Erling Folkvord (RV):
Eg skal få
stille eit spørsmål til arbeidsministeren:
Ved innføring av dei nye
dagpengereglane vart det stilt krav om garanti for at dei som ikkje hadde
fått arbeid etter å ha gått ut dagpengeperioden, skulle få tilbod om
sysselsettingstiltak. « Tilbodet » etter 1. januar 1997 er å arbeide for ei
godtgjering på vel 4.000 kroner i månaden, utan å tene opp pensjonspoeng,
utan rett til sjukepengar eller nye dagpengar.
Er dette eit verdig tilbod til vaksne
arbeidsføre folk?
Statsråd Kjell Opseth:
Arbeidslause
som går ut av sin andre 80-vekers dagpengeperiode og som står utan
dagpengerettar, er ei prioritert gruppe i arbeidsmarknadspolitikken for
1997.
Målet med tiltakstilbodet for denne
gruppa arbeidslause er så raskt som mogleg å få så mange som råd er attende
til ordinært arbeid. Det vil difor vere aktuelt å bruke alle dei
arbeidsmarknadstiltaka vi i dag har, overfor denne målgruppa. Det viser seg
at mange av dei langtidsledige har vanskar med å få jobb fordi kompetansen
som dei har, er dårleg tilpassa arbeidsmarknaden. Kvalifiseringstiltak, som
t.d. arbeidsmarknadsopplæring, vil kunne betre sjansen for mange til å få
ordinært arbeid. Kvalifiseringstiltak vil difor bli eit sentralt ledd i
tiltakstilbodet. Kva for tiltak som vil vere høveleg overfor den einskilde,
vil m.a. vere avhengig av utdanning, tidlegare arbeidserfaring, alder og
samla tid utanfor ordinært arbeid.
Innanfor arbeidsmarknadsopplæringa vil
deltakarane etter dagens regelverk motta ein grunnstønad på om lag 4.250 kr
pr. månad. I tillegg vil dei som er kvalifiserte for det, kunne motta ulike
former for tillegg. Det blir også utbetalt sjukepengar ved eigen og ved
barns sjukdom. Grunnstønaden og tillegga er skattefrie.
Kommunal- og arbeidsdepartementet
vurderer for tida tiltakstilbodet og godtgjersla for denne gruppa
arbeidslause og vil kome tilbake til Stortinget med spørsmålet.
Erling Folkvord (RV):
Fleirtalet i
kommunalkomiteen bad om at det nye tiltaket for dei som mistar dagpengar
etter tre år, skulle settast i verk frå 1. januar 1997. Under
budsjettbehandlinga sa fleirtalet i kommunalkomiteen om dette nye tiltaket:
Det
er viktig at tiltaket, tiltaket sitt innhald og økonomiske vilkår legg til rette
for at den ledige blir kvalifisert for jobb og kan føle økonomisk tryggleik i
tiltaksperioden.
Eg ber statsråden forklare kven som
kan føle « økonomisk tryggleik » med ei « inntekt » på 4.200 kr i månaden, og
forklare kvifor Regjeringa ikkje gjennomfører stortingsfleirtalet sitt syn.
Er det sånn at Regjeringa i staden
styrer etter det mindretallssynet som Arbeidarpartiet stod aleine om i
komiteen, og som seier at « innretningen likevel skal være slik at den skal
være motvirkende til å gå over i ordinært arbeid » ?
Dette er eit « krøkkete » språk, men det
vil jo seie at arbeidarpartifolka i komiteen meinte at godtgjeringa til dei
langtidsledige skal vere svært låg. Eg ber statsråden svare på dei
spørsmåla.
Statsråd Kjell Opseth:
Som eg sa i
mitt hovudsvar, er det Regjeringa sitt mål med arbeidsmarknadspolitikken
overfor denne gruppa langtidsledige å få dei i ordinært arbeid så raskt som
råd er. Det har samfunnet best nytte av, og ikkje minst har den einskilde
størst glede av det.
Så kan ein gjerne vere oppteken av det
nye tiltaket som vi jobbar med, og som vil kome om ikkje så lenge. Kva
farge og form det skal få, får vi vente med til saka blir lagd fram for
Stortinget. Men også Regjeringa er oppteken av at dei som har gått gjennom
eit langt liv og så blitt arbeidslause, skal ha ei verdig avslutning på sitt
yrkesaktive liv.
Erling Folkvord (RV):
Dersom
statsråden hadde hatt ansvar for dei etatane som syter for gravferder, kunne
det ha vore akseptabelt å seie at formålet var å sikre folk som har gått
gjennom eit langt arbeidsliv, ei « verdig avslutning på sitt yrkesaktive
liv ». Men her er det altså kommunal- og arbeidsministeren eg stiller
spørsmål til, og det handlar om saker som stortingsfleirtalethar uttalt seg
veldig klart om.
For kvar veke som går, er det nye
langtidsledige som må nøye seg med ein lusen slant på arbeidskontoret og må
stille seg i sosialkontorkøen, mens statsråden tydelegvis strever med å gå
på tvers av stortingsfleirtalet sitt krav om « økonomisk tryggleik » og i staden
snakkar om verdig avslutning på det yrkesaktive livet og prøver å sette ut i
livet arbeidarpartiregjeringa sitt syn om at dei langtidsledige skal ha
svært låg godtgjering.
Spørsmål: Når kjem det nye tiltaket?
Kva meiner arbedsministeren er minimumsbeløpet ein arbeidslaus må ha i
månaden dersom ho skal kunne føle « økonomisk tryggleik » ? Inneber « økonomisk
tryggleik » noko anna enn « verdig avslutning på sitt yrkesaktive liv » ?
Statsråd Kjell Opseth:
Det undrar meg
at representanten Folkvord openbert er meir oppteken av kva dei arbeidslause
skal ha i trygd, enn å få dei arbeidslause inn i arbeid. Hadde
representanten Folkvord vore mest engasjert i det som er hovudspørsmålet,
nemleg å få dei som er arbeidslause inn i arbeid, kunne eg ha skjønt det.
Eg kan forsikre representanten Folkvord om at det nye tiltaket vil kome til
Stortinget i nær framtid, og vil ha ei innretning som kombinerer desse to
ønska. Det tek omsyn til ønsket om å ha ei rimeleg utkome, men er også slik
innretta at det motiverer til å gå over i ordinært arbeid.