Erling Folkvord (RV):
Eg skal få
stille eit spørsmål til fungerende justisminister:
Sist torsdag braut tidlegare
justisminister Andreas Cappelen teieplikta og uttalte seg om grunnlaget for
telefonavlytting i ei bestemt sak.
Korleis vil det bli reagert på at ein
tidlegare statsråd har brote teieplikta?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Det er riktig
at tidligere justisminister Andreas Cappelen under den åpne høringen torsdag
den 23. januar nevnte en spesiell overvåkingssak fra hans periode som
justisminister, men navn ble ikke nevnt og det ble kun gitt en kortfattet
beskrivelse av det angivelige grunnlaget.
Cappelen bekreftet under høringen at
overvåkingspolitiet fant det - jeg siterer Cappelen - « nødvendig å følge med
i hva denne mannen foretok seg ». Jeg vil presisere at det i dette ikke
ligger en bekreftelse på at telefonkontroll som metode ble benyttet i
angjeldende sak.
På bakgrunn av de uttalelser som ble
gitt under den åpne høringen, kan jeg ikke se at det for meg er noen grunn
til å gå nærmere inn i saken, verken overfor tidligere justisminister
Cappelen eller i saken forøvrig.
Det tilligger heller ikke meg som
justisminister å påtale eventuelle brudd på taushetsplikten fra tidligere
justisminister Cappelen.
Dersom representanten Folkvord er av
den oppfatning at det er foretatt en straffbar handling, må en slik
henvendelse rettes til politiet på vanlig måte.
Erling Folkvord (RV):
Andreas Cappelen
har i brev til Stortinget i går sjølv oppgitt at det handlar om saka til
Peder Martin Lysestøl.
Den eine sida av sakskomplekset gjeld
eventuelle reaksjonar mot Andreas Cappelen. Den andre sida gjeld kva slags
tiltak eller reaksjon som er rimeleg i forhold til Lysestøl.
Då tidlegare statsråd Cappelen braut
teieplikta, skjedde det på ein særleg giftig måte. Han refererte hemmelege
opplysningar frå overvakingssjefen som stempla Lysestøl som « ikke en person
som drev alminnelig politisk virksomhet », men som eit anna slags menneske som
vart telefonavlytta fordi han hadde vore i ein leir i Libanon der « man ble
opplært i sabotasje og terrorhandlinger ». Det må krevje særskilde tiltak av
omsyn til Lysestøl sitt personvern i dag. Når innsamla
overvakingsinformasjon blir brukt til sånn stempling, send på direkten i
NRK1, oppstår det ein eineståande situasjon. Vil statsråden i den særskilde
situasjonen vurdere om det er riktig å la Lysestøl sjå det materialet som er
innsamla om han hos overvakingspolitiet?
Statsråd Jørgen Kosmo:
En ser jo av
det samme brev fra tidligere justisminister Cappelen til Stortinget at han
anbefaler Stortinget å gjøre enkeltvedtak om at mappen til den nevnte person
kan offentliggjøres. Jeg vil ikke akkurat anbefale den løsning. Jeg kan
heller ikke fra mitt ståsted gjøre noe generelt vedtak eller enkeltvedtak
som muliggjør at opplysninger i den såkalte mappen blir åpne for vedkommende
eller for andre.
Erling Folkvord (RV):
Kosmos tidlegare
statsrådskollega, tidlegare justisminister Cappelen, som også er Kosmos
partifelle, seier i eit brev til Stortinget i går:
Jeg
er rede til å bære den straff jeg måtte bli idømt
Og han ber vidare om at « mappen » som
Overvåkningspolitiet måtte ha på Lysestøl blir fullstendig nedgradert slik
at den kan bli tilgjengelig for allmennheten ». Ei slik eventuell
nedgradering krev sjølvsagt samtykke frå Lysestøl, og det må takast
personvernomsyn overfor andre personar som måtte vere nemnde. Men vi må
kunne gå ut frå at når tidlegare justisminister Cappelen tar til orde for
nedgradering, veit han at det ikkje er nokon fare for Rikets tryggleik om
det skjer. Og ein må gå ut frå at han har vege personvernomsyn opp mot
andre omsyn. Korfor er da nåverande justisminister uvillig til å gå inn på
ei slik konkret avveging av dei motstridande omsyna?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Den tidligere
justisminister Cappelen sier riktignok at han er villig til å påta seg den
straff som måtte bli idømt ham av en domstol, ikke av en av folkedomstol,
ikke av en hvilken som helst slags stortingsrepresentant. Og forutsetningen
for at slikt kan skje, må jo være at de som har interesser i den saken, på
bakgrunn av det de oppfatter som et brudd på taushetsplikten fra tidligere
justisminister Cappelen, anmelder saken, og at den tas under strafferettslig
forføyning.
Presidenten: Spørsmål 17 er besvart
tidligere.