Gunnar Fatland (H):
Jeg skal få lov å
stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:
Statkraft Engineering, et
datterselskap av Statkraft SF, har kjøpt 51 % av aksjene i Grøner Holding,
et av de største ingeniørselskapene her i landet, med 400 ansatte og 275
mill. kroner i omsetning.
Er det slike oppkjøp olje- og
energiministeren generelt har i tankene for Statkraft SF etter høstens
vedtak om å konvertere 3 milliarder kroner fra ansvarlig lån til
egenkapital, og er dette etter statsrådens vurdering å betrakte som en
statlig kraftprodusents kjerneoppgave?
Statsråd Ranveig Frøiland:
Grunngjevinga for å konvertera 3 milliardar kr av det ansvarlege lånet til
eigenkapital var å gje føretaket naudsynt handlefridom til å kunna
gjennomføra lønsame investeringsprosjekt og å delta som ein sentral aktør i
utviklinga av den norske og nordeuropeiske kraftmarknaden.
I proposisjonen om konvertering la
Regjeringa til grunn at Statkraft bør vera eit leiande nordeuropeisk
energiselskap med spisskompetanse innan vasskraft. Det vart òg vist til at
Statkraft har engasjement i vasskraftprosjekt utanfor Europa, der ein dreg
nytte av og vidareutviklar føretaket sin vasskraftkompetanse. Ein la til
grunn at Statkraft sine aktivitetar i utlandet skal støtta opp under
føretaket si verksemd i Noreg.
Statkraft har lang tradisjon som det
leiande kraftføretaket i Noreg, og føretaket har stor erfaring og kompetanse
med utbygging og drift av vasskraftverk. I likskap med kraftselskap i mange
andre land utførte Statkraft i stor grad anleggsaktivitetar i eigen regi.
Den siste store utbygginga for Statkraft var i Saltfjell-Svartisen, som
Stortinget vedtok for ti år sidan.
Ved omorganiseringa av
forvaltningsbedrifta Statkraft til statsføretak peikte Regjeringa på at ein
i dei næraste åra måtte vera førebudd på ein nedgang i ny utbygging av
vasskraft. Stortinget vart samstundes orientert om at det fantest
marknadsmoglegheiter utanfor kraftsektoren, t.d. ved bygging av vegtunnelar,
fjellhallar, flyplassar og generell anleggs- og prosjektleiing. Det er
altså ikkje noko nytt at føretaket kan engasjera seg utanfor kjerneområdet.
Ved å kjøpa seg inn i eit slikt
kompetansemiljø som Grøner representerer, vil Statkraft få styrkt sine
ressursar. Dette kan medverka til å vidareutvikla føretaket sin
spisskompetanse på vasskraftutbygging og gje auka moglegheiter til å lykkast
i nye marknader. Det heiter m.a. i pressemeldinga at dei to selskapa vil
operera som sjølvstendige einingar innafor sine verksemdsområde, men gjennom
eit nærare samarbeid vil begge selskapa få større tyngd og slagkraft i
marknaden.
Det ligg innafor styret sitt
ansvarsområde å vurdera dei forretningsmessige sidene av slike
disposisjonar. Eg legg til grunn at aksjekjøp i Grøner ligg innafor
føretaket sin strategi og sjølvsagt er i tråd med dei rammer som eigaren har
lagt.
Gunnar Fatland (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Det er flere prinsipielt betenkelige sider ved den
pågående utvidelse av statlig forretningsvirksomhet som vi nå ser på flere
områder. Statlig egenkapitaltilførsel over statsbudsjettet til
statsbedriftene går selvsagt på bekostning av andre statlige kjerneoppgaver,
som utdanning, helse osv. Det statlige engasjement bidrar i de fleste
tilfeller til konkurransevridning i disfavør av privat sektor og svekker
dermed konkurransen, kfr. også spørsmål 30 i dagens spørretime, om Statens
kantiner. Habilitetsproblemene knyttet til statens rolle som både
forvaltningsmyndighet og forretningsaktør blir ytterligere forsterket, og
selv om det i dette tilfellet isolert sett kan ligge interessante
forretningsmuligheter for Statkraft Engineering som selskap, kan det umulig
være en prioritert oppgave for staten å drive entreprenørvirksomhet.
Ville det ikke være mer i tråd også
med Regjeringens offisielle linje om en balansert blandingsøkonomi, heller å
sørge for at Statkraft Engineering ble privatisert?
Statsråd Ranveig Frøiland:
Vi har
ingen planar om å privatisera Statkraft Engineering. Det er vel slik at det
er her våre politiske skiljeliner går. Høgre har prinsipielle innvendingar
mot dette, men eg synest, sett frå Arbeidarpartiet si side, at det er veldig
bra at ein kan gjennomføra slike ting, som gjer at ein kan konkurrera. Men
det er klart at her skal Statkraft vera med og konkurrera, det skal ikkje
vera noka konkurransevridning. Det ligg altså innafor styret sitt
ansvarsområde å vurdera dei forretningsmessige sidene av slike
disposisjonar, og eg føler meg trygg når det som har gått føre seg på den
forretningsmessige sida, er i orden. Eg synest det er flott når statlege
selskap kan vera så oppegåande som Statkraft er, og konkurrera på dei same
områda som Grøner har gjort tidlegare.