Johanne Gaup (Sp): Jeg vil stille et spørsmål til samferdselsministeren.

Gjennom media er jeg kjent med at en kommune av Samferdselsdepartementet har fått medhold i sin klage på at endring av innleveringsfrist for A-post fører til dårligere service. Videre er jeg kjent med at en annen kommune har fått medhold i sitt krav om å beholde Telenors kundeservice i kommunen. Er disse to sakene en trend i en politikkendring på de feltene? Og mener statsråden at den omfattende omlegging med påfølgende sentralisering innenfor samferdselsbedriftene har gått for langt? Vil statsråden bevirke at vi ikke får en overføring av kompetanse og sysselsetting fra distriktene til større regionsentre?

Statsråd Sissel Rønbeck: De sakene som nevnes her, er en illustrasjon på det som er hovedpoenget for Regjeringen både når det gjelder post og tele, nemlig at servicen skal være god over hele landet, og servicenivået skal også være likeverdig.

Det er altså ikke slik at vi i departementet til vanlig sitter og behandler en lang rekke enkeltsaker, men vi følger nøye med i utviklingen for å sikre nettopp det hensynet som er det grunnleggende for oss, som jeg her nevnte.

Johanne Gaup (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Det var veldig betryggende at det skal være likebehandling. Betyr da det at andre kommuner som måtte få et problem med at innleveringstiden for A-post fører til dårligere service, vil få det samme medhold av departementet som nevnte kommune fikk, slik at de ikke får dårligere postservice i kommunen?

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg forutsetter at Posten ikke har noen problemer med å oppfatte at en innleveringstid som reduseres fra kl. 16 til 11, av departementet nå er blitt karakterisert som ikke holdbart i forhold til den servicegraden vi ønsker, uansett hvor det måtte være.

Presidenten: Inge Myrvoll får ordet til tilleggsspørsmål.

Inge Myrvoll (SV): Det begynner å bli veldig mange tilfeller omkring i landet av at post tar lengre tid.

Det er ingen som er imot omorganisering dersom det fører til en bedre service, men Stortinget har slått fast flere ganger at servicenivået skal opprettholdes. Vi ser i en rekke kommuner at både A-post og andre postforsendelser tar betydelige lengre tid enn før gjennom omorganiseringen. Man får aviser som kan være tre-fire dager gamle, man har opplevd tilfeller hvor A-post tar flere dager og B-post tar en uke innenfor samme kommune! Dersom det Stortinget og Regjeringen har sagt, at servicenivået skal opprettholdes på samme nivå, skal bli oppfylt, vil jeg henstille til statsråden å vurdere å gå inn og kontrollere servicenivået litt og eventuelt gå inn med tiltak og instruere Postverket på dette feltet.

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg kan ikke uten videre gå god for at det som nå blir beskrevet, er et riktig totalbilde av servicenivået i Posten. At det finnes slike enkelttilfeller, ser jeg imidlertid ikke bort fra. Og nettopp fordi vi er inne i en nokså stor og ikke helt enkel omstilling på dette området, har vi fra departementets side også sagt til Posten at vi ønsker en rutinemessig rapportering av hvordan servicenivået utvikler seg. Så dette blir fulgt meget nøye fra departementets side. Og som sagt, Posten må altså redegjøre jevnlig for dette.

Presidenten: Neste hovedspørsmål - Jorunn Hageler.

Jorunn Hageler (SV): Jeg vil få stille et spørsmål til forsvarsministeren.

De siste dagene er det blitt avdekket flere tilfeller der militære fly, fortrinnsvis jagerfly, har drevet såkalt treningsangrep på sivile fly og helikoptre. Dette var en akseptert praksis fram til 1980-åra, men skal etter opplysninger fra Forsvaret, ikke lenger være tillatt.

Forsvarsministeren sier til Dagbladet den 23. februar følgende:

« - Jeg kan ikke garantere at treningsangrepene ikke har skjedd. Men jeg har ikke fått meg forelagt opplysninger som tyder på at det har vært noe brudd på Luftforsvarets regler, ... »

Har forsvarsministeren noen indikasjoner på at slike treningsangrep fortsatt skjer? Hva vil forsvarsministeren gjøre for å undersøke om slike treningsangrep har skjedd i nyere tid, og hva vil han gjøre for å få slutt på det?

Statsråd Jørgen Kosmo: Tidligere var det tillatt for militære luftfartøy, etter samarbeid med sivile luftfartøy, å gjennomføre trening for identifikasjon. Det var spesielle prosedyrer for dette, og det var lagt til rette for at dette skulle være et samarbeid.

Målinnflyging eller trening av angrep eller simulert våpentrening har aldri vært tillatt, og er heller ikke tillatt i dag. Vi sitter ikke inne med noen opplysninger om at det skal ha vært gjennomført slik trening, men det er helt åpenbart at trening for identifikasjon fra tid til annen er blitt blandet sammen - særlig i pressen - med våpentrening. Reglene ble endret i 1986, slik at trening for identifikasjon heller ikke er tillatt, fordi man ikke skal uroe passasjerene. Hvis det fra tid til annen har forekommet situasjoner der det har blitt misforståelser, eller noen har oppfattet at det var treningsflyging, er det sterkt å beklage. Det vi imidlertid søker å innskjerpe, er at regelverket for dette skal følges fullt ut, men vi har som sagt ikke fått inn noen klager eller rapporter på at regelverket er brutt.

Jorunn Hageler (SV): Har forsvarsministeren noen opplysninger om at også utenlandske fly har drevet eller driver med såkalte treningsangrep mot sivile norske fly? Kan forsvarsministeren, så langt han kjenner til, avkrefte at Mehamn-ulykken ikke skyldtes såkalte treningsangrep?

Statsråd Jørgen Kosmo: Ja, det som i tidligere tider var såkalt trening for å gjennomføre identifikasjon, skjedde på så stor avstand og med så store sikkerhetsmarginer at det er helt utenkelig at slik trening skulle medføre fare for eller på annen måte medføre noen kollisjon i lufta. Vi har ingen som helst slags indikasjoner på at norske, engelske eller andre allierte fly skal ha opptrådt på en slik måte at de kan ha vært innblandet i Mehamn-ulykken.

Presidenten: Neste hovedspørsmål kommer fra Oddvard Nilsen.

Oddvard Nilsen (H): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Før valget i 1993 lovet den gang samferdselspolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet, Sissel Rønbeck, en ekstrasatsing på 3 milliarder kr til vegsektoren. Det var den gang det. Siden har ingen hørt eller sett noe til den pakken. Arbeiderpartiet har heller ikke maktet å oppfylle inneværende års vegplanperiode. Etterslepet er vel på godt 2 milliarder kr, og daglig strømmer det inn informasjon på bordene våre om at prosjekter som Stortinget har vedtatt skal realiseres i 1997, ikke vil komme til utførelse fordi samferdselsministeren har gitt signaler om så lave rammer i 1998 at dette ikke kan sikre forsvarlig framdrift. Kan statsråden bekrefte at dette er tilfellet?

Statsråd Sissel Rønbeck: Denne debatten om den såkalte ekstrasatsingen som skulle komme dersom en klarte å redusere tilstrekkelig de såkalte overføringene samlet over statsbudsjettet, har vært ført gjennom flere år i Stortinget. Jeg tror ikke vi kommer særlig lenger i den debatten her og nå, så jeg vil vise til tidligere samferdselsminister Opseths utallige kommentarer og svar akkurat til det.

Når det gjelder arbeidet med budsjettet for 1998, er det så vidt i gang, og jeg synes ikke det er riktig å svare på - det er ikke mulig heller - hva som kommer til å bli det endelige forslaget til Stortinget på dette området.

Oddvard Nilsen (H): Jeg har et tilleggsspørsmål. Jeg takker statsråden for svaret og skjønner utmerket godt at statsråden føler ubehag ved å møte seg selv i døren på denne måten. Men i et brev datert den 11. februar 1997 til vegkontorene rundt i Norge skriver Statens vegvesen følgende, og jeg regner med at den slags formuleringer er drøftet med departementet:

« Store deler av det norske riksvegnettet vil ikke kunne påregnes ombygd i overskuelig fremtid. »

Er dette en riktig beskrivelse sett fra statsrådens side?

Statsråd Sissel Rønbeck: La meg først presisere at jeg på ingen måte føler ubehag i forhold til arbeidet med gjennomføringen av de planene for veg og jernbane som ble behandlet av Stortinget for nesten fire år siden.

Når det gjelder den generelle situasjonen på vegsektoren slik den vil framstå i de aller nærmeste årene, er det slik at det nå er og vil bli satt i gang svært mange anlegg løpet av dette året, og jeg har ikke planer eller opplegg for at de ikke skal gjennomføres. Det Stortinget har vedtatt skal settes i gang og bygges, tar jeg som gitt at vi også må gjøre ferdig.

Presidenten:: Vi får et oppfølgingsspørsmål fra Thorhild Widvey.

Thorhild Widvey (H): Dette var litt interessant, for det er litt nye signaler som samferdselsministeren nå kommer med i forhold til de signalene som kom fra fungerende samferdselsminister Gudmund Hernes i forrige uke, mens samferdselsministeren var på vinterferie.

Jeg skal nevne et helt konkret prosjekt, Rv11 Åkrafjordvegen, som er et meget rasfarlig område, som Stortinget har vedtatt penger til skal iverksettes og bygges, men som det nå altså er gitt signaler fra vegkontoret i Hordaland om foreløpig må vente fordi de igjen har fått signaler om at man ikke kan klare å få oppfølgingsmidler for 1998, og det er jo meget bekymringsfullt. Derfor er mitt spørsmål til statsråden:

Vil samferdselsministeren nå gripe inn og gi klarsignal til at det kan igangsettes bygging på den gjenværende parsellen nå i vår, slik at det er mulig å få dette prosjektet ferdigstilt til bruk i september 1999?

Presidenten:: Før statsråden får ordet, gjør presidenten oppmerksom på at reglementet for disse spørretimene er at det ikke skal være detaljspørsmål, men spørsmål om store prinsipielle saker.

Statsråd Sissel Rønbeck: Det vil ikke være forsvarlig fra min side i denne åpne spørretimen å skulle gå inn i en reell saksbehandling eller forhåndsbehandling av den prosessen som nå så vidt er i gang i Vegdirektoratet og på vegkontorene i forhold til arbeidet med 1998-budsjettet.

Jeg gjør for øvrig også oppmerksom på at de generelle retningslinjene som er gitt i den forbindelse, tar høyde for at det skal kunne være et handlingsrom også politisk i sluttfasen av dette. Men, som sagt, det Stortinget har vedtatt skal bygges av prosjekter, det gjør vi hva vi kan for å følge opp.

Presidenten:: Tiden er ute. Vi går til neste hovedspørsmål.

Peter Angelsen: (Sp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

Nedgangen i folketallet i Nord-Norge viser at det er behov for en ny politikk på flere områder for å snu utviklingen. Fiskerinæringen er en hovednæring for sysselsetting og bosetting i landsdelen, og her er kystflåten et viktig fundament for mange lokalsamfunn. De tre siste årene er kystfiskeflåten kommet i den situasjon at de ikke har greid å ta opp sine tildelte kvoter, og vi har fått en omfordeling fra kyst- til havfiskeflåten.

Utviklingen i fisket hittil i år, der departementet allerede har økt fartøykvotene med 50 %, viser at det er rom for økt kapasitet når det gjelder kystfiskeflåten. Det er nå mange unge fiskere som ønsker å skaffe seg fartøy, samt fartøy som ikke har fartøykvoter, men så lenge det ikke er adgang til deltakelse i torskefisket, risikere landsdelen å miste en viktig rekruttering til yrket. Vil fiskeriministeren vurdere en mer liberal praksis for tildeling av nye fartøykvoter i torskefisket for kystfiskeflåten i Nord-Norge?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først vise til, som representanten også var inne på, at det er foretatt en justering av tildelingen av fartøykvoter på bakgrunn av at man ser at det vil være rom for noe større kvoter enn det som opprinnelig var lagt til grunn. Årsaken til at man porsjonerer det noe utover året, er å unngå en situasjon hvor det på et tidspunkt vil være nødvendig å gjennomføre en stopp i fisket. Det tror jeg er en hensiktmessig måte å gjøre det på.

Når det gjelder spørsmålet om flåten ellers, er det mitt utgangspunkt at det er behov for en betydelig både fornyelse og oppgradering av flåten. Det har vi bl.a lagt til rette for gjennom den nye finansieringsordningen for fiskeflåten, som Stortinget har sluttet seg til. Etter mitt syn er det også nødvendig å foreta en dreining til fordel for en noe større andel av større kystfiskefartøy, også for å kunne få en større kontinuitet i tilførselen av råstoff til landanleggene.

Så spør representanten om det er rom for å øke den samlede kapasiteten i flåten. Det er mitt utgangspunkt at hvis vi skal få til en naturlig fornyelse i flåten, er det nødvendig å øke lønnsomheten både innenfor flåteleddet og innenfor industrileddet. Det tilsier også at det ikke er rom for vesentlige utvidelser når det gjelder kapasitet. På den annen side har det vært og er mitt utgangspunkt at det er viktig å få en rekruttering av unge fiskere til næringen, slik at man ikke får en andel overveiende av godt modne menn, men at vi får inn ungdom, som kan sikre den kontinuitet som er nødvendig. Jeg har gitt uttrykk for tidligere og også åpnet for gjennom det fordelingsopplegget for kvotene som ligger til grunn, at det kan være en viss økning når det gjelder rekrutteringskvoter. Men et opplegg for en generell utvidelse av kvotene kan jeg ikke se at det er rom for i dagens situasjon.

Peter Angelsen (Sp): Det var jo en generell gjennomgang som ikke gav noe som helst svar på spørsmålet mitt, synes jeg. Det som er utgangspunktet mitt, er at vi i tre år nå har sett en dreining av kvotene fra kystfiskeflåten og til havfiskeflåten. Hvis man skal unngå en slik situasjon i framtiden, må man øke kapasiteten i kystfiskeflåten for å sikre dennes andel av de totale torskekvotene. Det er vesentlig for svært mange lokalsamfunn langs hele kysten, både i Finnmark og Nordland, som er de store taperne i befolkningsutviklingen. Derfor gjentar jeg mitt spørsmål, for det med rekrutteringskvoter ligger egentlig i mitt spørsmål, å føre en mer liberal praksis for tildeling av rekrutteringskvoter slik at vi kan få gjenopprettet den balansen mellom hav- og kystfiskeflåte som vi tidligere hadde i Nord-Norge. Nord-Norge har nemlig vært den store taperen når det gjelder lekkasje av nye kystfiskefartøy ut av landsdelen gjennom de harde reguleringsårene. Så jeg gjentar mitt spørsmål.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Etter mitt syn svarte jeg rimelig klart på spørsmålet. La meg gjenta punktene: Det er behov for en fornyelse av flåten. Det er behov for å ha en bedre finansieringsordning, som vi har tilrettelagt. Det er etter mitt syn riktig å øke rekrutteringskvotene - det lå i mitt svar. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt kystfiskeflåten klarer å fiske opp sin kvote, er det også avhengig av at man foretar en kontinuerlig tilpasning til hvor stor andel som allerede er tatt ut. Det har, som representanten har vært inne på, allerede vært gjennomført for inneværende år, og vi vil også følge utviklingen nøye i fisket videre fremover. Hvis det ligger i representantens spørsmål at det skulle ligge til rette for en stor utvidelse i antall båter som kommer inn i fiskeriene, er mitt svar at det er det ikke grunnlag for i dag. Vi har i 1997 en av de gunstigste kvotesituasjonene på lang tid. Vi kan ikke legge til grunn at vi nødvendigvis vil kunne ha en like gunstig situasjon i alle årene fremover. Men spørsmålet om rekruttering er særskilt for å få inn flere unge mennesker, og der er altså mitt svar: Ja, det er behov for økte rekrutteringskvoter, og det er det også lagt opp til.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Hans J Røsjorde.

Hans J Røsjorde (Frp): Jeg vil gjerne få lov å stille et spørsmål til forsvarsministeren. Gjennom lengre tid har det vært problemer med å rekruttere personell til tekniske yrker, yrker som er etterspurt også på den sivile sektoren. I tillegg til dette er kanskje det mest alvorlige den bekymringsfulle avgangen vi ser av personell som det sivile marked etterspør. Dette har over tid gjeldt flygere, og jeg synes personlig at det har tatt meget lang tid fra Nordby-utvalget avgav sin innstilling og til man kom fram til løsninger som forhåpentligvis vil fungere. Men samtidig er det også snakk om teknisk personell innenfor Flyvåpenet og også innenfor andre deler av Forsvarets virksomhet og i tillegg til dette personell som kan håndtere IT-informasjon og de nye komplekse systemene som vi får. Her mangler det en overordnet strategi for hvordan man møter dette. (Presidenten klubber.) Flere hundre er ute i permisjon, og jeg vil gjerne spørre statsråden: Har han tenkt å legge fram en strategi for hvorledes man møter denne utfordringen?

Presidenten: Spørsmålet skal ligge innenfor den tildelte taletid.

Statsråd Jørgen Kosmo: Svaret på spørsmålet er ja.

Hans J Røsjorde (Frp): Da blir spørsmålet: Når?

Statsråd Jørgen Kosmo: Vi har, som det er varslet i forbindelse med tiltakene for å begrense avgangen av flygere, satt ned et partssammensatt utvalg som skal se på hele denne problematikken. Det gjelder selvsagt ikke bare teknikere i tilknytning til Luftforsvaret, det gjelder en rekke spesialiststillinger i Forsvarets forvaltning både på økonomi og administrasjon og teknisk personell. Vi skal derfor gjennom et eget partssammensatt utvalg gå gjennom hele denne problematikken, og når dette er utredet, skal jeg komme med forslag til strategiske beslutninger.

Når det gjelder den spesielle situasjonen for flyteknikere i dag, har vi gitt et signal om at i forbindelse med de lokale tilpasningsforhandlingene skal teknikerne innenfor Flyvåpenet prioriteres, slik at man får oppjustert lønnen og kan være tilnærmelsesvis konkurransedyktig på markedet.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har eit spørsmål til fiskeriministeren:

Fleire fiskeartar i Nordsjøen blir trua av kollaps. Fiskeartar som makrell, sild og raudspette er i dag allereie så overskattlagde at dei ligg under det nedre biologisk aksepterte nivået. Den viktigaste torskestamma nærmar seg også ein slik kritisk tilstand. Dette er svært alvorleg.

Det har i lang tid vore reist kritikk mot EU si fiskeriforvalting, og vi har visst i lang tid at den ikkje er god nok. Kva har Noreg gjort tidlegare for å få denne retta opp? Og kva vil fiskeriministeren gjere no for å få ei opprydding i dette og for å hindre at fiskeartar i Nordsjøen døyr ut?

Vi veit at det skal vere ein nordsjøkonferanse mellom Noreg og EU i Bergen 13. og 14. mars. Kva konkrete tiltak tenkjer fiskeriministeren seg der?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Denne situasjonen, som nå har fått oppmerksomhet gjennom media, er for så vidt ikke ny. Det har vært en gradvis negativ utvikling i Nordsjøen, og vi kan konstatere at situasjonen er relativt alvorlig både for nordsjøsild og for torsk spesielt, men at det også er en vanskelig situasjon bl.a for makrell.

Dette bilde er blitt gradvis forverret, og det er tatt opp løpende gjennom de fiskeriforhandlingene som er mellom Norge og EU. I den siste avtalen som ble inngått mellom Norge og EU, har derfor dette fått betydelig oppmerksomhet, og der står det i norsk oversettelse:

« Partene deler den meget alvorlige bekymring ICES har uttrykt når det gjelder beskatningsgraden og tilstanden til nøkkelbestander i Nordsjøen. De fleste av disse bestander har i løpet av de seneste årene vært utenfor eller i nærheten av sikre biologiske grenser, slik ICES har definert disse ... Partene var enige i at, som følge av råd fra ICES og i samsvar med føre-var prinsippet, behovet for å sette iverk eller videreføre nødvendige hastetiltak for å sikre en bærekraftig utvikling av disse bestandene og de fiskeriene som er avhengig av disse bestandene. Partene var enige i å henvende seg til ICES for å be om egnede og operasjonaliserbare råd i så henseende. »

Disse tingene har man altså allerede grepet fatt i i forbindelse med fiskerisamarbeidet mellom Norge og EU.

Så må vi konstatere at de virkemidlene som så langt er satt i verk, ikke har virket tilfredsstillende. Det er ikke slik at det har vært store avvik i de totalkvotene som har vært fastsatt i forhold til de råd som forskerne har gitt. Det som problemet derimot i stor grad er knyttet til, er at man ikke i tilstrekkelig grad har kontroll over den såkalte fiskedødeligheten. Det skyldes delvis at man fra EUs side ikke har tilfredsstillende regimer når det gjelder beskyttelse av ungfisk og påbud om utkast av fisk, og at man heller ikke har et tilfredsstillende kontrollsystem. Dette er forhold vi fra norsk side har tatt opp, og som vi vil følge opp også under konferansen i Bergen.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar statsråden for svaret. Som han sa, er dette ei problemstilling som har vore aukande, og eg synest Noreg har vore altfor snill. Vi burde ha køyrt ei langt tøffare linje enn kva vi har gjort, for dette er ei så viktig næring for oss. Delar av EU-flåten overfiskar kvotane sine. Kontrolltiltaka er mangelfulle, som statsråden også nemnde. Eg ønskjer ei langt meir offensiv og skikkeleg kritisk haldning til EU, fordi dette er så viktig. Dette har i veldig mange år vore på pratestadiet, men vi har ikkje fått tiltak som er gode nok.

Kan statsråden love ei sterk oppfølging og få fram langt fleire konkrete tiltak enn det som har vore fram til i dag?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg registrerer at det ikke har vært vesentlig kritikk mot det forvaltningsregimet vi har i Norge, som har vist seg å ha svært positiv virkning både når det gjelder gjenoppbygging av torskebestanden i Barentshavet, og når det gjelder gjenoppbygging av bestanden av norsk vårgytende sild. Den kritikken som kommer bl.a fra miljøvernhold, har i hovedsak vært rettet mot det regimet som er i EU.

Nå er det slik at hvis man i ytterste konsekvens skulle følge representantens utsagn, burde ikke Norge ha inngått fiskeriavtale med EU. Jeg er ikke sikker på om det samlet sett ville ha gitt en bedre forvaltning av ressursene. Og vi er da også pålagt å søke å nå fram til de best mulige resultater.

Problemstillingen er her at det vi forhandler med EU om, er kvotefastsettelsen, og den har ikke avveket vesentlig fra de råd som har kommet fra forskernes side. Men problemstillingen er knyttet til ungfisk, utkast av fisk og manglende kontroll, som vi gjentatte ganger har påpekt er mangler i forhold til EUs forvaltningssystem -

Presidenten: Taletiden er ute.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: - og som vi har sterkt fokusert på også i Nordsjøkonferansen, og det kommer til å være sentrale temaer også i innleggene fra norsk side og i oppfølgingen fra norsk side under denne konferansen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få lov til å stille fylgjande spørsmål til forsvarsministeren:

Me er kjende med at det på slutten av vårsesjonen vil bli framlagt lovforslag i samband med Forsvarets etterretningsteneste og Forsvarets sikkerheitsstab. Samtidig er me kjende med at Regjeringa etter samråd med Stortinget er i ferd med å nedsetta eit utval for å sjå på organiseringa av Politiets overvakingsteneste.

Dette er ikkje tidspunktet for å gå inn på det materielle innholdet i desse sakene. Men me har lagt merke til at høyringsfristen for dei to lovsakene har vore svært kort, og at det er klaga på dette. Det synest eg er lite tilfredsstillende, fordi me veit frå før at det ofte fører til at me må sende sakene tilbake når dei ikkje er skikkeleg førebudde. Det vil me svært gjerne unngå i ei såpass alvorleg sak som denne.

Me har òg lagt merke til at i lovforslaget for etterretningstenesta vil ein gå inn på arbeidsfordelinga mellom FOE og POT. Eg synest det er uheldig dersom me skal gå inn på det og behandle det i Stortinget før me har sett resultatet av det utvalet som skal behandle organiseringa av POT.

Presidenten: Tiden er ute.

Ingvald Godal (H): Så mitt spørsmål er: Kvifor denne korte høyringsfristen, og kvifor dette hastverket, slik at me ikkje kan få sett ting i samanheng?

Presidenten: Presidenten minner igjen om at spørsmålet skal ligge innenfor tildelt taletid.

Statsråd Jørgen Kosmo: Selvsagt skal ting ses i sammenheng.

Stortinget har tidligere behandlet spørsmålet om lovgivning rundt de såkalte hemmelige tjenester. Stortinget har for sin del konkludert med at for Politiets overvåkingstjeneste burde man vurdere enten egen lovhjemmel i tilknytning til politiloven eller egen lov. Stortinget har også sagt at når det gjelder E og S, burde dette hjemles i egne lover.

Så snart Lund-kommisjonen var ferdig med sitt meget viktige arbeid, hadde vi det fundament som vi mente vi trengte for å sette i gang med det konkrete lovarbeid som Stortinget hadde bedt oss om å gjøre. Jeg synes det er avgjørende viktig at dette storting, som har vært så interessert i og så opptatt av kontrollen med og lovgrunnlaget for de hemmelige tjenester, får anledning til å drøfte dette spørsmålet før man går fra hverandre.

Ettersom lov om S-tjenesten er den mest omfattende, kan jeg forstå at enkelte reagerer, at en fire ukers høringsfrist kan være noe kort. Men samtlige av de som skal høres, og som er blitt invitert til å gi uttalelse om dette, var også høringsinstans da sikkerhetsinstruksen ble formet. Lovarbeidet bygger i veldig stor utstrekning på akkurat det samme arbeidet som er gjort i tilknytning til sikkerhetsinstruksen, slik at jeg mener det skal være meget, meget akseptabelt å få en god høringsrunde, gode innspill, slik at vi skal kunne legge fram for Stortinget et godt gjennomtenkt, bearbeidet forslag. Jeg er ikke kjent med at vi har ambisjoner om at Forsvarets etterretningstjeneste skal ta over noe av overvåkingspolitiets arbeid. Det må være en misforståelse.

Ingvald Godal (H): Når det gjeld tidsaspektet her, ser det ut for meg som me på nytt er borti eit tilfelle der Regjeringa har veldig god tid med ei sak. Så blir ho køyrd fram på tampen av vårsesjonen i Stortinget, då me veit at situasjonen kan vera veldig vanskeleg. Det ser ut til å skje på nytt. Det er også eit eksempel på, synest eg, at i veldig alvorlege saker sit departementet så lenge på saka at dei som skal høyrast, får ein veldig kort frist. Det synest eg er utilfredsstillande, og eg er dermed ikkje nøgd med svaret på det punktet.

Når det gjeld dette med overlapping med POT, må eg berre vise til det som overvakingssjef Ellen Holager Andenæs har uttalt i avisene i går, bl.a i Arbeiderbladet, at ho ser på den omfordelinga når det gjeld terrorisme som svært lite tilfredsstillande, og at dette kan opne for kompetansestrid mellom POT og E-tenesta. Når ein person som ho seier det, synest eg det er all grunn for oss til å ynskje at me kunne sjå dette i samanheng.

Statsråd Jørgen Kosmo: Hvis man skal vente med å legge fram et forslag om lovregulering av S-tjenesten og etterretningstjenesten inntil utvalget er ferdig med gjennomgangen av Politiets overvåkingstjenestes framtid, blir det ikke mulig å legge fram noe lovforslag for dette storting. Jeg vil ta sterk avstand fra at departementet har somlet. Vi startet et intenst og meget omfattende arbeid umiddelbart etter at Lund-kommisjonen hadde gjort ferdig sitt arbeid. Det er så langt ifra somlet, og den informasjonen som er gitt til høringsinstansene, gjør at jeg er meget trygg på at vi skal kunne legge fram for Stortinget en godt bearbeidet lov om etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten.

Presidenten: Marit Arnstad får tilleggsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp): Advokatforeningen har ment at lovforslaget gir for vide fullmakter til S-tjenesten, og Redaktørforeningen mener forslaget kan bidra til økt hemmelighold i forvaltningen på grunn av utvidet arbeidsområde for S-tjenesten.

Nå er det slik at samtidig som Stortinget står midt oppe i en debatt om overvåkingen og etterretningens framtid, står også Stortinget foran en bred og forhåpentligvis prinsipiell drøfting av offentlighetsprinsippets plass i den norske forvaltningen. Det er et tilleggsargument for at en burde vente med dette lovforslaget til Stortinget har hatt en bred gjennomgang av hele offentlighetsprinsippet og hvordan en kan bidra til økt åpenhet innenfor norsk forvaltning. Er ikke det også etter statsrådens mening et argument for at en venter og tar seg tid til å legge fram lovforslaget etter at Stortinget har hatt en slik bred drøfting?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det må være en åpenbar misforståelse å tro at lov om sikkerhetstjenesten skal kunne gripe inn i bestemmelsene som fastsettes i lov om offentlighet. Sikkerhetstjenesten skal først og fremst kontrollere at de sikkerhetsbestemmelser som gjelder i offentlig forvaltning, blir overholdt, og det er forsvarsministerens konstitusjonelle ansvar å påse at det blir gjort, og at man har et slik regelverk at det kan gjøres innenfor alminnelig rettssikkerhetsprinsipper. Det offentlighetsloven bestemmer om hva som skal være offentlig, går foran sikkerhetsinstruksen. Dette vil dermed ikke på noen måte medvirke til å begrense offentlighetens innsyn i forvaltningens gjøren og laden - heller tvert imot. Jeg må si at jeg har ikke hastverk. Men jeg mener det burde være riktig at dette Stortinget fikk en mulighet til å sluttbehandle det hjemmelsgrunnlaget som skal foreligge for etterretningstjenestens og sikkerhetstjenestens arbeidsområde i forlengelsen av Lund-kommisjonens og kontrollkomiteens arbeid.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp): Jeg skal få lov å stille et spørsmål til planleggingsministeren. Det gjelder fortsatt åpenhet.

Det er viktig og nødvendig med åpenhet omkring de politiske partienes inntekter og de bidrag som de mottar. Ønsket om åpenhet var bakgrunnen for at Stortinget for nærmere to år siden bad Regjeringen om å fremme et lovforslag som sikrer full offentlighet om partienes inntekter. Komiteen bad også i den forbindelse om at lovforslaget ble fremmet i inneværende periode. Mitt spørsmål er: Når vil Regjeringen fremme et slikt forslag til lov?

Statsråd Bendik Rugaas: Svaret der er at meg bekjent er det nå gått et brev fra PSD med melding om at dette vil bli fremmet nå i vår. Det er mitt svar.

Marit Arnstad (Sp): Hvis det er svaret fra statsråden, og vi kan stole på det, er det positivt. Jeg har gått gjennom de lister Stortinget har fått over forslag som skal sendes til Stortinget. Der er det ikke gitt noen melding om et slikt lovforslag. Det er viktig at en følger opp Stortingets vedtak, og særlig når Stortinget sjøl sier fra at forslag må komme i løpet av perioden. Dette er også en viktig sak fordi vi nå står foran en valgkamp. Særlig foran en valgkamp er det viktig at det blir full åpenhet omkring det som gis av bidrag til de politiske partiene utenom offentlig støtte. Jeg ser derfor positivt på det dersom lovforslaget kommer i løpet av perioden, og vil spørre statsråden om lovforslaget vil sikre den fulle åpenheten som Stortinget bad om.

Statsråd Bendik Rugaas: For å starte med det siste. Jeg tror ikke jeg skal gi meg inn på noen utlegning av akkurat det som vil være innholdet i et slikt forslag. Det jeg iallfall kan si, er at jeg oppfatter representanten dit hen at dette er et sterkt og nært anliggende for henne. Jeg tror også jeg tør si at for mitt eget parti og for Regjeringen er dette minst like interessant å få klarlagt og få presentert. Så jeg tror ikke det er noen motsetning der.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg har et spørsmål til planleggingsministeren, for vi vet jo at han nå sitter og legger siste hånd på verket med langtidsprogrammet. Da er det en ting som er ganske påfallende, og det er at det er tradisjon for at Forsvaret holdes utenom det som er langtidsprogrammets visjoner for de neste fire år. Vi forventer at vi får en egen langtidsmelding om Forsvaret i desember, og at denne skal inneholde investeringsplaner fram til år 2002 i størrelsesorden 130 milliarder kr, så mitt enkle spørsmål er: Er dette en sektor som kommer til å holdes utenom langtidsprogrammet - en omfattende, kapitalkrevende sektor - eller er dette en sektor som planleggingsministeren vil se sammen med alle de andre tingene fram mot år 2002?

Statsråd Bendik Rugaas: Nå er det like før det mye omtalte langtidsprogrammet kommer. Jeg har tidvis fått en følelse av at planleggingsministeren skulle komme inn i dette som en slags Messias - muligens i kraft av sitt skjegg - og trekke kaniner opp av hatten, som ingen hadde sett før. La meg røpe den hemmelighet her og nå at det kommer ikke til å skje. Det som ligger til grunn for langtidsprogrammet, er rimeligvis det program som er utarbeidet innen rammen av Det norske Arbeiderparti, og det er det Regjeringen tufter sin politikk på.

Når det er sagt innledningsvis, vil selvsagt også Forsvaret, sikkerhetspolitikken, ha en plass innenfor dette. For igjen å gå tilbake til den visjonen som er tegnet av Det norske hus, minner jeg om at en av veggene i dette huset er forsvars- og sikkerhetspolitikken, utenrikspolitikken, så det å planlegge for en framtid uten å trekke inn Forsvaret, ser jeg ingen mening i.

Kristin Halvorsen (SV): Det er jeg veldig glad for, for da er jo planleggingsministeren og SV langt på vei enige. Men jeg bare lurer på hva som da er poenget med å få en egen langtidsmelding for Forsvaret i desember, som skal behandles som egen sak, hvis planleggingsministeren mener at dette er en viktig og vesentlig del av langtidsprogrammet. Vi vet jo at Forsvaret står overfor viktige investeringsspørsmål i en størrelsesorden som de fleste andre sektorer av samfunnet bare kan drømme om. Vi vet jo at i forbindelse med langtidsprogrammet skal vi diskutere visjoner for helsepolitikken, for eldreomsorgen osv., osv., og da kommer det til å være nede på millionen vi antakelig sitter og haler og drar, og ikke i den størrelsesorden som det nå f.eks skal kjøpes jagerfly for.

Statsråd Bendik Rugaas: Dette stortinget vil til enhver tid få seg forelagt meldinger vedrørende forskjellige saker, og langtidsprogrammet vil knapt løse eller ha anvisning på hvordan alle sektorer og saker skal bli oppfylt og tilgodesett med en tidsavgrensing og en prislapp hektet på det. Det angir hvor vi ønsker å gå, det angir en del veier dit. Så vil dette bli fulgt opp med konkretiseringer innenfor avgrensede planer - og meldinger for den saks skyld. I den sammenhengen er det også at vi vil behandle Forsvaret.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Thorhild Widvey (H): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

I Dagens Næringsliv den 6. februar 1997 uttalte Arbeiderpartiets jernbanepolitiske ekspert følgende:

« Ueland vil komme i en rekke dilemmaer som administrerende direktør i NSB BA, administrerende direktør i Jernbaneverket og styreformann i NSB Gardermobanen AS, sier Nyland, som er mest bekymret over konflikten mellom NSB BA og det heleide datterselskapet NSB Gardermobanen AS. »

Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Deler samferdselsministeren dette synet til Arbeiderpartiets jernbanepolitiske ekspert?

Statsråd Sissel Rønbeck: Vi har for meget kort tid tilbake foretatt en omorganisering av det tidligere NSB, og de problemstillingene som hr. Nyland uttalte seg om i det nevnte intervjuet, ble nøye vurdert i den forbindelsen. Jeg kan ikke her og nå så kort tid etter omorganiseringen se noen grunn til å sette i gang et arbeid for å forandre på disse forholdene.

Thorhild Widvey (H): Det var jo svært interessant å registrere at Arbeiderpartiet her snakker med flere tunger. Regjeringens politikk har fått til og med Arbeiderpartiets fremste jernbanepolitiske ekspert til å innrømme at den løsningen som man den gangen vedtok, ikke var noe særlig god for jernbanen, og da spesielt med tanke på dette med habilitetsspørsmål. Dette er jo helt i tråd med det som Høyre mange ganger har forfektet. Det var jo derfor vi også påpekte at denne løsningen ikke var noe særlig god, fordi vi mente at det kunne føre til store habilitetsproblemer. Vi synes det er fint at Nyland har kommet til denne erkjennelsen, men må beklage at statsråden ikke har kommet til den samme. Nå åpner Nyland rett nok for at man i hvert fall kanskje burde få muligheten til å vurdere dette i forbindelse med jernbanemeldingen til våren. Jeg spør derfor statsråden igjen om hun i hvert fall kanskje kunne - om hun ikke har kommet til noen annen erkjennelse nå - være villig til å vurdere dette spørsmålet i forbindelse med jernbaneplanen til våren.

Statsråd Sissel Rønbeck: Det gjelder for dette spørsmålet som for de fleste andre ikke minst av mer grunnleggende prinsipiell art, at de er under løpende vurdering. Jeg ser ingen grunn til, som jeg sa i mitt første svar, å ta noe skritt nå for å endre på den organisasjonsform som en valgte også fra Stortingets side bare for noen måneder siden.

Presidenten:: Vi går til neste hovedspørsmål.

Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til samferdselsministeren.

NSB si tunnelsprenging har så langt ført til tilnærma tørrlegging av eit av vatna i Østmarka i Oslo, omtrent på same måten som når ein tar ut proppen i eit badekar. Dei lokale landskapsskadane er monalege. Dette tyder på at nødvendige miljøomsyn ikkje var innarbeidde i anbods- og kontraktsdokumenta. Eg tenkjer bl.a på tettleikskrav for å hindre synking av grunnvatnet i det aktuelle området.

Eg vil da spørje statsråden om desse erfaringane vil føre til at statsråden vil endre kontraktutforminga ved slike statlege tunnelarbeid, slik at ein unngår miljøskadar av denne typen så langt det teknisk er mogleg å unngå slik skade.

Statsråd Sissel Rønbeck: Departementet utformer ikke denne typen kontrakter. Det er det utbygger som gjør. Det departementet for sin del derimot nylig har gjort, er å be underliggende etater om å styrke sin miljøkompetanse.

Erling Folkvord (RV): Eg er for så vidt klar over den første biten av svaret. Men det er mange som er bekymra for dei miljøskadane som Østmarka kan bli påført ved desse tunnelarbeida. Det er faktisk første gongen eit av dei største friområda rundt hovudstaden bokstaveleg talt blir undergravd av ein statleg etat.

Fjellkvaliteten i dette området er slik at det er grunn til bekymring for kva som kan skje i dei næraste månadene. Det er bruk for å få omarbeidd statlege kontraktar, men det er også nødvendig å stanse framdrifta på dette tunnelprosjektet inntil nødvendige tettings- og tryggingstiltak er innarbeidde i nye planar for anlegget. Eg vil spørje om statsråden vil sørgje for at det skjer utan å vente på at nye økologiske øydeleggingar skal bli påviste.

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg vil ikke stanse anleggsarbeidet i forhold til dette prosjektet. Jeg vil gjøre det som er nødvendig fra departementets side for at en skal holde en tilstrekkelig framdrift i hele arbeidet med hovedflyplassen, slik at den kan åpnes når den skal åpnes, og at flytogene kan settes i prøvedrift når det er planlagt.

Jeg konstaterer og er også glad for at det nå er den kontakten en bør ha med NVE i forhold til de problemene som har oppstått i tilknytning til de nevnte vannene, og jeg har tillit til at det problemet blir løst på beste måte.

Presidenten:: Vi går til neste hovedspørsmål.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Spørsmålet mitt er til forsvarsministeren.

Samhandelen med USA når det gjeld forsvarsmateriell er stor. Sist veke hadde Aftenposten fleire oppslag i samband med investeringsprosjekt på 2,7 milliardar kr for å forlenge levetida til våre F-16 fly. Ein rapport frå amerikanske revisjonsmyndigheiter avdekkjer at Noreg kan ha vorte villeidd til å betala for mykje i samband med dette moderniseringsprosjektet.

Etter rapporten kan Noreg saman med tre andre samarbeidsland verta påført ekstrakostnader på ca 60 mill. kr berre ved to av dei 20 underkontraktane som F-16-prosjektet omfattar. Noreg er nekta innsyn i underkontraktane og kan difor ikkje kontrollere at prisane er rette, slik det vert hevda i US Air Force. Det er ikkje tillitvekkjande når vi som kjøparar ikkje kan vera trygge på at prisane er rette.

Kan desse opplysningane som no er komne fram, få konsekvensar for kjøp av nye jagarfly til ein verdi av ca 14 milliardar kr, og kan det òg eventuelt få konsekvensar for tryggingspolitiske vegval som Noreg må ta?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det er dumt at representanten Kristin Halvorsen har gått. Jeg tenkte jeg skulle forklare henne at vi bruker mellom 6,5 og 7 milliarder kr i året må materiellinvesteringer. Så kan hun jo prøve å gange dette ut og finne ut hvor mange år som trengs for å bruke 120-130 milliarder. Hennes problemstilling var derfor helt feil. Men det har selvsagt også sammenheng med langtidsplanlegging.

Midler til up-date av F-16 er en komplisert sak, og det er et samarbeid mellom Norge, Danmark, Nederland og USA for å få oppgradert våre F-16 slik at de kan få forlenget levetiden. Det har vært en lang og omstendelig prosess. Vi har forsøkt å forhandle oss fram til et resultat der norsk, dansk og nederlandsk riksrevisjon i samarbeid med amerikansk riksrevisjon skal kunne gå inn og føre kontroll med materiellprosjekters kostnadsutvikling. Vi er kommet ganske langt i dette arbeidet, ikke minst med den iherdige innsats som den norske Riksrevisjonen har lagt ned i dette.

Jeg tror det skal være mulig å komme fram til avtaler som gjør at vi skal være sikret å få et produkt til mest mulig riktig pris. Men vi er i et dilemma, for det er bare produsenten av dette flyet som kan gjennomføre denne oppgraderingen, slik at her er det ikke mulig å gå inn i noen konkurranse. Det har vi imidlertid muligheten til når vi snakker om nye jagerfly, og vi har to jagerfly som står igjen som skal vurderes. Vi skal jobbe med dette fram til 1999 før vi treffer noe valg. Det er klart at det skal være en reell konkurranse, der man skal levere forpliktende anbud overfor Norge som vi skal ha å forholde oss til, og som vi selvsagt skal kunne revidere. Ved siden av kostnadene vil det være flyets kapasitet og selvsagt også sikkerhetspolitiske vurderinger som må legges til grunn for hvilken flytype vi skal velge. Men det får vi anledning til å diskutere i forbindelse med Forsvarets neste langtidsmelding.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Forsvarsdepartementet har valt å hemmeleghalda dei opplysningane i denne saka etter at Aftenposten bad om innsyn. Vurderingane som låg til grunn for dette, var at offentleggjeringa av rapporten til dei amerikanske revisjonsmyndigheitene kunne skada « rikets sikkerhet, landets forsvar eller forholdet til fremmede makter ». I ettertid har det vist seg at innhaldet i rapporten er gjort tilgjengeleg av dei amerikanske myndigheitene via Internett, og det var alt gjort i september i fjor.

Spørsmålet vert då: Kva for vurderingar legg statsråden til grunn for å hemmeleghalda opplysningar med den grunngjevinga som eg nett siterte, når desse opplysningane er fritt tilgjengelege på Internett? Kan ein då i forlenginga av dette risikere at hemmeleghald av opplysningar vert brukt i utrengsmål? Og spørsmålet til slutt: Vil statsråden oppheva hemmeleghaldet av denne saka?

Statsråd Jørgen Kosmo: I denne rapporten var det spesifikt sagt fra det amerikanske forsvarsdepartementet at det var meget viktig at disse opplysningene ikke ble gjort kjent av hensyn til bl.a forholdet mellom Norge, Danmark, Nederland og USA. Det respekterte vi fullt ut. Så har amerikanerne selv lagt dette ut på Internett, og det kan ikke jeg ta ansvaret for. Vi må selvsagt se på om rapporten som sådan kan offentliggjøres også fra norsk side. Det ville jo være naturlig ettersom amerikanerne først har gjort det.

Men når det gjelder en del av brevvekslingen mellom riksrevisjon og departement, mellom de ulike riksrevisjoner og de amerikanske, kan ikke jeg greit og enkelt si at alt dette skal offentliggjøres, for det berører et forhold mellom Norge og fremmede makter som jeg tror er av avgjørende viktighet for oss i forhold til kostnadene. Mulighetene for å kunne forhandle fram en skikkelig løsning er avgjørende for en riktig og korrekt saksbehandling.