, og prisen på kraft er den siste tredelen. Det er den siste
biten vi snakkar om her, for det andre har styresmaktene kontroll over. Det
er den tredelen som går på kraftprisen, som har svinga - ikkje så mykje, for
prisen i fjor var vel tilsvarande det den var sist Stortinget gjorde vedtak
om Statkraft sine prisar.
Presidenten: Gunnar Fatland - til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Fatland (H): Jeg takker
statsråden for svaret, selv om jeg ikke ble særlig klok av det.
Når det så gjelder prisutviklingen
videre framover, har det i den senere tid, i løpet av høsten, vært to ulike
forskergrupper som har kommet til samme konklusjon om den langsiktige
prisutvikling i kraftmarkedet både i Norge og Europa, nemlig at dersom
liberaliseringen får fortsette uten politiske inngrep i Norge, dersom
kabelforbindelsene med utlandet blir bygd, og dersom liberaliseringen
fortsetter i Europa, vil man få et kraftig prisfall på elektrisitet i
Europa, stikk i strid med de prognoser som både Regjeringen og Statkraft
prediker for det
norske folk. Dette har også
konsekvenser for måten en håndterer kraftkrevende industri på i vårt eget
land. Så mitt oppfølgingsspørsmål blir: Vil statsråden ta disse signalene
til etterretning og i så måte endre den profil som Regjeringen har lagt på
sin prispolitikk når det gjelder elektrisk kraft både til alminnelig forbruk
og til industrien i særdeleshet?
Statsråd Ranveig Frøiland: Når det gjeld den kraftkrevjande industrien, har
den førre statsråden sagt at vi skal koma tilbake til Stortinget med dette i
god tid før desse kontraktane går ut i 2004 og 2006. Det aktar eg sjølvsagt
å følgja opp, for eg er heilt merksam på det som Fatland seier.
Når det gjeld å gjera Fatland klok,
kan eg ikkje hjelpa til med det spørsmålet.
Presidenten:: Vi får oppfølgingsspørsmål fra Hilde Frafjord Johnson.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg
noterer meg at statsråd Ranveig Frøiland nå sier at disse langsiktige
kraftavtalene skal avklares « i god tid før ». Den ordlyd Stortinget brukte da
vi behandlet denne saken nylig, var at dette skulle skje snarest mulig. Jeg
håper at statsråden kan bekrefte at det faktisk er tilfellet. Snarest mulig
innebærer faktisk meget snart, og jeg forventer at dette vil komme på bordet
raskt.
Jeg vil også benytte denne anledningen
til å sette søkelyset på kraftutvekslingsavtalene, for de har - som vi vet -
en sentral funksjon i forhold til krafttilgjengeligheten i det norske
energimarkedet, det nordiske markedet, og derfor også til prisspørsmålet. I
Stortinget gjorde vi et vedtak sist denne saken ble diskutert, nemlig at vi
skulle få en gjennomgang og en evaluering av Elsam-avtalen og de andre
kraftutvekslingsavtalene. I Dagens Næringsliv den 22. januar 1997
kritiserer den danske Elsam-direktøren, Poul Sachmann,
kraftutvekslingsavtalen mellom Norge og Danmark, og hans (presidenten
klubber) kritikk samsvarer med Kristelig Folkepartis. Han viser til
avtalemessige svakheter i denne avtalen.
Jeg vil spørre statsråden om når hun
har til hensikt - og hvordan - å følge opp Stortingets vedtak.
Presidenten:: Presidenten må be om at taletidsreglene følges. Klokka og
dette lyset er til hjelp for det.
Statsråd Ranveig Frøiland: Eg kan
berre gjenta at når det gjeld den kraftkrevjande industrien og dei avtalane
som går ut, jobbar vi med det. Det er klart at vi skal koma tilbake til
Stortinget tidlegare enn ein gjorde den førre gongen, då vi hadde eit visst
tidsperspektiv i forhold til når avtalane gjekk ut. Det tek eg sikte på å
følgja opp. Meir konkret kan eg ikkje vera, fordi det er eit veldig
omfattande arbeid som skal gjerast, og det håpar eg òg at spørjaren har syn
for.
Når det gjeld Elsam-avtalen, har eg
sagt, og det gjentar eg igjen, at dette skal vi koma tilbake til Stortinget
med i vår, og så skal vi få ein brei gjennomgang av alt dette som har vore
hevda. Eg vil ikkje gå inn i dei konkrete tinga, for då trur eg at vi i
nokon grad kan forskusla den debatten som vi kjem til å ha i samband med at
vi kjem tilbake til det til våren.
Presidenten:: Vi får enda et oppfølgingsspørsmål - Erna Solberg.
Erna Solberg (H): Statsråden har
kanskje et noe enkelt syn på hvordan markedet har utviklet seg. Det er jo
slik at forventninger hos markedsaktørene også påvirker prisene i et marked.
Og når representanter for reguleringsmyndighetene går så hardt ut som de
gjorde i høst og sa at vi hadde kraftkrise, er det kanskje ikke rart at
prisen øker, siden det tross alt er de som skal sitte på all tilgjengelig
informasjon om hvordan prisutviklingen og utviklingen i reservoarene faktisk
er.
Nå er det også slik at det ikke bare
var snakk om hva som faktisk skjedde, men tidligere statsråd Jens
Stoltenberg og også Ranveig Frøiland har tidligere påpekt at høyere priser
var viktig for å få til energiøkonomisering, og at man burde legge inn
prismekanismer som ville gjøre at man gjennom høyere priser fikk en bedre
forvaltning av kraftressursene. Nå går man altså fra Arbeiderpartiets side
ut med signaler om noe annet. Er dette noe annet enn valgkamp?
Statsråd Ranveig Frøiland: Dei som snakka om kraftprisar i haust, dei får
ta ansvaret for det dei gjorde. Frå myndigheitene si side vart det gjort
merksam på at situasjonen var slik at det var lite vatn i magasina. Vi
måtte importera veldig mykje gjennom Elsam-avtalen med Danmark, og
nettoimporten vår var 9 TWh.
Folk tok innover seg at situasjonen
var slik at vi burde gjera noko. For det første har vi eit altfor høgt
privat forbruk i dette landet når det gjeld elkraft, og det har vist seg at
desse kampanjane som vart førte frå NVE si side i fjor haust, har ført til
at hushaldningane har brukt mindre kraft. Det var nødvendig å seia frå om
dette, og folk tok det på alvor, og det synest eg er bra.
Eg meiner faktisk enno at prisane på
elektrisk kraft ikkje bør vera så veldig låge, for då går det ut over
miljøet, og det vert eit auka forbruk.
Presidenten:: Vi får neste hovedspørsmål.
Peter Angelsen (Sp): Jeg har følgende
spørsmål til fiskeriministeren:
I brev av 6. november 1996 til Høge
Nord Alliansen uttalte førstestatsadvokaten i Nordland at det ikke vil bli
begjært utlevering av Paul Watson og Lisa Distefano, som er straffedømt i
forbindelse med forsøket på å senke hvalfangstskuta « Nybræna ». I brevet går
det fram at det heller ikke vil bli iverksatt tiltak for å gjennomføre de
gjenstående rettssakene i forbindelse med forsøket på å senke
hvalfangstskuta « Senet » og slaget med kystvaktskipet « Andenes » i Vestfjorden.
Dette er saker som næringspolitisk
sorterer under fiskeriministerens ansvar. Hva er fiskeriministerens syn på
at rettsapparatet og Utenriksdepartementet ikke følger opp med
straffeforfølging overfor slike kriminelle handlinger mot norske borgere og
mot legal norsk næringsvirksomhet? Hvalfangerne er i den situasjon i dag at
de faktisk talt på grunn av de internasjonale truslene fra såkalte
miljøaktivister må ha krigsassuranse på sine fartøyer.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg registrerer at Stortinget i en
annen sak som for tiden er til behandling, har understreket sterkt at
påtalemyndigheten må ha frihet til å vurdere hvilke skritt de skal ta. Jeg
legger til grunn at det også gjelder i dette tilfellet.
Peter Angelsen (Sp): Jeg må si at det var et kort og lite utfyllende svar
når jeg ber om fiskeriministerens syn på det at norsk næringsvirksomhet og
norske borgere ikke skal være beskyttet av rettsapparatet når det gjelder
utenlandske kriminelle handlinger som foregår på norsk jord. Jeg vil gjerne
ha et mer utfyllende svar fra statsrådens side. Er det slik at Regjeringen
i det hele tatt ikke ønsker å bruke norsk lov, som de er forpliktet til, for
å beskytte norske borgere?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Når det gjelder utformingen av
lovverket, er det selvsagt slik at norsk lov skal følges. Når det gjelder
spørsmålet om påtalemessige skritt, tilligger det påtalemyndigheten, og når
det gjelder de standpunkter som rettsapparatet tar, tilligger det
rettsapparatet. Jeg tror ikke det ville være en heldig utvikling om
statsråden fra Stortingets talerstol skulle gi råd til påtalemyndigheten om
hvilke standpunkt og skritt påtalemyndigheten skal ta. Likeså vil
rettsapparatet måtte foreta den vurdering som tilligger dem etter den
maktfordeling som følger av den norske grunnloven.
Presidenten: Vi får neste hovedspørsmål.
Kjellbjørg Lunde (SV): Eg har eit
spørsmål til planleggings- og samordningsministeren. Det går på problemet
med den store satsinga på olje- og energisektoren kontra den manglande
satsinga på alternativ energiutvikling, som statsministeren seier skal vere
eit hovudsatsingsområde i forhold til framtidas energibruk. Altså: No aukar
effekten av olje- og gassinvesteringane - eg såg nyleg med 1 milliard fleire
fat enn tidlegare berekna, i dei neste ti åra. Vi investerer ca 25
milliardar kr i denne sektoren og om lag 100 mill. kr på alternativa,
samtidig som vi blir rikare og rikare på grunn av desse inntektene. Men så
seier Regjeringa at vi ikkje kan bruke meir av desse pengane til
investeringar i alternativ utvikling, f.eks teknologiutvikling og
kunnskapsbasert industri, fordi det skapar negative ringverknader i
økonomien.
Då må eg spørje den nye
samordningsministeren: Korleis kan dette henge saman - vi blir stadig meir
avhengig av olje og gass, men vi kan ikkje investere alternativt?
Statsråd Bendik Rugaas: Det er riktig at vi har et oljeutvinningstempo som
representanten Lunde peker på, og at vi faktisk har vært så dyktig her i
dette landet når det gjelder å utvikle ny teknologi, at vi får mer ut av den
oljeutvinningen enn vi faktisk hadde regnet med. At vi så får inntekter av
den som vi skal håndtere på en forsvarlig måte for kommende generasjoner,
ser jeg ikke som det helt store problemet. Hva vi så etter hvert skal gjøre
når det gjelder å investere mer av disse midlene i alternative energiformer,
er blant de tingene vi nå drøfter, og som også skal komme til syne i
oppfølgingen av et langtidsprogram. Hvis representanten nå skal ha en
prislapp av meg på hvor mye som skal gå til dette eller hint, er jeg ikke i
stand til å gi den her, men de alternative energiformene har så absolutt
Regjeringens oppmerksomhet.
Kjellbjørg Lunde (SV): Ja, men signala frå Regjeringa er at vi ikkje kan
investere meir av desse enorme inntektene på næringar i Fastlands-Noreg,
verken i privat eller i offentleg regi, som fører til desse såkalla negative
verknadene - inflasjon, prisstigning og slikt. Ser vi på årets budsjett,
kuttar ein faktisk på ein del av det som går på teknologisk satsing,
forsking og utvikling.
Og så spør vi: Korleis skal vi få
snudd denne negative spiralen både økologisk og økonomisk når Regjeringa er
så restriktiv med å investere i det som kan bli framtida - utdanning,
teknologiutvikling, satsing på alternativ energi osv.? Dette heng ikkje
saman. Vi kan ikkje vente så veldig lenge på denne planlegginga og
utreiinga når vi ser at alt vi gjer konkret i dag, går i gal retning. Det
er desse samanhengane eg gjerne vil ha nokre konkrete svar på.
Statsråd Bendik Rugaas: Jeg har stor forståelse for det. Jeg ber også om
forståelse for at det mennesket som står foran Kjellbjørg Lunde her, har
vært i en jobb i drøyt to måneder og setter seg inn i et ganske omfattende
saksområde, hvori er opptatt utarbeidelsen av et langtidsprogram, som jeg
tror vi alle sammen skal ha stor interesse av å debattere i denne sal om
ikke så altfor lenge. En del av de temaene som representanten her tar opp,
vil vi komme tilbake til da.
Presidenten: Vi får oppfølgingsspørsmål fra Øystein Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Statsråd
Bendik Rugaas har også fått ansvaret for bygging av Det norske hus, og etter
hva jeg forstår, skal Det norske hus også bestå av en kunnskapssøyle. Som
tidligere spørrer har vært inne på, ser en ikke sammenhengen mellom
Regjeringas retorikk og det Regjeringa gjør i sin oppfølging. Nå forstår
jeg at statsråden også skal ta ansvaret for langtidsplanleggingen, og det
siste Regjeringa gjorde i så måte, var å skjære en halv milliard kr til
utdanning og kunnskapsformidling ved salderingen av årets budsjett.
Min oppfølging er at det kanskje er
håp om at man kan være litt mer visjonær enn det statsråden så langt har
vært, hvis statsråden er enig i at en investering i utdanning og kunnskap
vil være et av de satsingsområdene som ligger i langtidsprogrammet. Vil det
bety at statsråden vil sørge for at det vil være mer sammenheng mellom den
retorikk Regjeringa bruker, og det faktiske innholdet i politikken? Så langt
er det gapet og spriket der som forbauser oss, for investering i utdanning
oppleves vel som noe av det mest fornuftige en nasjon kan gjøre.
Statsråd Bendik Rugaas: Jeg har ingen problemer med å slutte meg til den
beskrivelse som representanten her gir. Det er en god investering for
ethvert samfunn å legge penger og utviklingsmidler i kunnskap, utdanning og
forskning. Det er det ikke noen tvil om. Det mener Regjeringen at den har
gjort, og det akter den også å følge opp. At man så kan diskutere
størrelsen på dette og rammene for det, har jeg registrert. Jeg hadde også
anledning til å ta del i det som skjedde i denne salen før jul, så jeg vet
faktisk litt om det.
Presidenten: Vi får neste hovedspørsmål.
Håkon Giil (Sp): Eg vil stille
fylgjande spørsmål til miljøvernminister Thorbjørn Berntsen: Prosjektet
Miljøvern i kommunane har gått inn i ein ny fase ved at dei tidlegare
øyremerkte midlane no vert innlemma i det ordinære rammetilskotet til
kommunane. Naturvernforbundet har innhenta opplysningar som kan tyde på at
mellom 25 og 30 % av dei 420 miljøvernstillingane kan verte borte i 1997.
Kva vert gjort frå departementet si
side for å skaffe seg oversyn over utviklinga?
Statsråd Thorbjørn Berntsen: Ja, vi følger nøye den utviklingen. For
dersom det skulle skje at kommunene nå så å si sier opp eller ikke
reengasjerer disse miljøvernlederne, så vil det være veldig trist. Vi har
ikke fått noe tall fra bl.a. Kommunenes Sentralforbund - som vi formoder
har best oversikt over hva som skjer ute i kommunene - som ligger i den
størrelsesordenen. Vi har fått informasjoner som går på at en del kommuner
nå har sagt opp sine miljøvernledere. Det beklager vi, og den utviklingen
følger vi veldig nøye med i. Men slik situasjonen ser ut fra vårt ståsted
akkurat nå, foreligger det ikke noen alarmerende tilstander som tilsier at
Regjeringen - iallfall på det nåværende tidspunkt - bør sette inn
ekstraordinære tiltak.
Men når jeg har ordet, vil jeg benytte
anledningen til å oppfordre kommunene til ikke å gjøre dette. For i de
tilfellene det gjøres, er det et slags bilde på hvilket ansvar mange
kommuner tar for miljøspørsmålene. Det er ikke bra hvis det skulle ende med
at de sier opp miljøvernlederne.
Håkon Giil (Sp): Eg har fylgjande oppfylgingsspørsmål: Vi er samde om at
det er viktig at kommunane har stillingar der det vert føresett at
miljøvernarbeidet er primærfunksjonen. Men eg går ut frå at vi også er
samde om at det aller viktigaste er at sjølve funksjonen vert ivareteken og
miljøvernarbeidet vert fylgt opp. Eg viser her m.a. til komitefleirtalet si
presisering ved budsjettførehavinga før jul vedkomande Rio-konferansen sitt
sluttdokument, Agenda 21, der alle lokalsamfunn vert utfordra til å
utarbeide ein Lokal Agenda 21 - ein handlingsplan.
Kva vil verte gjort for å fylgje opp
kommunane sitt arbeid med Agenda 21 med eller utan formelle
miljøvernstillingar?
Statsråd Thorbjørn Berntsen: På dette området må jeg også si at det foregår
mye positivt ute i mange kommuner. Det som kommer til å skje konkret fra
Regjeringens side, er at vi i stortingsmeldingen om bærekraftig
miljøvernpolitikk som skal legges fram nå i vår, vil ha en omfattende
gjennomgang av hvilke rammer og hvilken strategi som Regjeringen mener bør
legges for arbeidet med Lokale Agenda 21, så det arbeidet er i full gang og
blir presentert for Stortinget i løpet av våren.
Presidenten: Vi får neste hovedspørsmål.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg vil
gjerne stille følgende spørsmål til statsråd Ranveig Frøiland:
Statsråd Bendik Rugaas snakket om at
Regjeringen ville drøfte satsing på alternative energikilder. Da kan jeg få
lov til å opplyse Regjeringens medlemmer om at Stortinget i forbindelse med
behandlingen av klimameldingen den 22. februar i fjor vedtok to forslag for
økt satsing på alternative energikilder - et om bioenergi, som Regjeringen
nå følger opp, og et annet om opprettelse av et eget energiprogram for
satsing på nye fornybare energikilder.
Etter Stortingets vedtak for om lag et
år siden har - så langt jeg vet - intet skjedd med dette forslaget. Vi har
stampet i motvind når vi har fremmet forslag til bevilgninger, og tidligere
energiminister Jens Stoltenberg meddelte aldri Stortinget hvordan han hadde
til hensikt å følge opp Stortingets vedtak. Nå får vi stadig nye rapporter
om energipotensialet i bl.a vindkraft og solvarme og andre energikilder, men
en er altså avhengig av et eget energiprogram som inkluderer
investeringsstøtte i en overgangsperiode for å få fart på dette.
(Presidenten klubber.) Da er mitt spørsmål til statsråd Ranveig Frøiland:
Når kommer energiprogrammet, når har hun tenkt å følge opp Stortingets
vedtak?
Presidenten: Spørsmålet skal ligge innenfor den tildelte taletid.
Statsråd Ranveig Frøiland: Eg bed om
litt forståing for at eg ikkje har alt klart for meg etter den eine månaden
i stolen i departementet. Men på det første spørsmålet eg fekk, svara eg at
vi har tenkt å setja i gang ei fagutgreiing når det gjeld kraftbalansen mot
år 2020. Det er klart at inn i den skal vi leggja mange av dei tinga Hilde
Frafjord Johnson er oppteken av. Vi må sjå korleis vi skal dekkja oss inn.
Vi har sagt i vårt program - og det har Stortinget òg sagt mange gonger - at
i eit normalår skal forbruket vårt vera dekt av fornybare energikjelder. Då
må vi sjå på dette som går på bio. Der har vi laga eit program om korleis
vi skal bruka dei pengane vi har i år. Når det gjeld energiøkonomisering,
driv dei regionale enøksentra veldig godt på det området no, og brukar dei
pengane - ikkje 100 mill. kr som Kjellbjørg Lunde sa, men totalt 350 mill.
kr - til energiøkonomiseringsarbeid, så dette går kontinuerleg. Men så skal
vi ha denne utgreiinga som skal fortelja noko om korleis situasjonen er, og
kva vi kan gjera for å dekkja opp forbruket vårt med fornybare energikjelder.
Alle dei vedtaka som Stortinget har fatta tidlegare, vil verta følgde opp.
Eg vil ikkje seia at eg ikkje har teke stilling til energiprogrammet, men eg
ser det heilt naturleg at det vert følgt opp i samband med utgreiinga.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Det er altså ikke representanten Hilde
Frafjord Johnsons engasjement som skal legge grunnlaget for Regjeringens
politikk. Dette er Stortingets eget vedtak. Og med sin bakgrunn fra
Stortinget bør statsråden vite at dette bør følges opp og ikke avventes til
en utredning kan foreligge i 1998, etter det jeg har forstått, muligens med
en stortingsmelding i 1999. Det er helt klart at Stortingets vedtak skal
følges opp nå, og det bør Regjeringen også gjøre. Jeg håper at statsråd
Ranveig Frøiland kan love dette. Dette vedtaket skjedde altså for et år
siden.
Nå vil jeg også få reise et annet
spørsmål som er knyttet til utslipp av nitrogenoksider, som også har med
alternativ energi å gjøre, men også med de to gasskraftverkene som nå
kanskje skal bygges på Vestlandet. Der har Regjeringen bedyret overfor
Stortinget at man skulle bruke den best tilgjengelige teknologien for å
redusere de miljøskadelige utslippene. Så vidt jeg har forstått, har
statsråden sådd tvil om man skal bruke den best tilgjengelige teknologien
når det gjelder nitrogenoksider. Og jeg vil be statsråden bekrefte at hun
faktisk har tenkt å følge opp det den tidligere statsråden har bedyret
overfor Stortinget.
Statsråd Ranveig Frøiland: Eg synest det hadde vore greitt om alle kunne
lese kva eg har sagt, og ikkje berre lese omtale av kva eg har sagt.
Det som er tilfellet når det gjeld den
reinseteknologien som enkelte vil at ein skal nytta for NOx-utslepp, er at
det ligg til miljøvernet, SFT, å godkjenna utsleppa av NOx. Eg har sagt at
vi skal følgja opp med best mogleg teknologi, og det er klart at det har vi
tenkt å gjera.
Dersom ein får vedtak om å byggja
desse to gasskraftverka, er det Naturkraft som skal presentera sjølve
prosjektet for SFT og gjera greie for kva NOx-utsleppa er, så er det SFT som
skal godkjenna det, og anke kan skje til Miljøverndepartementet. Om det då
vert kravt reinseanlegg for utsleppa av NOx som det her er snakk om, kan
ikkje eg stå og seia her i dag, for det er ein annan diskusjon som må gå
føre seg når prosjektet er meldt bygningsmessig.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Per-Kristian Foss (H): Mitt spørsmål
går til ministeren med ansvar for langtidsplanlegging.
Vi er vant til å få den type svar fra
flere statsråder at spørsmålet er under utredning. Når imidlertid en
representant for Regjeringen går ut og tenker høyt i avisen om fremtidige
generasjonsforpliktelser, må jeg kunne forlange at andre representanter for
Regjeringen klargjør om dette er Regjeringens politikk. I Aftenposten den
22. januar gikk statssekretæren i Finansdepartementet, Marianne Andreassen,
ut og fortalte det norske folk at det er penger nok til fremtidige pensjoner
- stikk i strid med hva Regjeringen tidligere har sagt. Forutsetningen for
hennes beregning er, som det klart fremgår av avisen, at vi kan ha like
stort overskudd i alle fremtidige år frem til 2030 som vi vil ha i toppåret
1997. Mitt spørsmål er: Mener planleggingsministeren at dette er en
realistisk forutsetning?
Statsråd Bendik Rugaas: Det er jo fristende for en planleggingsminister som
skal se inn i framtiden, å referere til dikteren som sier at det er særdeles
vanskelig å spå om denne framtiden. Det vet vi alle sammen, la det ligge.
Det er slik at de økonomitallene som
her refereres, innebærer en betydelig grad av usikkerhet, samme hvordan man
snur og vender på det, når man går inn i tiden. Det at vi tar utgangspunkt
i et år som ligger høyt, som det blir pekt på her, tar jeg til etterretning.
Jeg registrerer det; det er blant de tingene som er med på å danne et
grunnlag for de planer vi skal legge. Jeg føler at denne diskusjonen får
representanten Foss heller ta med min kollega fra Finansdepartementet for å
se på dette, jeg føler meg ikke budd til å gå inn i en drøfting av hvordan
tallene er framkommet. Det jeg vet derimot, er at det i det arbeidet vi nå
er inne i, ligger en rekke føringer som vil påvirke den norske økonomien i
framtiden, og vi forsøker å gi en beskrivelse av det som skal ta høyde for
at vi kan veie disse opp mot hverandre. Så veldig mye mer enn det kan jeg
altså ikke si nå.
Per-Kristian Foss (H): Jeg takker for svaret.
Jeg registrerer at Regjeringens måte å
håndtere sin egen langtidsplanlegging på arter seg som et offentlig seminar
med høyttenkning. Det er jo interessant nok. Men mitt spørsmål var i
grunnen basert på følgende enkle forutsetning: Vi har jo hørt fra denne
regjering utallige ganger tidligere at man vil bruke oljefondet,
petroleumsfondet, til å ha det der også i dårlige tider, altså drive det
Regjeringen har kalt « motkonjunkturpolitikk » - det er et kjent begrep i
Regjeringens egen retorikk. Mitt spørsmål er: Når man legger til grunn en
toppårsforutsetning, varende i 33 år, må jo det innebære at Regjeringen har
forlatt sin forutsetning om motkonjunkturpolitikken? Intet ville glede meg
mer, selv om jeg ikke tror beregningen blir mer realistisk av den grunn.
Statsråd Bendik Rugaas: Når det gjelder de tallstørrelsene som her
refereres, får jeg igjen understreke at det er en rekke forhold som går inn
i de økonomiframskrivningene som gjøres bl.a av Finansdepartementet. Det
vil også være kjent at man har vurdert andre tiltak underveis som kan være
med på å sikre den økonomi og det grunnlag som skal være til stede for
pensjonsutbetalinger også i framtiden. Sett fra en synsvinkel har den
norske økonomien betydelige ressurser og mye penger, og det har ikke minst
vært et anliggende for denne regjering å se til at vi ikke bruker for mye av
det akkurat nå i dag.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Johan J Jakobsen (Sp): Jeg vil stille
spørsmål til planleggingsministeren, som er gitt en sentral rolle i
forbindelse med de varslede rådsmøtene hvor Regjeringen skal møte personer
med høy kompetanse for bl.a annet å få tilførsel av ideer, som det heter.
I spørretimen den 4. desember i fjor
svarte statsministeren et uforbeholdent ja på et konkret spørsmål om åpne
rådsmøter og tilgjengelighet til de dokumenter som foreligger i forbindelse
med disse møtene. Opplysninger som har kommet fram nå, kan - jeg
understreker kan - tyde på at Regjeringen vil begrense denne åpenheten til å
frigi referatene fra møtene. Mitt spørsmål til planleggingsministeren er:
Kan planleggingsministeren her i Stortinget i dag bekrefte at
statsministerens uforbeholdne ja til full åpenhet i forbindelse med
rådsmøtene fortsatt er Regjeringens linje?
Statsråd Bendik Rugaas: Som jeg har antydet: Det er ikke lett for en ny
statsråd alltid å ha konkrete og greie svar på spørsmål som kommer opp,
fordi mye har en lang forhistorie. Derfor er jeg særlig glad for å kunne si
til representanten Jakobsen at svaret er ja. Det er absolutt intensjonen å
følge opp den åpenheten som statsministeren signaliserte her før jul.
Johan J Jakobsen (Sp): Det var et positivt svar, men for å være helt sikker
vil jeg stille følgende tilleggsspørsmål: Betyr full åpenhet i Regjeringens
vokabular at det her også er full åpenhet i den betydning at pressen skal
være til stede, og at det ikke bare begrenses til referat fra disse møtene?
Statsråd Bendik Rugaas: Dette har vi drøftet, og vi er nå inne i en prosess
som tar sikte på å få lagt et løp framover som skal involvere så mange som
mulig fra forskjellige sektorer i samfunnet. Dette er egentlig mer et
praktisk spørsmål om hvordan man organiserer de rådsmøtene vi skal ha i
gang, og hvordan dette rent logistikk betraktet og med lokaler kan ordnes.
Hvis man tenker seg en forsamling som består av et visst antall personer og
så like mange pressefolk, er kanskje ikke det den mest konstruktive måten å
gjøre det på. Men jeg er ganske viss på at vi skal finne en god måte å løse
dette på, slik at pressen og andre medier får rikelig tilgang til å være med
i dette.
Presidenten: Vi får oppfølgingsspørsmål fra Marit Arnstad.
Marit Arnstad (Sp):
Planleggingsministeren er jo meget positiv her i dag, og det var også
statsministeren sist. Men siden statsministerens svar er vi blitt mer
usikre på hva som egentlig lå i begrepet « åpenhet ». Så hvis vi nå her kan få
bekreftet at det både vil være møteoffentlighet i disse rådene, at det vil
være dokumentoffentlighet, og at det ikke vil være et sammendrag av
referatet, altså en styrt informasjon, men at det vil være et stenografisk,
offentlig tilgjengelig referat fra disse rådene, vil vi være fornøyd med
det, og vil gjerne ha det bekreftet.
Statsråd Bendik Rugaas: Hvordan dette vil være helt til minste detalj, vet
jeg faktisk ikke her i dag. Men at vi skal finne en ordning for dette som
sikrer alle som er interessert i å ta del i det som foregår på rådsmøtene,
og også kunne se på dette for å følge det opp, gi tilbakemeldinger, det
føler jeg meg viss på at vi skal klare.
Presidenten: Vi får neste hovedspørsmål.
Paul Chaffey (SV): Det er et spørsmål
til olje- og energiministeren.
Så vidt jeg skjønner, har prognosene
for norsk oljeproduksjon igjen økt, og i den forbindelse har olje- og
energiministeren uttalt seg til en del aviser om denne produksjonstoppen på
3,7 millioner fat om dagen.
Ved inngangen til 1990-tallet var
produksjonen omtrent 1 1/2 million fat om dagen. Alle synes det var mye den
gang, men vi har altså mer enn fordoblet norsk oljeproduksjon. Hvis
prognosene er like feil nå som de var da, vil produksjonen bli enda høyere,
med alle de problemene det skaper i forhold til både internasjonale
klimaforhandlinger og press i norsk økonomi. Og mitt spørsmål er: Kan
statsråden antyde noen øvre grense for hva som er en forsvarlig norsk
oljeproduksjon?
Statsråd Ranveig Frøiland: Då vi begynte å utvinna olje frå ein del felt,
såg vi at vi kunne klara å ta ut rundt 24-25 % av olja i felta. No har
altså ny teknologi, ved at det vert bora horisontalt, ved at vi tar desse -
skal eg seia - « tilliggende herlighetene » som ligg til felta, gjort at ein tar
ut 41 % av feltet. Målet er at ein skal klara å koma opp i eit uttak på 50
%. Og det er klart at viss ein finn ny teknologi som gjer at ein kan gjera
det, får vi meir ut av kvart felt. Derfor vil eg ikkje seia at vi, når vi
er på eit felt og tar ut olje, skal gå derifrå. Då er det mest økonomisk å
vera der og ta ut den olja som finst. Gunnar Berge sa til ei avis i går at
det ikkje er slik at om ein mjølkar ein spene mindre på kuene, får ein meir
mjølk. Då forsvinn mjølka. Slik er det òg på felta i oljesektoren. Viss
ein går derifrå, kan ein ikkje koma tilbake igjen og ta dei siste 10 %. Ein
må gjera det medan ein er der. Det er i alle fall dårleg økonomi og dårleg
planlegging å setja eit visst tal på dei fata vi skal ta frå desse felta,
når det viser seg at vi kan ta opp så mykje meir. Det er dei store felta
som vart vedtekne bygde ut for 20 år sidan, som representerer over 70 % av
den produksjonen som vi har på sokkelen i dag.
Paul Chaffey (SV): Vi skal vel alle glede oss over teknologiens
åpenbaringer på dette området. Problemet er jo at man samtidig som dette
skjer, bygger ut en rekke nye felt, slik at totalproduksjonen blir så stor
at Norge er blitt en sinke i klimaforhandlingene, og vi har store
pressproblemer i norsk økonomi. Og mitt spørsmål var derfor: Finnes det
noen øvre grense for hva som er forsvarlig norsk oljeproduksjon? Noen av oss
mener at den grensen allerede er nådd. Men er det noen grense for
Regjeringen? Er det f.eks slik at 4 millioner fat om dagen er for mye, eller
er det sånn at 5 millioner fat om dagen er for mye? Eller må vi slå
Saudi-Arabias 7 1/2 millioner fat om dagen før det blir sett på som et
problem for norsk økonomi?
Statsråd Ranveig Frøiland: Eg føler at eg har svart på det spørsmålet. Ein
kan ikkje setja ei øvre grense for kva vi skal ta ut når vi er komne i gang
med produksjonen, for då er det altså dårleg økonomi å gjera det, og det er
dårleg planlegging i forhold til alle dei vedtaka vi har gjort tidlegare.
Eg meiner, og det har eg sagt mange gonger før, at der ein kan gjera noko
for å avgrensa, viss det er det ein har ønske om å gjera, er i leitefasen.
For når ein først har invitert oljeselskapa til å vera med på å leita, og
dei har brukt veldig mykje pengar på å leita og finna nye felt, er jo
intensjonen til selskapa - og sjølvsagt òg til staten - at felta skal
byggjast ut.
Så har vi hatt i gang eit NORSOK-arbeid
for å gjera det enklare og meir kostnadseffektivt å driva på sokkelen, og
det har ført til at ein del oljefelt har kome tidlegare til utbygging enn
føresett, fordi ein har gjort eit veldig godt arbeid i dette
NORSOK-prosjektet.
Presidenten: Vi får oppfølgingsspørsmål fra Håkon Giil.
Håkon Giil (Sp): Eg vil stille
fylgjande oppfylgingsspørsmål, tilleggsspørsmål, i samband med det svaret
som no er gitt:
Nyare opplysningar kan tyde på at
utsleppa til luft og flyktige organiske sambindingar har auka radikalt i
Noreg, og aktivitetane i samband med oljeutvinninga er sterkt medverkande
her - eg tenkjer konkret på bøyelasting frå skip. Dette har fått verknader
for metanutslepp og for utslepp av flyktige organiske sambindingar. Har
desse nye opplysningane fått nokon som helst innverknad på oljeministeren
når det gjeld oljeutvinningstempoet og dei utsleppa som fylgjer av dette?
Statsråd Ranveig Frøiland: No har vi òg hatt i gang eit arbeid som heiter
Miljøsok, som myndigheitene i lag med oljeindustrien har arbeidt ut. Det er
ein rapport som ikkje er behandla politisk enno, men den viser, med alle dei
tiltaka som ein har gjort og som ein forpliktar seg til å følgje opp
seinare, at pr. produsert eining av olje og gass slepper vi ut mindre enn
andre som vi kan samanlikna oss med. Det seier meg at det er viktig at vi
driv produksjonen i Nordsjøen. For det er ikkje slik at det er vi som
bestemmer kor mykje Europa skal bruka av olje. Dersom ikkje vi produserer
den, blir det Russland eller andre land som gjer det, som ikkje har så
strenge miljøkrav som vi har - som altså produserer olje med meir
forureining pr. eining enn det vi gjer. Det er klart at alle desse forhalda
er med når ein skal vurdera heilskapen.
Presidenten: Vi får oppfølgingsspørsmål fra Kjellbjørg Lunde.
Kjellbjørg Lunde (SV): Det var veldig
til defensiv haldning, synest eg, både frå den eine og den andre her. Eg
forstår at det er vanskeleg for statsråden å stipulere ei slags avgrensing
for det som er forsvarleg uttak. Desse teknologiske tinga kan vi for så
vidt vere einige om. Dersom ein i det heile tatt kan tenkje seg at vi i
alle fall skal gjere vårt til at det ikkje går heilt løpsk både nasjonalt og
i forhold til moglegheita for å oppnå internasjonale avtalar, må eg spørje
statsråden: Dette med framtidige lisensar, er det slik at det kan svive i
tanken at det er mogleg å avgrensa tildelinga av nye lisensar for i alle
fall å tenkje litt framover?
Statsråd Ranveig Frøiland: Det er kjekt at Kjellbjørg Lunde er på
offensiven heile tida!
Eg føler faktisk at vi har ein
politikk som vi kan forsvara. Når representanten snakkar om framtidige
lisensar, går eg ut frå at det er neste konsesjonsrunde ho snakkar om. Vi
har ikkje teke stilling til den 16. konsesjonsrunden, når den skal føregå,
men det som er klart, er at den 15. konsesjonsrunden no er i full gang. Ein
finn gass, og ein håper på å finna meir. Tildelingane av konsesjon er i
gang, og eg meiner faktisk at finn vi noko, skal det gjerast tilgjengeleg og
byggjast ut.
Så er det slik at dette Stortinget har
vedteke dei fleste utbyggingar samla. SV har vore imot eit par prosjekt,
men det er òg slik at når vi har diskutert - den siste vi var opptekne av,
var Norne - er det veldig mange her i salen som har vilja diskutera kor
basen skulle liggja, men feltet skulle ein ikkje byggja ut! Det er òg eit
problem.
Presidenten: Vi får oppfølgingsspørsmål fra Hilde Frafjord Johnson.
Hilde Frafjord Johnson (KrF):
Statsråden snakket om de « tilliggende herlighetene » i småfeltene i Nordsjøen,
og der er jeg faktisk litt enig med henne. Men hennes problem er at det vi
nå kan risikere, er at disse tilliggende herligheter ikke blir utbygd, mens
man går på elefantjakt på Haltenbanken og andre steder. Det som er en
bekymring i en del selskaper som ønsker å få bygd ut de små og marginale
feltene, er faktisk at vi kan stå overfor en situasjon hvor man stimuleres
til elefantjakter, mens man lar disse feltene bli liggende. Det er ikke
noen ønsket utvikling, og det håper jeg at statsråd Frøiland kan forstå, og
at man f.eks kan skyve ut den 16. konsesjonsrunden og gjøre noe med
lisenstildelingene framover.
La meg også få følge opp spørsmålet,
for dette har noe med CO2-utslipp og nitrogenoksidutslipp å gjøre. Statsråd
Frøiland svarte på spørsmål om gasskraftverk at hun ville overlate dette
spørsmålet (presidenten klubber) om teknologi til Naturkraft AS. Da vil jeg
sitere fra innstillingen om gasskraftverk: (Presidenten klubber.)
« Desse medlemene ber departementet
vurdera korleis nemnde initiativ kan stimulerast og følgast opp også frå
styresmaktene si side. »
Det er altså statsrådens ansvar, og
jeg ber henne følge opp det.
Presidenten: Presidenten må enda en gang presisere at spørsmålet skal ligge
innenfor den tildelte taletid.
Statsråd Ranveig Frøiland: Eg er
kjend med det arbeidet ein gjer frå ein del grupperingar og frå
Oljedirektoratet når det gjeld å nytta « tilliggende herligheter », altså dei
små felta. Men då blir det eit spørsmål om vi skal frigjera alt i
Nordsjøen, om vi ikkje skal ha konsesjonstildeling. Så det er mange
spørsmål som her må svarast på før eg er budd til å seia at slik og slik
skal vi gå fram. Eg sa når det gjeld 16. konsesjonsrunde, at den har vi
ikkje teke stilling til, og det gjentar eg.
Når det gjeld kva slags teknologi som
skal brukast på gasskraftverka, har Stortinget sagt - fleirtalet i
Stortinget, som var oppteken av å byggja gasskraftverk - at vi skulle bruka
best mogleg teknologi. Mindretalet vil ikkje vera med og byggja det i det
heile, så dei har ikkje meint noko om denne teknologien. Det som eg har
sagt, og gjentar, er at det er SFT som skal stilla krav om utslepp. Og før
dei har stilt sine krav, synest eg det er urimeleg å snakka om kva slags
system ein skal bruka.
Presidenten: Vi får enda et oppfølgingsspørsmål - Ragnhild Queseth Haarstad.
Ragnhild Queseth Haarstad (Sp):
Statsråden sa at på grunn av de vedtak som Stortinget har gjort og den
teknologi som etter hvert har blitt utviklet, som gjør at vi nå kan ta ut
mer av flere felt enn vi trodde da vedtakene ble gjort, er det ikke mulig å
gjøre noe med det høye oljeutvinningstempoet vi i dag har. Jeg vil da bare
minne om at det er mulig å bruke petroleumsloven. Det har vært fremmet
forslag i Stortinget om det. Arbeiderpartiregjeringer har tidligere gjort
det, og gjorde det senest for 10 år siden. Det er også mulig å ha en
køordning for når man slipper fram felt i drift, at man holder tilbake felt
fra å settes i produksjon, slik at man kan gå inn og regulere dette noe hvis
det er ønskelig.
Mitt spørsmål er: Er det ønskelig sett
fra Regjeringas side å få noe kontroll over oljeutvinningstempoet? Og er
Regjeringa i tilfelle villig til å bruke de tiltak som jeg nå har nevnt?
Statsråd Ranveig Frøiland: Eg håper at eg ikkje har sagt at det ikkje er
mogeleg å gjera noko. Det eg har meint å seia, er at det ikkje er ønskjeleg
å gjera noko i produksjonsfasen. Eg meiner det er best økonomisk å ta ut
det som er av feltet mens ein er der. Eg er kjend med at ein kan bruka
petroleumsloven. Eg synest den er eit dårleg verkemiddel å bruka, for då
vert det veldig uøkonomisk å gjera desse tinga.
Når det gjeld køordning, er det heilt
riktig at vi hadde det på slutten av 1980-talet. Etter det eg kjenner til,
var det einaste den førte til, at fleire la seg i køen fortast mogleg, for
dei var så redde for ikkje å koma med. Derfor vart det eit veldig press for
å få i gang og byggja ut dei eksisterande felta, og sånt ønskjer vi
sjølvsagt ikkje. Det einaste feltet som ikkje vart bygt ut i den fasen, var
Balder-feltet, som har ein lisens frå mange, mange år tilbake i tida. Det
var faktisk det einaste som ikkje vart bygt ut.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Margaret Eide Hillestad (Sp): Jeg vil
stille et spørsmål til statsråd Rugaas.
I regjeringserklæringen til Stortinget
den 29. oktober i fjor sa statsminister Thorbjørn Jagland følgende:
« Det skal lages delplaner for
effektivisering og avbyråkratisering i stats-, fylkes- og kommuneforvaltningen
for å frigjøre ressurser til ny tjenesteproduksjon. »
I Regjeringens forslag til
statsbudsjett for 1997 foreslo Regjeringen å bygge opp det sentrale
byråkratiet med f.eks. 14 nye stillinger til det nye Planleggings- og
samordningsdepartementet og 25 nye stillinger til fylkesmannsembetet, noe
Senterpartiet gikk imot. Samtidig ser vi at det foregår en sammenslåing av
tollsteder og Konkurransetilsynets distriktskontorer.
Mitt spørsmål er: Kan
planleggingsminister Rugaas fortelle noe om hvor Regjeringen vil
avbyråkratisere og effektivisere forvaltningen for å frigjøre ressurser til
tjenesteproduksjon?
Statsråd Bendik Rugaas: Dette er et område som jeg føler virkelig griper
inn i det departement jeg er blitt satt til å bestyre, og som er en
nyskaping som heter Planleggings- og samordningsdepartementet. Vi skal også
ha på plass en planleggings- og samordningsavdeling, som representanten var
inne på. Det arbeidet vil rimeligvis ta noe tid, men i løpet av våren og
fram mot sommeren burde det være ferdig.
Vi har altså et apparat utover landet
som er slik at det opptrer på vegne av en rekke forskjellige departementer.
Vi har et ønske om å se på hvordan de forskjellige virksomhetene dels kan
legges tettere inntil hverandre, dels opptre på en slik måte at de utfyller
hverandre. Vi har eksempler. Vi har gjort en del forsøk, og vi
skal vurdere hvordan de skal
videreføres med offentlige servicekontorer rundt omkring i Norge i mindre
kommuner - se ting i sammenheng. Vi skal arbeide videre med å utvikle et
forvaltningsnett som tar opp mulighetene for å anvende informasjonsteknologi
på en bedre måte i en slik sammenheng. Jeg føler meg ganske viss på at vi
også her har et betydelig potensial for gjennom samordning å få skaffet et
bedre rom for en offentlig tjenesteutvikling.
Presidenten: Ingen oppfølgingsspørsmål? - Da går vi videre til neste
hovedspørsmål.
Erna Solberg (H): Jeg har et spørsmål
til olje- og energiminister Ranveig Frøiland. Det er knyttet til det faktum
at vi fikk fremlagt Grønn skattekommisjons innstilling i fjor, og at vi i
forbindelse med den regnet med at vi ville ha den store diskusjonen om
avgiftsøkning og omlegging av skattesystemet i løpet av denne våren. Men vi
ser jo at flertallet på Stortinget har forskuttert store deler av disse
avgiftsøkningene, med unntak av de industrirelaterte avgiftsforslagene som
er drøftet i Grønn skattekommisjon. Samtidig har Regjeringens
valutapolitikk stort sett brutt sammen og bidratt til at
konkurranseforholdene for norsk eksportrettet industri er blitt mye verre.
Mitt spørsmål til statsråden er:
Hvordan vurderer statsråden evnen til norsk eksportrettet industri når det
gjelder å tåle høyere energiavgifter av typen økte CO2-avgifter eller
fjerning av fritak, som er blant de forslagene som Grønn skattekommisjon har
fremmet?
Statsråd Ranveig Frøiland: Eg vil i det heile ikkje gje meg inn i nokon
diskusjon om desse avgiftene. Vi har sagt at vi skal følgja opp Grønn
skattekommisjon, og ein diskusjon om avgifter vil eg ikkje gå inn i.
Erna Solberg (H): Nå spurte ikke jeg om hva slags avgifter man ville få fra
Regjeringen. Mitt spørsmål dreide seg om hvilken evne ministeren mener at
f.eks raffineri- og metallindustrien i Norge har til å tåle økte kostnader
knyttet til f.eks energi, tatt i betraktning at de nå også har mye verre
konkurranseforhold. Jeg ville anta at en representant fra Regjeringen
faktisk hadde synspunkter på utviklingen av viktige industrier i Norge.
Statsråd Ranveig Frøiland: Ja, denne statsråden har synspunkt på det. Men
eg må seia at dette berre er ein annan måte å stilla same spørsmålet på om
kva slags avgifter vi eventuelt skal leggja på industrien. Og det vil eg
ikkje gå inn på her i dag.