Stortinget - Møte onsdag den 29. januar 1997

Dato: 29.01.1997

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 16

Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til fungerende justisminister:

Sist torsdag braut tidlegare justisminister Andreas Cappelen teieplikta og uttalte seg om grunnlaget for telefonavlytting i ei bestemt sak.

Korleis vil det bli reagert på at ein tidlegare statsråd har brote teieplikta?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det er riktig at tidligere justisminister Andreas Cappelen under den åpne høringen torsdag den 23. januar nevnte en spesiell overvåkingssak fra hans periode som justisminister, men navn ble ikke nevnt og det ble kun gitt en kortfattet beskrivelse av det angivelige grunnlaget.

Cappelen bekreftet under høringen at overvåkingspolitiet fant det - jeg siterer Cappelen - « nødvendig å følge med i hva denne mannen foretok seg ». Jeg vil presisere at det i dette ikke ligger en bekreftelse på at telefonkontroll som metode ble benyttet i angjeldende sak.

På bakgrunn av de uttalelser som ble gitt under den åpne høringen, kan jeg ikke se at det for meg er noen grunn til å gå nærmere inn i saken, verken overfor tidligere justisminister Cappelen eller i saken forøvrig.

Det tilligger heller ikke meg som justisminister å påtale eventuelle brudd på taushetsplikten fra tidligere justisminister Cappelen.

Dersom representanten Folkvord er av den oppfatning at det er foretatt en straffbar handling, må en slik henvendelse rettes til politiet på vanlig måte.

Erling Folkvord (RV): Andreas Cappelen har i brev til Stortinget i går sjølv oppgitt at det handlar om saka til Peder Martin Lysestøl.

Den eine sida av sakskomplekset gjeld eventuelle reaksjonar mot Andreas Cappelen. Den andre sida gjeld kva slags tiltak eller reaksjon som er rimeleg i forhold til Lysestøl.

Då tidlegare statsråd Cappelen braut teieplikta, skjedde det på ein særleg giftig måte. Han refererte hemmelege opplysningar frå overvakingssjefen som stempla Lysestøl som « ikke en person som drev alminnelig politisk virksomhet », men som eit anna slags menneske som vart telefonavlytta fordi han hadde vore i ein leir i Libanon der « man ble opplært i sabotasje og terrorhandlinger ». Det må krevje særskilde tiltak av omsyn til Lysestøl sitt personvern i dag. Når innsamla overvakingsinformasjon blir brukt til sånn stempling, send på direkten i NRK1, oppstår det ein eineståande situasjon. Vil statsråden i den særskilde situasjonen vurdere om det er riktig å la Lysestøl sjå det materialet som er innsamla om han hos overvakingspolitiet?

Statsråd Jørgen Kosmo: En ser jo av det samme brev fra tidligere justisminister Cappelen til Stortinget at han anbefaler Stortinget å gjøre enkeltvedtak om at mappen til den nevnte person kan offentliggjøres. Jeg vil ikke akkurat anbefale den løsning. Jeg kan heller ikke fra mitt ståsted gjøre noe generelt vedtak eller enkeltvedtak som muliggjør at opplysninger i den såkalte mappen blir åpne for vedkommende eller for andre.

Erling Folkvord (RV): Kosmos tidlegare statsrådskollega, tidlegare justisminister Cappelen, som også er Kosmos partifelle, seier i eit brev til Stortinget i går:

Jeg er rede til å bære den straff jeg måtte bli idømt

Og han ber vidare om at « mappen » som Overvåkningspolitiet måtte ha på Lysestøl blir fullstendig nedgradert slik at den kan bli tilgjengelig for allmennheten ». Ei slik eventuell nedgradering krev sjølvsagt samtykke frå Lysestøl, og det må takast personvernomsyn overfor andre personar som måtte vere nemnde. Men vi må kunne gå ut frå at når tidlegare justisminister Cappelen tar til orde for nedgradering, veit han at det ikkje er nokon fare for Rikets tryggleik om det skjer. Og ein må gå ut frå at han har vege personvernomsyn opp mot andre omsyn. Korfor er da nåverande justisminister uvillig til å gå inn på ei slik konkret avveging av dei motstridande omsyna?

Statsråd Jørgen Kosmo: Den tidligere justisminister Cappelen sier riktignok at han er villig til å påta seg den straff som måtte bli idømt ham av en domstol, ikke av en av folkedomstol, ikke av en hvilken som helst slags stortingsrepresentant. Og forutsetningen for at slikt kan skje, må jo være at de som har interesser i den saken, på bakgrunn av det de oppfatter som et brudd på taushetsplikten fra tidligere justisminister Cappelen, anmelder saken, og at den tas under strafferettslig forføyning.

Presidenten: Spørsmål 17 er besvart tidligere.