Eva R Finstad (H):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til justisministeren:
I dag gjennomgår voldtektsofre en
betydelig belastning ved torettsinstanssystemet som gjør at offeret ofte må
gjennomgå overgrepet i detalj både ved byrettens og senere ved
lagmannsrettens behandling av en voldtektssak.
Hva vil justisministeren gjøre konkret
for å korte betydelig inn på den tiden som går mellom byrettens og
lagmannsrettens behandling, slik at voldtektsofferet raskest mulig kan få en
avslutning på saken og komme videre med sitt eget liv?
Statsråd Gerd-Liv Valla:
For
voldtektsofre er det en særlig belastning å møte i retten og vitne. Av
hensyn til offeret er det viktig med en rask behandling av saken, både for
byretten og eventuelt for lagmannsretten. Dette er også i tiltaltes
interesse.
Fra 1. august 1995 ble det åpnet for
to-instansbehandling også av de alvorligste straffesakene. Man var klar
over at saksbehandlingen for to instanser ville ta lengre tid, og at dette
kunne være uheldig for fornærmede som hadde vært utsatt for et overgrep.
Viktige hensyn taler for en behandling
i to instanser. Et vesentlig argument er forholdet til
menneskerettighetskonvensjonene, som krever adgang til anke over
skyldspørsmålet. Overprøving gir større sikkerhet for riktige avgjørelser.
Det er viktig å unngå uriktige
avgjørelser til skade for tiltalte. Men jeg vil også peke på at det kan
være i fornærmedes interesse å få overprøvd en frifinnende dom fra første
instans, til tross for merbelastningen ved nytt avhør og lengre
saksbehandlingstid. Videre vil jeg nevne at mange av de alvorligste
straffesakene tross alt får sin endelige avgjørelse i herreds- eller
byretten når det gjelder bevisbedømmelsen av skyldspørsmålet. Dersom
tiltalte bare anker over straffutmålingen, vil fornærmede vanligvis ikke
møte i lagmannsretten.
En oppfølging i forhold til raskest
mulig saksavvikling i straffesaker er noe Justisdepartementet var opptatt av
også før reformen, men betydningen av dette er blitt enda viktigere etter
toinstansreformen.
Hva gjør så departementet? Jeg vil i
denne forbindelse først trekke fram en del konkrete tiltak som er iverksatt
i Oslo, som har den største andel av alvorlige straffesaker. Det er her
satt i gang et eget prosjekt for hurtigere straffesaksavvikling, med formål
å korte ned tiden fra det straffbare forhold ble begått til endelig dom og
eventuell soning. Det er i denne forbindelse også startet opp et samarbeid
mellom departementet, Oslo politikammer, Statsadvokaten og Oslo Byrett for å
vurdere bruk av IT som virkemiddel for raskere framdrift i straffesakene.
Dessuten vil antallet faste forsvarere i Oslo økes fra 16 til 30 forå
motvirke problemene med å få tak i forsvarer som kan ta saken innen rimelig
tid.
Når det gjelder situasjonen utenfor
Oslo, har departementet i 1996 innført et eget rapporteringssystem hvor 18
utvalgte politikamre er pålagt regelmessig rapportering om
saksbehandlingstiden. Dette vil gi oss muligheter til å sette i verk
særlige tiltak dersom det skulle vise seg nødvendig.
Departementet satte også 1. januar i
år i gang et restansenedarbeidingsprosjekt ved Borgarting lagmannsrett,
særlig med tanke på beholdningen av sivile saker, men dette anses også å få
positiv betydning for saksbehandlingstiden for straffesaker.
Det er i det hele tatt slik - og det
understreker jeg - at alle ledd i straffesakskjeden må ses under ett. En
effektiv og rask etterforskning, en effektiv påtalemyndighet og et vel
fungerende domsvesen er det som kan sikre oss tilfredsstillende
saksbehandlingstid, slik at belastningen for de involverte blir minst mulig,
og slik at vi sikrer oss det helt overordnede målet: å ivareta
rettssikkerheten i alle ledd.
Eva R Finstad (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. For voldtektsofre er det en stor belastning å stå
frem i det hele tatt, og det er veldig mange som lar være å anmelde
overgrepet nettopp av den grunn. Det er store mørketall nettopp på dette
området. Politimesteren i Oslo var på en konferanse her i Stortinget nylig
svært opptatt av og bekymret over disse mørketallene. Derfor er dette
viktigå få gjort noe med.
Jeg er helt enig i det som
justisministeren sier om at man skal ha et prosjekt for hurtigere
straffesaksavvikling, og jeg ser positivt både på det og på de andre tingene
som er nevnt, f.eks. når det gjelder rapporteringssystem osv. Men alt dette
gjelder jo da vanlige straffesaker; det er ikke spesielt for voldtektsofre.
Og når man da vet at mange lar være å gå videre fordi de føler den første
behandlingen så vanskelig, er det behov for å se spesielt på disse ofrene.
Vil da justisministeren prioritere disse sakene spesielt?
Statsråd Gerd-Liv Valla:
I spørretimen
forrige onsdag hadde jeg en del spørsmål angående dette fenomenet at så
mange anmeldelser ikke fører fram til domfellelse, og hva gjør man i den
forbindelse? Jeg sa da at vi nå er i gang med å se på dette materialet - det
må vi gjøre, for det er ikke helt opplagt hva forklaringen på det er. Jeg
oppfordret samtidig voldtektsofre til å gå til anmeldelse.Selv om dette er
en tung sak, en tung vei å gå, tror jeg det er veldig viktig at dette skjer.
Så gjorde jeg rede for en del tiltak
som vi der har satt inn for å gjøre situasjonen lettere for voldtektsofre -
måten man blir mottatt på, måten saker kjøres videre på, rettshjelp osv.
Jeg kan her og nå bare gjenta det jeg sa da, at dette er et felt som jeg er
opptatt av. Jeg har ikke stor tålmodighet på det området der.