Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har et spørsmål til kulturministeren, som vi også har hatt oppe tidligere.

Vi har nemlig sett en økende tendens til at TV-rettigheter til store idrettsarrangement kjøpes opp av utenlandske selskap og selges videre til fjernsynsstasjoner med liten dekning i Norge. Vi vil at hele det norske folk skal kunne se viktige idrettsarrangement som en olympiade, som et verdensmesterskap, som et holmenkollrenn, som en cupfinale osv.

Dette er både et idrettspolitisk og et kulturpolitisk spørsmål, og kulturministeren har ansvaret for begge deler. Jeg tok det derfor opp med henne i et spørretimespørsmål like etter regjeringsskiftet. Da var det et velvillig, men lite konkret svar fra kulturministeren. Jeg er også skuffet over at idrettsorganisasjonene selv ikke har en klarere holdning til dette, selv om jeg forstår deres behov for mer penger.

Nå har EU varslet et forslag hvor de gjennom direktiv eller lov skal knesette at slike arrangement skal gå til kanaler med stor dekning. (Presidenten klubber.) Så har SV fremmet et lignende forslag, og jeg spør kulturministeren: -

Presidenten: Taletiden er ute!

Kjell Magne Bondevik (KrF): - Tar hun nå et initiativ?

Statsråd Turid Birkeland: Svaret på spørsmålet er ja.

Som representanten Bondevik kanskje er kjent med fra avisen VG i dag, kommer vi fra Kulturdepartementets side - med bakgrunn i det som nå foreligger fra EU-kommisjonen - de nærmeste dagene til å ta et initiativ overfor Idrettsforbundet, særforbundene, NRK og TV2 for å få deres vurderinger og synspunkter omkring den utredningen som foreligger fra EU-kommisjonen. På bakgrunn av dette tar vi da et initiativ overfor de andre EFTA-landene for å komme fram til en felles plattform, slik at vi også er med i den diskusjonen som nå foregår.

Som vi var inne på i spørretimen før jul, er dette et typisk område hvor Norge alene ikke kan klare å ha gode nok regler eller ordninger fordi dette handler om den internasjonaliseringen som både har skjedd på kringkastingssiden og idrettssiden.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg takker kulturministeren for at hun nå har kommet til at hun vil ta et initiativ, noe hun ikke lovte forrige gang. Det virker som om det var et EU-forslag og et lovforslag her i huset som måtte til for at så skulle skje. Personlig mener jeg at det hadde vært en fordel å løse en slik sak uten lovregulering. Blir det et EU-direktiv som er EØS-relevant, kan vi måtte ta stilling til om vi skal innføre de samme reglene her i Norge. Men jeg er glad for at en nå tar denne kontakten og prøver å samordne dette på EFTA-siden for å få en holdning som sikrer disse arrangementene til hele det norske folk.

Jeg kunne til slutt tenke meg å følge opp og spørre statsråden: Hvilke løsninger ser hun for seg? Ser hun en mulighet for et samarbeid mellom NRK og TV2 som gjør at de kan klare denne konkurransen i forhold til kapitalsterke, men mindre dekkende TV-kanaler?

Statsråd Turid Birkeland: Jeg er glad for at representanten Bondevik er glad for at dette initiativet blir tatt. Jeg vil også si at det ikke er riktig at jeg ikke ønsket å ta et initiativ før jul. Men som jeg sa den gangen, og som dette er et eksempel på, er vi her avhengig av å samarbeide med andre land for å få til ordninger som virkelig holder. Den pågående debatt i EU-kommisjonen er noe vi har fulgt tett, og derfor kommer vi nå med dette initiativet, slik at også EFTA-landene kommer på banen.

Det er riktignok en del uløste problemer knyttet til økonomiske rettigheter og hvilke refusjonsordninger som man kan påregne at idretten vil kreve ved at man går inn på en type lovregulering. Men det er nettopp i denne fasen viktig at vi kommer på banen i forhold til de spørsmålene.

Når det gjelder NRK og TV2 og et samarbeid der, er samarbeidet allerede i gang. Det er allerede opprettet kontakt mellom de to kringkastingsselskapene, hvilket jeg ser svært positivt på.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Jeg er glad for at det skal komme et initiativ - etter at Stortinget nå har fått saken til behandling. Det er en ting vi har etterlyst. Folkets eiendomsrett til idretten er på en måte hevet over mange partipolitiske krangler. Men la det ligge.

SVs forslag i Stortinget går lenger enn EU-kommisjonens forslag. EU-kommisjonens forslag dreier seg om betalingskanaler, som i Norge så langt utgjør en forsvinnende liten del av det totale antall kanaler som vi har disponible. SVs forslag dreier seg om TV3 og TVNorge også, som jo ikke har landsdekkende TV-sendinger, som gjør at ikke hele folket kan få dem inn.

Mitt spørsmål til statsråden vil være: Vil hun være interessert i å gå lenger enn det EU-kommisjonens forslag nå går, og også sikre at det dreier seg om landsdekkende kanaler, og at det ikke bare er betalingskanaler som hindres fra å sende store idrettsarrangement? Hvis EU-kommisjonens forslag går igjennom, er det mulig at norsk fotball, VM eller hva det måtte være av store idrettsbegivenheter, sendes på TV3 og TVNorge. Det er ikke i tråd med det vi ønsker.

Statsråd Turid Birkeland: Jeg er ikke sikker på om representantens tolkning av EU-kommisjonens utredning er korrekt. Men noe av problemet med det som er kommet fra EU-kommisjonen, er også at det er noe uklart hvor langt man ønsker å gå, pluss at man i forslaget legger opp til at det fortsatt skal være opp til det enkelte land å bestemme konkretiseringen av dette. Men dette er starten på den prosessen.

Jeg ser med interesse på det forslaget som ligger i Stortinget, men ønsker ikke å kommentere det i detalj nå. Det syns jeg ikke det er korrekt av meg å gjøre. Men vi får ta dette med oss.

Jeg syns det er viktig å få med særforbundene og Idrettsforbundet i en dialog, samt at også idretten her tar et ansvar.

Presidenten: Neste hovedspørsmål er fra Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille et spørsmål til bistandsministeren.

Det er mange av oss som har vært kritisk til de store overføringene til norsk næringsliv via bistandsbudsjettet. Nå har det kommet en rapport, den såkalte INTSOK-rapporten, som beskriver norsk oljeindustris ønske om en storsatsing utenlands. En av konklusjonene i rapporten er at norsk bistand må fokusere på satsingslandene for norsk oljeindustri, og at NORAD må samarbeide med oljeindustrien om akkurat det.

Nå er målet for norsk bistand å bekjempe fattigdom og dekke grunnbehov. Etter mitt syn er det ikke god bistand å oppmuntre norsk oljeindustris ønske om å tjene penger i land - som er nevnt som aktuelle - f.eks. Indonesia, Kina, Nigeria og Libya.

Jeg har lyst til å spørre statsråden hva hennes holdning til denne rapporten er, som olje- og energiministeren tidligere har uttalt seg positivt om.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Først må jeg si at jeg ikke kjenner denne rapporten i detalj.

Det som er helt klart, er at norsk bistandspolitikk ikke styres av rapporter som kommer fra andre kanter. Norsk bistandspolitikk styres av de debattene som føres i denne sal, og de konklusjonene som kommer ut av debattene. Stortinget har uttalt seg klart om hvilke land som skal ha prioritet, og de er blant de fattigste i verden, og også om hvilke sektorer som en bør legge mer vekt på. Helse og utdanning er blant disse. Så jeg føler jeg har veldig klare og gode styringsredskap fra Stortinget i forhold til hvor og hvordan en bør satse fremover.

Marit Arnstad (Sp): Det er viktig at statsråden understreker at det er fattigdomsbekjempelse som er hovedmålet for norsk bistand, for denne INTSOK-rapporten legger helt klart føringer for bruk av norske bistandsressurser. En ønsker at norsk bistand skal fokuseres på satsingslandene for norsk oljeindustri. Jeg har derfor i oppfølgingen lyst til å spørre statsråden: Vil statsråden forklare de som har skrevet denne rapporten, at målet med norsk bistand er fattigdomsbekjempelse, ikke å strø penger utover oljeselskapenes framstøt for å tjene penger i utlandet? Vil statsråden sette i verk tiltak slik at NORAD ikke bruker tid og krefter på å støtte opp om og samarbeide om oljeselskapenes satsing i land som ikke er prioritert i vår bistand?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Som sagt har vi klare prioriteringer, og jeg bruker enhver anledning til å fortelle om det. Økonomisk utvikling er jo et av de områdene en ønsker å satse på. Om det innenfor dette bilde kan være noen områder som er helt i samsvar med Stortingets prioriteringer, og som en kan se nærmere på, vil jeg ikke utelukke.

Men det er helt klart at det er fattigdomsbekjempelse og oppfyllelse av de mål som er satt i denne sal, som hele tiden vil være mitt styringssignal, som jeg villig forklarer til alle som vil høre på.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Vi hadde for ikke så altfor lenge siden en stor debatt her i Stortinget om handel og menneskerettigheter. Kristelig Folkeparti sa i den sammenheng at det er forskjell på full stopp og full speed. Den middelveien hvor vi har en klar menneskerettighetsorientert politikk, er den vi bør velge, og i så måte fremmet vi et forslag der vi bad Regjeringen om å opprette et utvalg bestående av næringsliv, myndigheter og menneskerettighetsorganisasjoner som kunne bidra til en dialog og sikre klarere linjer i forhold til hvilke land som det er akseptabelt for Norge å ha et aktivt næringslivsengasjement i. Statsråd Grete Knudsen svarte i den sammenheng at hun ønsket en « møteplass » mellom myndigheter og næringsliv for å få til den samme type dialog og var åpen for å vurdere forslaget fra Kristelig Folkeparti. Jeg vil spørre Regjeringens medlemmer på dette området om de har fulgt opp dette forslaget som ble oversendt til Regjeringen, og hva som skjer i oppfølgingen, om vi får dette utvalget eller ikke.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Denne problemstillingen var først og fremst reist i forhold til handel og menneskerettighetsproblemstillinger, og derfor var det også naturlig statsråd Grete Knudsen som svarte på det spørsmålet. Hvor den saken står nå, er jeg ikke helt sikker på, for jeg oppfatter at det først og fremst var handels- og næringsministeren som gav uttrykk for interessen av å ha en slik møteplass og interessen for å følge det opp i en eller annen form. Det er det jeg kan si om dette nå.

Presidenten: Da går vi over til neste hovedspørsmål, fra Jorunn Hageler.

Jorunn Hageler (SV): Jeg vil stille spørsmål til kulturministeren. Operasaken er meldt å skulle komme til Stortinget i april, og mange vil jo mene at det jammen er på tide. Jeg regner med at min komite vil jobbe på spreng, sånn at vi kan få en avgjørelse på dette spørsmålet før sommeren. Det er som kjent flere alternativer med sterke talspersoner for alle fløyer, så vi ser fram til en spennende vår.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på alternativene, men ett er som kjent å ikke bygge noen ny opera i det hele tatt. Om jeg stilte statsråden spørsmål om hennes valg av alternativ, ville jeg neppe lykkes bedre enn garvede journalister har lykkes så langt med å få noe avklarende svar. Jeg vil derfor heller spørre statsråden om følgende: Hvor lang tid vil det ta fra første spadestikk i jorda til et operabygg står ferdig? Er det snakk om fem år, eller kanskje hele ti år?

Statsråd Turid Birkeland: Når det gjelder spørsmål om tid, avhenger det faktisk noe av hvilket lokaliseringsalternativ man velger, fordi det er nå engang sånn at av disse tre lokaliseringsalternativene er noen bedre utredet enn andre, og noen har bedre grunnforhold enn andre. Det vil da være noe utslagsgivende for hvor lang tid det tar fra man setter spaden i jorda eller leira og til operaen står ferdig. Men man kan anslagsvis si fra rundt syv til åtte år fra Stortinget gjør et vedtak, til man kan åpne et operahus.

For øvrig vil jeg si at jeg skulle ønske operadebatten hadde fokusert mindre på lokalisering og mer på hva det er vi ønsker med å bygge en ny opera. Hva skal den inneholde? Hva slags repertoar skal den ha? Hvordan skal vi gjøre det mulig at flere mennesker føler at operaen er et sted de kan gå, at den er tilgjengelig? Og hvordan kan vi sørge for at det tilbudet blir et tilbud som tilfaller flere enn hovedstadens befolkning? Jeg opplever at den delen av debatten har kommet helt i skyggenes dal for Bjørvika, Vestbanen og Folketeaterbygningen.

Jorunn Hageler (SV): Vi er kjent med at statsministeren har gått ut i media og satt enerom for eldre opp mot opera. Mange har reagert sterkt på at to politikkområder som kultur - som i utgangspunktet avspises med peanøtter i budsjettet - og eldreomsorg er blitt blandet sammen på en slik måte. En rekke fremtredende personer i Arbeiderpartiet har etter det famøse oppslaget med statsministeren gått ut og prøvd seg med brannslokking. Statsministeren er ikke imot opera, sies det. Det han mener, er at vi ikke kan bygge ny opera nå, fordi vi ikke har nok bygningsarbeidere. Vi må først gjøre ferdig andre prosjekter, som Gardermoen, og vi må bygge enerom. Løftene fra Regjeringa er at innen fem år skal alle eldre på institusjon ha enerom, men det er da snakk om enerom rundt omkring i kommunene i hele landet. En ny opera skal ligge i Oslo, og ingen er vel uenige om det. Hvordan ser statsråden på sammenhengen mellom opera og enerom? Er argumentet om å vente med opera - (presidenten klubber)

Presidenten: Taletiden er omme.

Jorunn Hageler (SV): - holdbart hvis begrunnelsen er bygningsarbeidermangel?

Statsråd Turid Birkeland: Utgangspunktet må være hvilke politiske reformer det er viktig å få gjennomført i den perioden vi står foran nå. Det er behov for innsats på kulturområdet, men det er også åpenbart et behov for en innsats innenfor helse- og eldreomsorgen. Det Regjeringen har sagt, og som ikke bare statsministeren har sagt, er at det er nettopp det som vil være den viktigste innsatsen for Regjeringen i de første kommende årene. Det betyr at andre store løft må fases inn i forhold til dette. Det betyr ikke et nei til opera, men det betyr at vi ikke klarer å gjøre alt på en gang hvis vi skal klare samtidig å ha en fornuftig budsjettering og håndtering av vår økonomi. Men som jeg også sa i mitt første svar, fra man setter spaden i jorda eller leira, tar det noen år før en opera kan stå oppreist, og det betyr at det heller ikke rent reelt vil være noen stor motsetning mellom å gjennomføre en eneromsreform og til syvende og sist få en opera.

Presidenten: Neste hovedspørsmål er fra Hallgrim Berg.

Hallgrim Berg (H): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kulturministeren:

Ytringsfridomen er eit grunnlag for vårt demokratiske hus. Ein eigen kommisjon er jamvel nedsett for å stadfesta og utdjupa vilkåra for ytringsfridomen i ei ny tid. Etter Høgre og ein del andre parti sitt syn rimar det då dårleg med dette ytringsprinsippet at grupperingar med kristen bodskap eller kristent livssyn skal oppleva å møta problem hos styresmaktene med å få konsesjon for å senda lokalfjernsyn t.d. i Oslo og våre større byar. I 12 år har kristne organisasjonar vore på lufta i Oslo. Dei har investert millionsummar, er ikkje-kommersielle og driv for eiga rekning med frivillige bidrag. Vil den nye kulturministeren leggja til rette for løysingar som i dag er fullt moglege også teknisk, slik at ytringsfridomen og meiningsmangfaldet og kulturdemokratiet kan ta eit nytt steg framover, t.d. i Oslo?

Statsråd Turid Birkeland: Jeg er litt usikker på hva representanten Berg sikter til av initiativ som kulturministeren skulle måtte komme med for å sikre kristne organisasjoners lokalsendinger. Norsk mediepolitikk har som utgangspunkt vedtak i denne salen bl.a om lokal-TV-konsesjoner og begrensninger i forhold til dette, som bl.a handler om at det ikke skal gis rom for riksdekkende sendinger av noe som i utgangspunktet skal være lokalfjernsyn.

Når det gjelder lokalfjernsynskonsesjonene, er det jo sånn at noen av disse også nå er blitt tildelt via NRK2s bakkesendere, og de ble gitt like før jul. Hvis det er på dette området representanten mener det bør gjøres unntak, vil jeg i hvert fall si at det er noe overraskende i forhold til hva komiteflertallet selv uttalte om dette.

Hallgrim Berg (H): Eg takkar for svaret.

Det er lite tilfredsstillande for kristne organisasjonar eller andre å skulla måtta senda på f.eks frekvensen til NRK2 i dårleg sendetid og med ei dekning ut til folket som er berre nokre få prosent gjennom bakkesendarar her i Oslo. No er det slik at Oslo-gryta sin spesielle fasong gjer det mogleg å ta i bruk frekvensar utan at dette fører til ein reduksjon av dekninga eller svekkjer biletkvaliteten andre stader på Austlandet. Ved å stråla sendingane inn mot byen frå ei antenne f.eks på Nesodden, 200 meter over havet, i staden for å spreia han utover Austlandet frå Tryvann, på 630 meter over havet, er det fullt mogleg å få til ei teknisk god løysing her. Eg håpar at statsråden kan merka seg dette og ta initiativ til ei tilfredsstillande løysing, slik at desse som har søkt om å få opna ein frekvens ekstra, kan få det, for det er ingen grunn til å innskrenka ytringsfridomen på dette området.

Statsråd Turid Birkeland: Stortinget har satt grenser for hvor mange konsesjoner som skal gis for lokal-TV lokalt. Vi har satt grenser for og regler for hva slags sendinger man kan få til gjennom NRK2s bakkesendere. Jeg syns det er interessant å observere nå at representanten Berg ser ut til ikke lenger å mene at disse vedtakene skal holdes i hevd. For min egen del kan jeg ikke love å gjøre noen andre unntak for disse enn det som Stortinget selv har lagt opp til. Jeg kan ikke se at det er et grunnlag for å gjøre et spesielt unntak for de kristne organisasjoner enn det er for andre interessenter på lokal-TV-området.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål fra Solveig Sollie.

Solveig Sollie (KrF): Det er jo et faktum at Oslo Lokal-TV A/S har fått konsesjon i Oslo. De sender riktignok ingenting. De har sorte skjermer, men de skal komme på lufta i framtiden en eller annen dag. Men de som har sendt i mange år, har ikke mulighet til å sende. Det viser seg at det er praktisk mulig å få til at de kan sende begge hvis en flytter på en sender, f.eks den på Nesodden.

Er det mulig at statsråden kan tenke seg å legge til rette for ytringsmangfoldet, for ytringsfriheten, for det er ingen tvil om at det er en knebling av ytringsfriheten at ikke de som allerede er på lufta i dag, og som står for en programprofil som mange ønsker, ikke skal få være der. Jeg vil be om at statsråden bekrefter eller avkrefter om hun er villig til å ta et initiativ hvis det er praktisk mulig å få det til.

Statsråd Turid Birkeland: Dette er en gjenganger i både spørretime og mellom statsråd og deler av kulturkomiteen i Stortinget, nemlig Oslo Lokal-TV. Så vidt jeg er blitt informert, kommer Oslo Lokal-TV på lufta om svært kort tid, i løpet av neste uke, tror jeg det er.

Hva gjelder hvorvidt jeg skal ta et initiativ eller ikke, må jeg si at hvis det er slik at representanten Sollie mener at det gjeldende regelverket er et angrep mot ytringsfriheten og mangfoldet, må jo det bety at representanten faktisk mener at det komiteen og Stortinget har vedtatt, også er det. Hvis det er et sterkt ønske fra Stortinget om at det skal tas et initiativ, vil jeg selvfølgelig gjøre det. Men som jeg sa i svaret til Hallgrim Berg, opplever jeg det sånn at den mediepolitikken som Stortinget har fastlagt, er den som også jeg skal følge.

Presidenten: Da er det Jon Lilletun til hovedspørsmål.

Jon Lilletun (KrF): Spørsmålet går til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren.

Fleirtalet på Stortinget, Høgre og Arbeidarpartiet, har vedteke at 6-åringane skal begynne på skulen frå skuleårets start i 1997. Det må vi sjølvsagt ta til etterretning og arbeide for skal verte best mogleg.

Men så viser det seg at det er svært vanskeleg i mange kommunar å klare å verte ferdig med lokala og førebuingane. Det er alarmerande meldingar seinast i Aftenposten i dag, som viser at bl.a. Sande kommune ikkje kan by elevane tilfredsstillande lokale.

Vil statsråden, når han kjem med sin statusrapport til Stortinget, la prestisjen fare og seie at dei som ikkje vert ferdige med tilfredsstillande lokale, får utsetjing, slik at ikkje ungane får ei anna og mindreverdig løysing?

Statsråd Reidar Sandal: Eg oppfattar faktisk at det er eit visst sprang i representanten Lilletun sitt resonnement. På den eine sida seier han at eit fleirtal i Stortinget har vedtatt at 6-åringane skal begynne på skulen frå kommande haust, og det er riktig. Det er basis for Regjeringa sitt arbeid. Det er det vi har foreslått. På den andre sida har eg registrert at han har stått fram i media for få dagar sidan og tatt til orde for det motsette. Det har det overraska meg at han har gjort.

Eg arbeider sjølvsagt med den målsettinga at vi skal komme i gang. Det skal vi greie. Stortinget vil få ein statusrapport om framdrifta om kort tid - om få veker - og så langt som eg kjenner materialet, tyder det på at ein i hovudsak er i rute med arbeidet. Det er eit langt meir nyansert bilete som blir teikna på grunnlag av det materialet som eg har fått oversikt over, som kommunane har sendt inn, enn det som er teikna i ein del medieorgan. La meg òg seie at eg synest det er litt påfallande at ein stiller krav om at det nye huset skal vere heilt klart frå kjellar til loft ca 170 dagar før dette huset skal takast i bruk.

La meg òg streke under at dei kommunane som er i ein spesiell situasjon, som er komne for kort når det gjeld planar og gjennomføring, vil vi sjølvsagt frå departementet si side ha særleg merksemd mot med det siktemålet at dei òg skal ha tilfredsstillande og tenlege lokale til skulestart i august i år.

Jon Lilletun (KrF): Eg avviser fullstendig at det er mangel på resonnement frå mi side. For det eg har sagt, er at eg erkjenner at fleirtalet seier at 6-åringane skal begynne på skulen hausten 1997. Derimot viser det seg at det er ein del kommunar som ikkje vert ferdige. Då synest eg at omsynet til dei barna må kunne vege tyngre enn prestisjen til Regjeringa, og at ein er villig til å gje dispensasjon til dei kommunane. Eg håpar eit fleirtal i Stortinget vil klargjere det når vi får den saka til behandling. Når dei allereie no bl.a i Sande kommune i Vestfold seier at dei ikkje vil få tilfredsstillande lokale til alle, så må ein kunne ta konsekvensen av det.

Det andre som uroar meg i forhold til dette, er at det har vorte brot i forhold til lærarorganisasjonane. Det å få uro i skulen på dette tidspunktet, når ein skal motivere for å kome i gang, må vere svært uheldig. Eg skal ikkje leggje meg opp i substansen i forhandlingane, men eg tykkjer dette brotet kom svært tidleg. Eg spør statsråden: Vil han ta eit nytt initiativ for å føre partane saman igjen, for å prøve å få ei « Oslo-avtale » som sikrar at det ikkje vert uro ute, men at ein faktisk kjem i mål?

Statsråd Reidar Sandal: For det første er det slik at dette instituttet som vi no praktiserer, tar sikte på at vi skal diskutere overordna spørsmål. For meg er det verken ønskjeleg eller tilrådeleg å gå inn og drive saksbehandling på ein enkeltkommune i landet, slik representanten Lilletun for så vidt inviterte til.

Eg vil åtvare mot at ein no drar forhasta slutningar. Eg respekterer at representanten Lilletun har hatt eit anna syn enn Regjeringa og fleirtalet i Stortinget når det gjeld om 6-åringane skal begynne på skulen eller ikkje. Men eg ber òg om respekt for at det blir arbeidd målbevisst og sterkt for å realisere den avgjerda som Stortinget har tatt. Eg føler meg sikker på at det vil vekkje sterke reaksjonar om ein prøver å reversere dei vedtaka som er fatta.

Når det gjeld det siste spørsmålet som representanten Lilletun tok opp, nemleg brotet i forhandlingane mellom lærarorganisasjonane og staten om vilkåra for dei som skal undervise i den nye førsteklassen, vil eg berre få lov å peike på - sidan tida no er omme - at den saka blir behandla med grunnlag i tenestetvistlova § 27.

Presidenten:: Da blir det tilleggsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H): Den manglende fremdriften i Reform 97 er meget bekymringsfull. Jeg kan love statsråden at Høyre vil studere den varslede statusrapporten meget nøye. Vi ønsker ingen reprise av de startproblemene det var med Reform 94.

Regjeringen har vært sterkt kritisert for den manglende evnen til å få sakene ut fra departementet og inn i denne salen. Statsråd Sandal er kanskje den statsråden som har det lengste synderegisteret i så henseende. Det er en rekke saker som har vært knyttet til grunnskolereformen, som har vært forsinket. Nå venter Stortinget på opplæringsloven, som var varslet først i januar 1996, deretter sommeren 1996, så høsten 1996, så desember 1996, og nå er den varslet i mars. Ser statsråden at den manglende evnen til å få sakene ut av departementet og inn i Stortinget har bidratt til at mange kommuner har vegret seg for å få fremdrift i reformen (presidenten klubber), og kan statsråden nå garantere at sakene vi komme slik de er varslet?

Presidenten:: Presidenten må be om at man holder taletiden!

Statsråd Reidar Sandal: Eg aksepterer ikkje den situasjonsbeskrivinga som representanten Sanner gav uttrykk for.

Når det gjeld dei sakene som har relevans for grunnskulereforma eller Reform 97, blei lovendringane fremma i vårsesjonen i fjor og behandla ferdig. Det galdt òg spørsmål som knyter seg til økonomien, både på investeringssida og på driftssida. Det som formelt sett står igjen av dette, knyter seg til den tilleggsvurderinga som Stortinget har bedt om når det gjeld eit av dei nye faga som skal takast i bruk i grunnskulen - kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Den vurderinga som skal gjerast no til slutt, vil bli lagd fram for Stortinget om kort tid.

Eg vil få lov å streke under at vi har fremma eit stort tal saker. At opplæringslova er blitt noko forseinka, kan eg skjøne ein kunne ønskt annleis.

Presidenten:: Det blir tilleggsspørsmål fra Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): La meg først gi statsråden rett på ett punkt, nemlig at hans beskrivelse av Kristelig Folkepartis opptreden er korrekt. Det forslaget Jon Lilletun henviste til, var SVs forslag, som Kristelig Folkeparti ikke støttet. Men det er for så vidt en detalj.

Det som er mitt anliggende, er at den måten statsråden møter kritikken på, etter mitt skjønn blir for lettvint. For det er mange kommuner som åpenbart er i trøbbel, der det bare er tiden og veien igjen. Vi snakker altså ikke lenger om en allmenn utsettelse av reformen. Vi snakker om en utsettelse eventuelt for de kommuner som selv ikke mener seg i stand til å gi et godt tilbud. Med den prestisje statsråden har lagt i dette, og også i dagens spørretime legger i det, er det vel grunn til å spørre: Er det mulig å tenke seg at det finnes en eneste kommune som statsråden vil si bør få utsettelse? For så langt jeg forstår statsråden - også det han i dag sier - virker det nærmest som det er en proformasak han skal legge fram for Stortinget. Han har jo konkludert før saken er kommet til Stortinget. Spørsmålet blir da: Ser statsråden overhodet for seg muligheten for at en eller annen kommune kanskje har kommet for kort?

Statsråd Reidar Sandal: Eg tar ikkje lettvint på synspunkt som blir ytra i Stortinget, eg har vore for lenge i dette huset til å gjere det. Det vil det heller ikkje bli gjort i den saka og den debatten som vi har framfor oss om dette spørsmålet.

Men det høyrer vel med til historia at Sosialistisk Venstreparti ved representanten Djupedal då vi behandla eit Dok.nr.8-forslag frå Framstegspartiet før jul, fremma eit forslag nettopp om å gi enkelte kommunar utsetjing. Eg skjøner for så vidt at representanten Djupedal inviterer til ein ny debatt om eit forslag som då ikkje blei vedtatt. Eg vil berre seie: Eg arbeider lojalt i forhold til den føresetnaden som Stortinget har fastsett, at grunnskulereforma skal setjast i verk frå august 1997. Noko anna ville det faktisk vere sensasjonelt å kringkaste frå denne talarstolen.

Presidenten: Tilleggsspørsmål fra Rita H Roaldsen.

Rita H Roaldsen (Sp): Senterpartiet er også innforstått med at selve Reform 97, som betyr tiårig grunnskole og nye læreplaner for hele grunnskolen, må iverksettes fra høsten av, at det er altfor sent å reversere den.

Likevel viser de tilstandsrapportene som har vært drøftet her i dag, at mange kommuner har langt igjen - faktisk er to av tre klasserom ikke ferdig, og mange kommuner vil ikke være ferdig med skolelokalene før i 1998 og 1999. Det har ført til at elever blir sendt til andre skolekretser, der de ikke har lokal tilhørighet, og at klasserom er overfylt. I tillegg vet vi at mange grendeskoler er lagt ned i år som følge av trang kommuneøkonomi og gjennomføringen av reformen. I enkelte kommuner kan 6-åringene risikere å måtte reise med buss 6 mil pr. dag.

Synes statsråden at det er en forsvarlig gjennomføring av reformen?

Statsråd Reidar Sandal: For det første vil eg peike på at Regjeringa fremma forslag om at investerings- og driftstilskotet til dei 435 kommunane våre skulle baserast på den skulestrukturen som vi hadde då saka blei førebudd, slik at det ligg ingen føringar frå Regjeringa og heller ikkje frå fleirtal i Stortinget om å gå inn på den.

Når det gjeld det representanten Roaldsen sa om at to av tre klasserom ikkje er ferdige, viser eg for så vidt til det eg sa i mitt første svar til representanten Lilletun. Det materialet som vi hentar inn frå alle kommunane, viser at ein i hovudsak er i rute. Detaljane her skal eg leggje fram i ei eiga melding til Stortinget om svært kort

tid. Eg baserer meg då på at dei som eventuelt måtte vere komne for kort, må vi ha ei særleg tett oppfølging av i tida framover.

Presidenten: Da går vi over på neste hovedspørsmål - fra Anne Enger Lahnstein.

Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren.

Mange er betenkt over konsekvensene av den omfattende pengeflytting i en stadig mer globalisert økonomi, og begrep som « turbokapitalisme » er jo introdusert. Hva kan vi så gjøre?

Jeg vil ta opp én mulighet med utenriksministeren. Forslag om innføring av en internasjonal avgift på valutatransaksjoner er lansert av tidligere nobelprisvinner i økonomi, James Tobin. Forslaget innebærer en avgift på 0,5 promille av de internasjonale kapitalbevegelser, og det er jo bevegelser som i dag for den alt overveiende del dreier seg om rene spekulative transaksjoner. Det vil bli ganske store pengebeløp og kunne bidra til f.eks å finansiere utviklingsformål som FN. En avgift på denne størrelsen vil ikke hindre vanlig varehandel. Spørsmålet er: Hva vil Arbeiderpartiet gjøre? Vi har lagt merke til at Thorbjørn Jagland tok opp (presidenten klubber) dette spørsmålet i fjor høst -

Presidenten: Taletiden er ute.

Anne Enger Lahnstein (Sp): - mens man tidligere har nedstemt et slikt forslag i Stortinget.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: La meg først takke for oppmerksomheten - det er hyggelig å få spørsmål. (Latter i salen)

For det andre: Jeg har en grunnleggende positiv holdning til den type forslag som representanten Enger Lahnstein tar opp. Jeg kan vise til regjeringsbærende partis arbeidsprogram vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte forholdsvis nylig. Jeg tror det er riktig å vurdere den type forslag på en positiv måte. Det fins flere andre som kan virke i samme retning. Vi vet at Ramphal/Carlsson-kommisjonen, som tok opp FN-reform på bred front, ventilerte tilsvarende forslag. Jeg kan også nevne for helhetens skyld at jeg faktisk drøftet dette uformelt med mine nordiske utenriksministerkollegaer i Oslo nylig. Vi vil jo gjerne at de nordiske land i fellesskap kan utvikle en holdning til dette, for det sier seg selv at flertallsvedtak i denne sal ikke er nok til å få et slikt system på lufta. Vi er interessert i å følge opp dette arbeidet i tråd med det jeg nå har sagt, og for så vidt i representanten Anne Enger Lahnsteins ånd.

Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg takker utenriksministeren for det svaret. Vi har jo tidligere opplevd at den tidligere statsminister i forbindelse med det sosiale toppmøtet i København uttalte seg positivt, og at Arbeiderpartiet etter det stemte ned et tilsvarende forslag i Stortinget. Og vi opplever altså nå at utenriksministeren peker på at her snakker man positivt om forslaget.

Vi forventer at Regjeringen nå tar konkrete initiativ internasjonalt. Vi snakker altså her om en internasjonal avgift, slik at vi kan få et samsvar mellom ord og handling også fra Arbeiderpartiets side, og at Norge kan gå i front for å få til i hvert fall én mulighet for en noe bedre styring på den internasjonale kapitalbevegelsen, samtidig som man altså kan få en mulighet for å finansiere gode utviklingstiltak, som f.eks. FN.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg er jo i og for seg noe i tvil om et slikt forslag - om det skulle lykkes å få bred oppslutning om det internasjonalt - i seg selv representerer noen særlig omfattende styring over kapitalbevegelsene. Men det vil iallfall være en form for beskatning som kunne tjene til å styrke FNs økonomi, som som kjent er meget trengt. Jeg vil igjen understreke at vi har en positiv grunnholdning til det, men ethvert forslag i salen må selvfølgelig ha en innretning fram mot en internasjonal gjennomføring av forslaget, og det er det arbeidet Regjeringen nå er i ferd med å ta opp, og jeg viser til det jeg sa om mine samtaler med de nordiske utenriksministre.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål fra Kjellbjørg Lunde.

Kjellbjørg Lunde (SV): SV set umåteleg stor pris på at Senterpartiet hentar fram eit av våre gamle forslag og set det i fokus, og også at utanriksministeren er så positiv som han no gjev uttrykk for. Men det er ikkje nok berre med ei positiv haldning, det er initiativa som er viktige. Og når utanriksministeren no viser til det nordiske i denne samanhengen, er det jo faktisk slik at Noreg er i ein unik situasjon nettopp no, fordi vi har formannskapet i Nordisk Råd. Derfor vil eg - fordi dette med den nordiske tilhøyringa jo er eit poeng, og vi har ei unik moglegheit både på eigen kjøl og i forhold til EU-systemet, fordi vi er somme som er utanfor og somme som er innanfor - spørje utanriksministeren konkret: Kan han tenkje seg å ta opp med sin statsminister at det kan kome initiativ frå Noreg i Nordisk Råd når det gjeld desse spørsmåla, og eventuelt kome med eit konkret forslag, slik at vi kan kome eit lite stykke vidare med desse gode intensjonane, som eg forstår utanriksministeren deler både med SV og med Senterpartiet?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Nå har jeg altså allerede tatt det initiativet. Norge har også formannskapet i de nordiske utenriksministermøtene, og jeg syns det er en god begynnelse. Og hvis man kan sikre bredere oppslutning gjennom en behandling i Nordisk Råd, så gjerne for meg. Men det interessante nå er jo at man i regjeringsapparatene i våre nordiske naboland etter hvert kan få i gang en prosess på dette, og det er det vi er interessert i å medvirke til. Vi har startet dette arbeidet, og vi utelukker selvfølgelig ikke at en også i parlamentarisk sammenheng kan reise problemstil-

lingen på samme måte som antydet av representanten Lunde.

Presidenten: Neste hovedspørsmål er fra Ottar Kaldhol.

Ottar Kaldhol (A): Eg har eit spørsmål til statsråd Reidar Sandal:

Etter initiativ frå Regjeringa har Stortinget vedteke diverse stimuleringstilskot for at kommunane skulle ta 6-åringane gradvis inn i skulen. Som vi veit, har Stortinget også vedteke at kommunane skal ha økonomisk kompensasjon for dei reformrelaterte og dokumenterte investeringskostnadene. Vi veit også at Regjeringa har samarbeidd aktivt med kommunane for å få dette til. I tillegg til dei spørsmåla som har vore reiste tidlegare om 6-åringsreforma, vil eg gjerne få lov å spørje statsråden: Vil denne økonomiske kompensasjonen nå fram i tide, i forhold til det tidspresset som vi no er i, slik at dette eventuelt ikkje reduserer kommunane sine moglegheiter til å få 6-åringane inn i gode skulelokale ved skulestart i august 1997?

Statsråd Reidar Sandal: Svaret på representanten Kaldhol sitt spørsmål er eigentleg ja. Stortinget har vedtatt kva investeringskostnader kommunane våre skal få kompensert, og det vil ein få i løpet av ein gitt periode gjennom eit system med årlege overføringar, og på investeringssida er faktisk den kompensasjonen øyremerkt.

Når det gjeld driftskostnadene, har Stortinget òg slutta seg til kor store dei skal vere, og der får ein overføring på dei årlege budsjetta, på ramma, gitt dei føresetnader som Stortinget har vedtatt. Det er jo då slik at ein i år får kompensasjon for driftskostnader for perioden frå skulestart og ut året, medan ein for 1998 vil få full driftskompensasjon i storleiksordenen ca 2,5 milliardar kr. På eitt punkt har jo då Stortinget slutta seg til forslag om at ein skal avvente eventuell særleg dokumentasjon frå kommunar med skular der reforma ikkje utløyser nye klassar, og der hadde kommunane ein søknadsfrist til 1. februar. Og dei sakene - dersom vi får slike og ein finn grunnlag for å fremje dei - vil då bli fremja effektivt overfor Stortinget, slik at dei òg eventuelt kan få sin kompensasjon. Det er ei særyting, eit særtilbod som ein har gått inn på. Så svaret er at den økonomiske kompensasjonen som har vore stilt i utsikt, vil nå fram i tide.

Ottar Kaldhol (A): Etter mi vurdering er det ikkje behov for fleire spørsmål på dette området.

Presidenten: Da er neste hovedspørsmål fra Siri Frost Sterri.

Siri Frost Sterri (H): Jeg har også et spørsmål til utdanningsministeren.

I forrige uke offentliggjorde fagbladet Skolefokus en undersøkelse som viser at hver fjerde lærer som underviser i matematikk på sjette klassetrinn i barneskolen, ikke har utdanning i matematikk utover den obligatoriske matematikkundervisningen de selv fikk på grunnkurset i videregående skole. Statssekretær Astrid Søgnen uttalte i en kommentar til undersøkelsen at det ikke er dokumentert noen sammenheng mellom elevenes resultater og lærernes faglige bakgrunn. Betyr det at statsråden har forskningslitteratur som dokumenterer det motsatte, eller hvordan forklarer statsråden resultatet fra den internasjonale realfagsundersøkelsen som viser at norske elever ligger i verdenstoppen når det gjelder fremgang i matematikk fra sjette til sjuende klasse i grunnskolen? Undersøkelsen viser altså stor forskjell i lærernes faglige bakgrunn.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å bedre lærernes kunnskaper i matematikk?

Statsråd Reidar Sandal: Det er riktig som representanten Frost Sterri peika på, at det den seinare tida har vore mykje fokusert på den kompetansen som lærarar har som underviser i grunnskulen i matematikk og naturfag. Eg er òg opptatt av at dei som underviser også i desse faga - og eg seier også i desse faga - må ha ein så god fagleg basis som mogleg. Det bildet som representanten Frost Sterri teikna, kan likevel nyanserast ved å peike på at frå sjuande klasse er resultata i matematikk langt betre enn det inntrykket ein får i ein tidlegare fase.

Så spør representanten Frost Sterri etter kva tiltak som kan setjast inn. Eg vil vise til at det no faktisk er obligatorisk undervisning i matematikk på høgskulane i lærarutdanninga. Det blei vedtatt gjennomført frå 1990. Det er òg obligatorisk fem vekttal i naturfag. Så det er kome forbetringar i forhold til tidlegare, men det vil sjølvsagt ta ein del tid før ein får effekten av dette.

La meg òg seie at i samband med den meldinga om lærarutdanning som eg vil leggje fram for Stortinget i løpet av vårsesjonen, vil sjølvsagt spørsmålet om den faglege kompetansen til dei som skal undervise både i matematikk og naturfag, bli vurdert, og spørsmålet vil der bli om ein skal ha obligatorisk undervisning og ikkje den fridomsgraden som ein har hatt i tidlegare tider.

Siri Frost Sterri (H): Jeg merker meg at også statsråden kanskje har et noe annet syn på det denne undersøkelsen avslører, enn de første kommentarene som kom fra departementet. Men det er noe som bekymrer meg. Vel har statsråden nå anledning til å forsterke en del av det som skjer i dagens lærerutdanning, som helt åpenbart heller ikke er godt nok - det kan altså da forbedres når han fremlegger endringer i lærerutdanningen for Stortinget nå i løpet av våren - men statsråden nevnte ikke med ett ord hvilken innsats det er nødvendig å gjøre når det gjelder etterutdanning av lærerne som i dag er i skolen, og som fortsatt vil være i skolen langt utover årtusenskiftet. Problemet her er jo at veldig mange av de lærerne, som kommer til å være virksomme i mange år ennå, ikke har lærerutdanning med den forbedringen i matematikk som har skjedd siden 1990.

Statsråd Reidar Sandal: Eg trur vi må erkjenne at vi ikkje ser hurtig effekt av strukturelle endringar som blir gjorde på dette området. Eg har peika på at det både i matematikk og i naturfag er blitt obligatorisk undervisning på høgskulane våre som driv lærarutdanning, og eg har sagt at eg vil ha særleg merksemd mot dette i samband med det arbeidet som vi driv med i departementet, og som vil resultere i stortingsmeldinga om lærarutdanning i løpet av våren.

Spørsmålet om etterutdanning er sjølvsagt òg av interesse, og eg må seie at det er ei særleg oppgåve for skuleeigar å sørgje for at ein får eit personale på skulane som er slik samansett at ein kan utfylle og supplere kvarandre. Og det synest eg faktisk er ei merksemd som skuleeigar, dvs. kommunane, bør ha når ein tilset personale.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Margaret Eide Hillestad (Sp): Jeg har et spørsmål til kulturministeren:

Undersøkelsen « Ung i Oslo » fra 1991 viste at innvandrerungdom var underrepresentert i musikkorganisasjoner og overrepresentert i religiøse organisasjoner og innvandrerorganisasjoner. Dersom en ser bort fra religiøse organisasjoner og innvandrerorganisasjoner, var 64 % av norsk ungdom og bare 35 % av innvandrerungdommen medlemmer av tradisjonelle norske organisasjoner. Dagbladet mandag viste at dette bildet ikke har forandret seg vesentlig siden « Ung i Oslo » gjorde sin undersøkelse.

Senterpartiet foreslo under budsjettarbeidet i fjor høst å øke bevilgningene til idrettsformål for gjennom skolen å øke barn og unges interesse for fysisk aktivitet som ikke først og fremst er konkurranseidrett. Senterpartiet foreslo også å øke bevilgningene til det viktige arbeidet med å integrere barn og unge med innvandrer- og flyktningbakgrunn i det norske samfunnet. Det er viktig at deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene (presidenten klubber) ...

Presidenten: Taletiden er omme.

Margaret Eide Hillestad (Sp): Hva vil kulturministeren gjøre med dette?

Statsråd Turid Birkeland: Dette er et spørsmål som vi er svært opptatt av. Hvis vi skal klare å gjøre dette flerkulturelle samfunnet mer levedyktig enn det i dag er, er integrering nøkkelordet. Det er svært enkelt i kulturpolitikken og i innvandringspolitikken å lage symbolpolitikk, altså å opprette egne typer tiltak for innvandrergrupperinger, som på kort sikt kan være bra i den forstand at også ethvert menneske har rett til å dyrke sin kultur og sin egenart, men som på lang sikt ikke fungerer. De tallene som representanten her viser til, er et eksempel på det. Derfor blir det viktig for oss på alle områdene innenfor kultursektoren å peke på integreringsaspektet, enten det dreier seg om musikk, teater, eller idrett. Idretten er vel kanskje den delen av organisasjonslivet som har gjort mest spennende forsøk med nettopp integrering av innvandrere gjennom bl.a storbyprosjektet i Oslo. Men her handler det jo både om å få de etablerte institusjonene til å se denne nye brukergruppen som et viktig publikum, og at organisasjonene tar den del av ansvaret som de også har i forhold til integreringsarbeidet. Fra vår side handler det om å stimulere til at det skjer, enten ved at vi selv viser det ved utnevning av våre råd og utvalg eller går inn med direkte tiltak. Og det kan jeg love at vi skal.

Margaret Eide Hillestad (Sp): Et forslag til tiltak er jo å samarbeide med innvandrerorganisasjonene for å få dem til å informere sine medlemmer. Det samme gjelder den andre veien, som ministeren sier, at norske barne- og ungdomsorganisasjoner må tilpasse sine aktiviteter for å gi plass til innvandrerungdom. Integrering betyr som kjent at også minoritetene skal kunne ivareta sin kulturbakgrunn.

Organisasjon mot offentlig diskriminering skriver i sin høringsuttalelse om minoritetsombud at det i Dagbladet den 4. mars 1996 står skrevet at det i landets tolv største kulturinstitusjoner med nesten 1 700 ansatte er bare 24 fra andre kulturkretser enn vår egen, og at 13 av disse er ansatt i « bøtteballetten » ved Det Norske Teatret. Har kulturministeren gjort seg noen tanker om det?

Statsråd Turid Birkeland: Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg har gjort meg noen store tanker om « bøtteballetten » på Det Norske Teatret.

Derimot er jeg ganske opptatt av at Det Norske Teatret og andre teatre og kulturinstitusjoner som vi har, faktisk ser at vi har fått en annen type publikum som også skal ha sitt tilbud. De skal kunne føle at det er ok å komme inn i de norske kulturinstitusjonene. Jeg tror at noen av utfordringene våre på kulturfeltet er nettopp å skape rom for de møteplassene. Der hvor man har lykkes, ser vi også at det skapes ny og spennende kultur, ikke minst på musikkområdet, hvor vi har hatt en rekke artister av ulik opprinnelse som nettopp gjennom musikken har klart å skape helt nye musikkuttrykk - og også har bidratt - tror jeg - til integrering og til at fremmedfrykten ikke er like sentral blant yngre folk som blant eldre i dette landet.

Presidenten:: Da er vi klar for siste spørsmål, fra Jan Petersen.

Jan Petersen (H): Jeg har et spørsmål til kulturministeren.

Jeg forstår at kulturministeren er på vei til Cuba i offisiell sammenheng, og det reiser mange spørsmål. Jeg forstår det slik at hun skal undertegne en avtale, og jeg håper at hun kan bekrefte at de midlene som skal til for å gjennomføre den avtalen, ikke skal tappes ut av norsk utviklingshjelp, men skal tas fra andre områder.

Mitt andre spørsmål dreier seg om menneskerettighetssituasjonen på Cuba. Det er en meget alvorlig situa-

sjon. Amnesty International har ikke mottatt svar på sine spørsmål om innrapporterte overgrep, og organisasjonen fikk ikke innreisetillatelse til Cuba i 1996. Allikevel kjenner vi til at det er 600 kjente samvittighetsfanger og flere hundre andre politiske fanger. Mitt spørsmål er derfor: Hvilke helt konkrete krav vil kulturministeren stille de cubanske myndigheter overfor under sitt opphold?

Statsråd Turid Birkeland: Utgangspunktet for denne reisen til Cuba er en invitasjon som den cubanske utenriksministeren kom med da han var på besøk i Norge i fjor.

De områdene som det vil være viktig for oss å se på i forhold til denne reisen, er først og fremst på kulturområdet, innenfor film, musikk og idrett. Det er på idrettsområdet det skal undertegnes en avtale. Der er det allerede inngått et samarbeid mellom Norges Idrettsforbund og den cubanske olympiakomiteen. Det er en videreføring av det samarbeidet det her er snakk om.

Så peker representanten Petersen på et viktig område som gjør at jeg synes denne reisen er spennende; for noe av det som burde være utgangspunktet for dette, er nettopp at kultur også kan være en døråpner inn til et regime, også for å kunne ta opp spørsmål som vi fra norske side er opptatt av, nemlig ytringsfrihet og menneskerettigheter. Før denne reisen skal finne sted, vil jeg selvfølgelig bruke tid på å sette meg inn i de spørsmålene, men også ha kontakt nettopp med Amnesty for å få fram de synspunktene vi fra norsk side mener er viktig å bringe fram overfor det cubanske regimet. Fra Utenriksdepartementets side har det jo allerede vært kontakter med cubanske myndigheter og Cubas eksilmiljø, og jeg håper at denne turen også kan være et bidrag i en slik prosess.

Presidenten: Utenriksminister Godal har bedt om å få ordet til samme sak.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Bare kort i tillegg: Da den cubanske utenriksministeren var i Norge i fjor, tok vi selvsagt opp menneskerettighetene på Cuba på bred basis, for det er hevet over tvil at det er svært mye som gjenstår på dette viktige området. Vi har også hvert eneste år stemt for en FN-resolusjon som retter kritikk mot MR-situasjonen på Cuba. Men vi har samtidig ment at framdrift av reformer på dette viktige området knytter seg til at Norge, sammen med andre land, har en aktiv profil i samkvemmet med Cuba over et bredt felt, og det er i den sammenheng vi må se kulturministerens besøk. Jeg har ingen grunn til å tvile på at hun kommer til å gjøre nøyaktig det hun nå har lovet.

Jan Petersen (H): Jeg håper at hun gjør mer enn det hun nå har lovet, for det var et vagt svar hun gav meg, for å si det litt forsiktig og pent.

Det er helt nødvendig at menneskerettighetene kommer høyt på dagsordenen, og jeg tror jeg vil be kulturministeren særlig prioritere spørsmålet om myndighetenes overgrep overfor journalister. Det er bl.a en journalist, Raphael Solano, som har blitt arrestert for å ha opprettet et uavhengig nyhetsbyrå. Han er blitt løslatt med trussel om vold mot ham og hans familie dersom det blir skrevet artikler som er kritiske til regimet. Slike overgrep kjenner vi, og jeg håper at kulturministeren vil ta opp helt konkrete spørsmål, ikke bare generelle spørsmål. Ikke minst vår erfaring fra kontakter med Øst-Europa i kommunismens tid viste hvor viktig det var nettopp å ta opp helt konkrete spørsmål. Jeg vil gjerne ha et løfte fra kulturministeren om at hun vil ta opp konkrete saker.

Jeg vil for øvrig minne om at hun ikke svarte på spørsmålet om disse midlene skulle bli tappet ut av utviklingshjelpen eller ikke.

Statsråd Turid Birkeland: Til det siste må jeg svare at jeg ikke er kjent med, og kan derfor ikke konkret her og nå si noe om detaljene rundt den avtalen eller hvordan finansieringen av den skal skje. Jeg tror ikke at det skal skje på den måten representanten frykter, men jeg kan love å komme tilbake til det, slik at det blir klarert ut.

Ellers var det ikke min mening å være uklar - tvert imot. Jeg opplever at dette er en anledning for oss til å komme i en dialog og til å fortsette den politikken som har vært Norges politikk, nemlig troen på dialog også med denne type regimer. Jeg kan selvfølgelig forsikre om at det vil være en anledning for meg ikke bare til å sette meg inn i et rikt kulturliv, men også til å ta opp de spørsmålene som er begrensningen i det rike kulturlivet, nemlig ytringsfrihet og menneskerettigheter. Det kan jeg forsikre om.

Presidenten:: Da er vi ferdig med den muntlige spørretimen og går over til den ordinære spørretimen.