Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren.

Vi skriver nå ti år etter at rapporten « Vår felles framtid » ble lagt frem, Brundtland-kommisjonens rapport, og snart fem år etter Rio-toppmøtet, UNCED. I en rapport som forskeren John Hille har utarbeidet for Framtiden i våre hender om Norges oppfølging, får Brundtland-regjeringen slakt. Noen lyspunkter finnes, men på en rekke punkter har kommisjonslederen som Norges statsminister unnlatt å følge opp sin egen rapport og en rekke av sine egne anbefalinger. Jeg kan nevne utslipp av klimagasser, utslipp av nitrogenoksider og ikke minst den veldig sterke økningen vi har sett i energiforbruket i Norge, som også er sterkt i strid med det som anbefales i rapporten.

Jeg vil gjerne spørre miljøvernministeren: Er han selv fornøyd med det arbeid Harlem Brundtland-regjeringen, som han selv har sittet i, har gjort på dette området? Hva vil han gjøre for å sikre en skikkelig oppfølging på dette punktet?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg har noen ganger hørt uttrykket « som man roper i skogen, så får man svar », og når representanten spør om jeg er fornøyd med det som er gjort under Harlem Brundtland-regjeringen på miljøområdet, er svaret helt klart ja. - Flere spørsmål?

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg har merket meg at miljøvernministerens svar på dette punktet ikke er helt i tråd med de svar han tidligere har gitt, og det han tidligere har gitt uttrykk for av frustrasjon over manglende gjennomslag i samme regjering. Men jeg noterer meg at her er det ulike oppfatninger til ulike tider fra den selvsamme miljøvernministers side.

Men la meg da også følge opp et spørsmål som er knyttet til komiteen for den nasjonale oppfølgingen av arbeidet for en bærekraftig utvikling som Syse-regjeringen i sin tid etablerte, som skulle være en komite for tverrsektoriell oppfølging, med representanter fra miljøorganisasjoner, næringsliv og ulike departementer for å sikre en skikkelig oppfølging av Brundtland-kommisjonens rapport. Denne komiteen har ikke hatt møte på fire år. Jeg vil gjerne spørre miljøvernministeren hvorfor man ikke har fulgt opp dette arbeidet, og om miljøvernministeren har til hensikt å legge ned denne komiteen når vi nå står overfor Earth Summit, som om kort tid nettopp skal evaluere oppfølgingen nasjonalt.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er riktig som representanten påpeker, at det har vært få møter i denne nasjonalkomiteen for bærekraftig utvikling. Det har sammenheng med at vi har en veldig bred kontaktflate i en lang rekke sammenhenger med alle de organisasjonene som er med der, slik at kontakten har vært til stede i tilfredsstillende grad uavhengig av eventuelle møter i komiteen. Det vi nå ser på, er spørsmålet om å avholde regelmessige, spesielt innrettede miljømøter over året med alle organisasjoner, ikke bare de som er nevnt her. Det vil vi komme tilbake til i nær framtid, og jeg refere-

rer her til uttalelser som statsministeren også gav for noen få dager siden.

Når det gjelder oppfølging av UNGASS, som det heter, eller Rio(5, som det også heter, har vi jo nasjonalkomiteen for internasjonale miljøspørsmål, som har regelmessige møter nå i forbindelse med møtet i New York.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ragnhild Queseth Haarstad (Sp): Jeg vil gjerne følge opp det samme tema, fordi det er vesentlig at da statsminister Gro Harlem Brundtland la fram stortingsmeldinga som var en oppfølging av Brundtland-rapporten, sa hun at Norge skal være et foregangsland og en miljøpolitisk pådriver. En av de viktige anbefalingene i Brundtland-rapporten var at det måtte til en dramatisk omlegging av de rike lands energiforbruk, og at det var nødvendig med en storstilt satsing på alternative fornybare energikilder. Det som har skjedd i Norge etter den anbefalingen, er jo det motsatte, nemlig at vi har satset mindre på energiøkonomiseringstiltak og alternative fornybare energikilder etter 1991 enn vi gjorde f.eks i begynnelsen av 1980-åra. Jeg venter ikke at statsråd Berntsen skal si han er fornøyd med den satsinga, så jeg skal da heller spørre: Hvorfor har ikke Harlem Brundtland-regjeringen brukt det nasjonale utvalget for bærekraftig utvikling når de valgte å la det fortsette etter Syse-regjeringens avgang?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg tror ikke man skal fortape seg i et sånt utvalg, selv om det er veldig viktig å ha møter med tunge partnere i det norske samfunnsliv, og det har vi regelmessig. Vi hadde en del møter der, de var interessante nok, men jeg må med respekt å melde tilstå at jeg tror ikke det utvalget i seg selv vil revolusjonere energipolitikken i Norge. Dertil er nok motsetningene blant aktørene i det utvalget for store. Men det er ikke avgjørende for hvorvidt vi fører fornuftig energipolitikk i Norge eller ei om det er møter i akkurat den typen utvalg.

For øvrig er jeg enig i at den kolossale økningen i energiforbruket i verdenssammenheng er alarmerende. For Norges vedkommende er det jo økningen i det alminnelige forbruket som er sterkest, ikke økningen i det industrielle. Men det er jo en utfordring uansett, det er jeg helt enig i. Derfor har nå også Regjeringen ikke minst lagt opp et program for økt implementering av bioenergi i vår energiforsyning og også økt innsats på enøkfronten og selvfølgelig forskjellige andre virkemidler som kan stimulere til å redusere energibruken. Her er det i og for seg mange ting jeg kunne ha nevnt, men jeg tror ikke akkurat denne spørretimen gir tid nok til å gå inn på det. Men for å gjenta hva jeg sa: Jeg er helt enig i at den store økningen vi har i energiforbruket globalt, og også i Norge, er bekymringsfull i miljøpolitisk og ikke minst i klimapolitisk sammenheng.

Ragnhild Queseth Haarstad (Sp): Bare for ordens skyld: Det nasjonale utvalget for bærekraftig utvikling hadde som mandat å bidra til å fremme bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt gjennom integrering av miljøhensyn i all offentlig og privat virksomhet og ansvarliggjøre alle beslutningstakere i samfunnet. Prestisjen ved at statsministeren skulle lede dette utvalget med representanter fra arbeidstakere og arbeidsgivere og miljøorganisasjoner innebar jo nettopp at de fikk et overordnet ansvar og skulle ta opp de overordnede spørsmålene, og det blir noe helt annet enn å ha mer eller mindre spredte møter med ulike organisasjoner. Så jeg må innrømme at jeg er lite fornøyd med svaret, for hvis Harlem Brundtland-regjeringen mente at et slikt utvalg som Syse-regjeringen etablerte, ikke var et riktig redskap å bruke, hvorfor i all verden lot dere det da bare fortsette uten å bruke det redskapet? Da hadde det vært realere rett og slett å avvikle det.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Hvorfor lot dere det utvalget fortsette, blir det spurt. - Det er jo det vi ikke har gjort. Det er ikke avviklet, men det har ikke vært noen møter der, og det har heller ikke vært etterlyst noen møter fra dem som er med i utvalget, og det tror jeg har sammenheng med at de får dekket behovet for å meddele seg overfor myndighetene på andre måter, og der har vi jo en lang rekke kanaler.

Når det for øvrig gjelder det andre spørsmålet, om å integrere miljøansvaret i de forskjellige sektorene, er jeg helt enig med representanten Queseth Haarstad. Det er et område der vi på en måte ikke er systematiske nok i Norge. Det kommer vi med en grundigere gjennomgang av nå i forbindelse med stortingsmeldingen om bærekraftig miljøvernpolitikk, som etter planen skal legges fram den 30. mai. Der forsøker vi å gå systematisk gjennom hele den problematikken, som jo er vesentlig i denne sammenheng.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål.

Børre Rønningen (SV): Det blir sagt at Naturvernforbundet har etterlyst eit sånt møte. Men det som eg har tenkt å setje søkjelyset på, er erfaringane med Rio-konferansen, og dei er ikkje berre gode i forhold til ei berekraftig utvikling. Ein kan vel kanskje heller bruke uttrykket at det blir berre kraftig utvikling i forhold til dei målsetjingane, dei vedtaka som vart fatta på Rio-konferansen. Men det er lysglimt, og i forhold til Rio(5 er det òg varsla at Regjeringa ynskjer eit toppmøte for å samle utvalde regjeringssjefar, leiar av Verdsbanken, av OECD osv. for å sjå på moglegheitene for å gjere noko med situasjonen, som er dyster etter Rio-konferansen. Og i den samanhengen er det òg varsla at Regjeringa ynskjer å sjå på spørsmålet knytt til utviklinga av omseggripande frihandel. For det er eit problem i denne samanhengen. Og spørsmålet mitt er om dette er riktig.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er for så vidt store tema som blir nevnt. Det er helt riktig; på en kon-

feranse som ble avholdt i New York for noen uker siden - det vil si den ble jo faktisk avsluttet sist fredag - i Kommisjonen for bærekraftig utvikling, som det heter, og som forbereder den svære UNGASS-konferansen, ble det lagt fram en rapport fra UNEP, FNs miljøprogram, en såkalt « outlook » over hele miljøsituasjonen i verden, globalt sett. Den var selvfølgelig grovmasket, men den var bygd på tilgjengelige data fra ulike kilder over hele verden, og den slo fast at til tross for at det var gjort framgang mange steder innenfor enkelte nasjoner og også globalt på enkelte områder, var hovedkonklusjonen at miljøsituasjonen i verden er dårligere nå i dag enn den var i 1992 under Rio-konferansen. Det må jo den ekstraordinære generalforsamlingen som skal være i juni, altså UNGASS, ta konsekvensene av og gi noen svar på. Et av de spørsmålene (presidenten klubber) ...

Presidenten: Taletiden er ute.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Da lar det seg dessverre ikke gjøre å utdype disse tingene.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Siri Frost Sterri (H): Mitt anliggende gjelder utdanningsministeren og Reform 97. Statsråden har levert en melding til Stortinget nå i vår hvor han opplyser at 10 % av 6-åringene vil komme til å holde til i midlertidige lokaler ved skolestart til høsten, og det innbefatter ingen av 6-åringene i Oslo. Imidlertid kan avisene melde om noe annet, bl.a er det avslørt at byrådsavdelingen for kultur og utdanning senest en uke etter at meldingen ble fremlagt, sendte brev til departementet hvor de gav helt andre opplysninger; det vil bli midlertidige lokaler også i Oslo-skolene.

Siden komiteen skal avgi sin innstilling til denne meldingen i løpet av dagen, er det to spørsmål jeg har lyst til å stille statsråden: Er statsråden like omtrentlig i alt han til nå har foretatt seg knyttet til Reform 97? Og tar statsråden sin informasjonsplikt overfor Stortinget på alvor?

Statsråd Reidar Sandal: Eg vil avvise den tilnærminga som representanten Frost Sterri hadde til spørsmålet. Eg har lagt fram ei melding til Stortinget på vegner av Regjeringa om status når det gjeld bygging av lokale for 6-åringane som skal inn i skulen ifrå hausten av, og i den meldinga er materialet basert på opplysningar som kommunane har gitt. Eg har lyst til å poengtere dette, som representanten Frost Sterri sjølvsagt er klar over. Det har ikkje vore noka etterbehandling av den informasjonen som kommunane har gitt. Informasjonsplikta overfor Stortinget er derfor sjølvsagt følgd opp.

Når der gjeld det spesielle spørsmålet som representanten reiser om forholda i Oslo, har eg lyst til å streke under at vi i departementet har vurdert dei paviljongane som Oslo kommune omtalar, som dei har sett opp eller vil setje opp til bruk for 6-åringane, som tilfredsstillande skulelokale. Skulesjefen i Oslo seier òg at desse lokala på fleire måtar er meir eigna for opplæring enn andre skulebygg i Oslo, og at ein føreset at desse lokala vil bli brukte i ei rekkje år. Derfor fell ikkje « midlertidighetsbegrepet » naturleg inn i omgrepet slik som det er brukt i St.meld.nr.21, som representanten Frost Sterri henviser til.

Siri Frost Sterri (H): Jeg må si jeg er noe forundret over det svaret statsråden nå gir, særlig fordi det åpenbart ikke er bestridt fra statsråden at det er kommet korrigerende opplysninger fra Oslo i forhold til de opplysninger som ligger inne i stortingsmeldingen. Jeg synes jo at hvis det er slik at statsråden nå legger seg på en helt annen fortolkning av ordet « midlertidighet » i forhold til det man vanligvis gjør - jeg får et inntrykk av at han med midlertidighet nå mener utilfredsstillende lokaler, og at lokalene som går under det begrepet, ikke er å anbefale - blir jeg alvorlig bekymret. Jeg synes det hadde vært rimelig at han i hvert fall sendte de opplysningene som er gitt til KUF nærmest for å korrigere stortingsmeldingen, videre til Stortinget. Jeg bekymres over statsrådens holdning, særlig fordi han åpenbart mener at de midlertidige lokalene i Oslo skal være av permanent karakter.

Statsråd Reidar Sandal: Den fortolking av omgrepet « midlertidighet » som er brukt i stortingsmeldinga, er den same for Oslo som for andre kommunar, og eg strekar igjen under at vi har lagt til grunn dei opplysningane som Oslo kommune har gitt, og som administrativ leiing på området har signert, og det er det som Stortinget er gjort kjent med.

Lat meg òg få lov til å seie at eg sjølvsagt ikkje meiner at lokale som Oslo kommune byggjer no, skal vere varige dersom dei ikkje er tilfredsstillande. Poenget er at vi må ha lokale som er til disposisjon frå august, og eg har sagt at vi vil følgje veldig tett opp gjennom Statens utdanningskontor når det gjeld kvaliteten på desse lokala framover. Det vil òg gjelde for Oslo kommune sitt vedkomande.

Jon Lilletun (KrF): Det eg er uroleg over, er at statsråden ikkje erkjenner at det allereie sju dagar etter at stortingsmeldinga vart lagd fram, kom korrigerte opplysningar frå Oslo. Burde ikkje dei ha vore lagde fram for Stortinget, slik at vi hadde hatt dei i tillegg?

Vidare har verneomboda på ei rekkje skular lagt ned forbod mot bruk ut frå kvaliteten på lokala. Ser ikkje statsråden det som eit problem?

Som sum: Er ikkje statsråden einig i at det forslaget som ein del av oss fremja om at dei kommunane som trong det, burde fått høve til eit års utsetjing av denne reforma, i staden for å gjenta gong på gong at alt er bra, når dokumentasjonen frå Oslo som er komen til komiteen både frå verneomboda og foreldra, dokumenterer det motsette?

Statsråd Reidar Sandal: Eg har aldri lagt meg opp i detaljar om korleis lokala er. Dette er avhengig av om dei ulike kommunane, inkludert Oslo, gjer sin del av jobben for å stille tenlege lokale til disposisjon. Det er faktisk eit pålegg som kommunane har etter grunnskulelova. Eg går ut frå at kommunane er seg det ansvaret bevisst.

Når det gjeld det andre spørsmålet som representanten Lilletun tok opp - om utsetjing - er det alltid slik at når ein skal gjennomføre ei reform som det er snakk om her, vil det alltid vere ein del som meiner at tida ikkje er inne. Eg meiner at dei fleste kommunane har gjort ein kjempeinnsats i den seinare tida for å skaffe lokale som er tilfredsstillande, og at dei som ikkje har gjort nok, no brukar tida aktivt fram til skulestart. Eg meiner sjølvsagt ikkje at det no er noko som tilseier at vi ikkje skal starte opp grunnskulereforma frå august i år.

Presidenten: Nytt oppfølgingsspørsmål - fra Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): Årsaken til at Oslo kommune er kommet opp i de problemene de er, er at tidspresset i forbindelse med reformen har vært voldsomt. Kommunene har i realiteten stått overfor en håpløs situasjon når det gjelder å skaffe permanente lokaler i løpet av så kort tid. Det som nå uroer meg, er at man har satt opp brakker. Det er i seg selv urovekkende når statsråden sier at de brakkene som er satt opp, ofte er av bedre kvalitet enn de permanente skolebyggene - men la det ligge. Det som er alarmerende, er at dette som bare er et provisorium, bare ved å svitsje plutselig gjøres om til et permanent lokale. Så vidt jeg forstår av det som står i dagens avis, er det nærmest bare å svitsje på en bryter, så er det midlertidige blitt permanent.

Mitt spørsmål til statsråden er: Statsråden sier at utdanningsdirektørene neste år skal følge tett med, men hvordan vil statsråden sikre at de midlertidige lokalene ikke blir permanente, at ikke de midlertidige bare ved at man svitsjer over en bryter blir permanente, uten at lokalene i realiteten er endret fra det midlertidige?

Statsråd Reidar Sandal: Når det gjeld situasjonen i Oslo, har eg streka under at skulesjefen i Oslo har gitt den vurderinga at dei lokala som ein enten har sett opp eller vil sette opp, i alle fall i ei viss utstrekning er meir eigna for opplæring enn andre skulebygg i Oslo, og at ein reknar med at desse bygga vil bli brukte i nokre år. På dette punktet har eg referert ei vurdering som leiaren for skuleetaten i Oslo har kome med, men dei generelle krava som blir stilte til skulelokale òg for 6-åringane i Oslo, gjeld framleis, og eg viser i den samanhengen til den plikta om å stille tenlege lokale til disposisjon som kommunane har etter grunnskulelova.

Presidenten: Nytt oppfølgingsspørsmål - fra Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner (H): Det er overraskende at statsråden velger å tåkelegge situasjonen fremfor å bidra til en klargjøring. Det er to spørsmål som gjenstår.

Det første er om statsråden i det hele tatt spurte kommunene om hvor mange midlertidige lokaler de ville ha i forbindelse med 6-åringsreformen. I henhold til det skjemaet som er lagt ved stortingsmeldingen, har ikke departementet spurt kommunene om det vil være midlertidige lokaler. Det er det ene.

Og det andre spørsmålet er: Hvorfor har ikke statsråden sørget for at den informasjonen som har kommet til departementet bl.a fra Oslo kommune, har blitt videresendt til Stortinget? Det er en merkelig situasjon at Stortinget er nødt til å innhente denne informasjonen på egen hånd, enten ved direkte henvendelser til kommuner eller gjennom media. Statsråden har åpenbart hatt denne informasjonen, men har selv valgt ikke å sende den videre til Stortinget.

Statsråd Reidar Sandal: Når det gjeld den førespurnaden som departementet gjekk ut med til alle kommunar, er representanten Sanner mykje godt kjend med denne. Det går òg fram av St.meld.nr.21, som det blei vist til, kva som er resultatet av den. I den oversikta som vi har laga, har vi kategorisert kommunane avhengig av om dei har lokale som er ferdige til bruk, lokale som er gjort vedtak om å byggje, eller om dei har lokale som det ikkje er gjort vedtak om. Vi har rubrisert opplysningane i tre kategoriar som det er gjort greie for. Eg vil streke under at frå departementet si side har vi basert oss på kommunale opplysningar, og eg skjønar faktisk ikkje at Regjeringa kan basere seg på ei meir påliteleg kjelde enn dei ansvarlege i kommunane, som kan opplyse om korleis status er.

Presidenten: Nok et tilleggsspørsmål - fra Sigurd Manneråk.

Sigurd Manneråk (Sp): Det hender at når folk kommer ut fra departementskontorene, kommer de med litt andre briller enn departementet gir. En som tilsynelatende har litt andre briller i denne sammenheng, er tidligere statssekretær i KUF, Randi Øverland. Hun sier følgende ifølge Fædrelandsvennen:

« Jeg er dessuten veldig skuffet over at ikke en eneste av skolene blir ferdig til skolestart. Vi får en brakkeby, ... »

Den samme Fædrelandsvennen viser veldig stor bekymring fra foreldresiden. Men etter det statsråden nå har sagt, er det ikke noen grunn til bekymring. Jeg tolker ham i alle fall slik at brakker kan være all right som skolebygg.

Så jeg vil bare spørre Reidar Sandal: Har verken lærere eller foreldre i Kristiansand grunn til bekymring?

Statsråd Reidar Sandal: Eg trudde faktisk at dette instituttet - altså den munnlege spørjetimen - skulle vere ein spørjetime for overordna problemstillingar, utan tilvisingar til tidlegare politikarar på nasjonalt nivå eller til utsegner frå dei enkelte kommunane. Eg trur det blir ei relativt krevjande øving om ein skal basere seg på ein debatt rundt slike relativt avgrensa forhold.

Eg vil seie til representanten Manneråk: At ein del foreldregrupper protesterer mot reforma, må vi leve med. Det er faktisk starta ein eigen aksjonskomite for foreldre som ikkje vil ha denne reforma. Eg kan ikkje akseptere at dei som er politisk usamde i det arbeidet som her blir gjort, og som Stortinget har vedtatt, i neste runde skal bli brukte som eit argument mot å starte opp ei reform. Eg har halde meg til dei vedtaka som er gjorde i Stortinget, og har arbeidd lojalt i forhold til det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål, fra Reidar Johansen.

Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille bistandsministeren et spørsmål:

Norsk Folkehjelp har bl.a ved betydelig hjelp fra norske myndigheter arbeidet i en årrekke blant kystfiskere i Chile for å bygge opp en sunn og bærekraftig næring. Hvordan oppfatter bistandsministeren det at en annen statsråd fra den samme regjering ved sine besøk i Chile opptrer - for å si det mildt - som en liten norsk bulldoser, og skaper betydelig frustrasjon og raseri hos de fiskere som Norsk Folkehjelp med midler fra Bistandsdepartementet forsøker å bidra til en positiv utvikling for? Hvordan oppfatter statsråden det å bli til de grader overkjørt av et annet departement i den samme regjering som hun sitter i?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: La meg få lov til å starte med å si at det arbeidet som har forårsaket de problemstillingene som er reist i forhold til norsk næringslivs engasjement i Chile, på ingen måte er finansiert med bistandsmidler. Dette er, som også nevnt i spørsmålet, et anliggende for handels- og næringsministeren, som da i første rekke må svare for de spørsmålene. Generelt vil jeg si at det må være legitimt at norsk næringsliv engasjerer seg i andre land, og at man må ha tillit til at det gjøres ut fra alminnelige etiske regler.

Reidar Johansen (SV): Jeg oppfatter det slik at statsråden har alminnelig tillit til sine regjeringskolleger, men i dette tilfellet har jo tydeligvis både statsråd og norsk næringsliv opptrådt - for å si det mildt - sterkt i strid med hva de burde, sett i forhold til de midler som Norsk Folkehjelp disponerer og har bidratt med i Chile. Jeg synes det er merkelig at bistandsministeren ikke føler seg litt ille berørt av at et prosjekt til de grader er blitt tilsidesatt, og der aktører innenfor prosjektet reagerer så sterkt på norske myndigheter og norsk næringslivs opptreden i Chile i sammenheng med Aker RGIs store prosjekt, som etter mitt syn i det hele tatt ikke burde ha vært igangsatt.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Jeg oppfattet for så vidt ikke dette som noe nytt spørsmål, men mer som en understreking av synspunkter, så jeg konstaterer det, og må fastholde at norsk næringsliv må kunne engasjere seg i andre farvann, og at det må være en forutsetning at det skjer på en skikkelig måte. Utover det har jeg ikke noen kommentarer til denne saken nå.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål, fra Johanne Gaup.

Johanne Gaup (Sp): Jeg vil stille et spørsmål til finansministeren.

En rekke reineiere har importert såkalte « whiskybriketter » fra Skottland som tilleggsfôr i forbindelse med beitekrisen i reindriften. Er det etter statsrådens mening rimelig at private reineiere må betale 30 % toll til den norske stat i forbindelse med import av krisefôr, når både reineiere og resten av landet er meget opptatt av at tusenvis av rein lir av sult, og vi ikke har utviklet alternativt fôr i Norge?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er enighet om at det skal være betydelige statlige overføringer til reindriftsnæringen. Det er ikke lagt opp til noen reduksjoner i år i overføringene til reindriftsnæringen. Når myndighetene støtter reindriftsnæringen og reineiere, så gjør vi det gjennom overføringen direkte over statsbudsjettet, ikke gjennom særskilte tollreduksjoner. Jeg kjenner ikke spesielt til tolltariffene og tollsatsene for krisefôr til rein. Vårt hovedutgangspunkt er at det er bedre å hjelpe reindriftsnæringen gjennom direkte tilskudd, da er det mer målrettet og mer styrt enn å begynne å gå inn i tolltariffene.

Johanne Gaup (Sp): Det var tydelig at dette kan ikke statsråden så mye om. Det er nå engang slik at det gjennom reindriftsavtalen ikke er avsatt midler som man på forskudd kan få ut til kjøp av krisefôr eller til å betale toll i den forbindelse. Ville det ikke da vært rimelig, siden de sannsynligvis får refundert dette i ettertid, at staten prøvde å finne en løsning, slik at man ikke privat først må legge ut til fôr og i tillegg 30 % toll i forbindelse med den store krisen man nå opplever i reindriftsnæringen, som ingen egentlig kunne forutse da reindriftsavtalen ble behandlet?

Statsråd Jens Stoltenberg: Vi var klar over at det var store problemer i reindriftsnæringen da vi forhandlet og ble enige om reindriftsavtalen. Reindriftsavtalen betyr betydelig støtte pr. årsverk, og til hele næringen. Overføringene skal bidra til å dekke kostnadene som reineiere har. Det inkluderer da kostnader til fôr, og det inkluderer selvfølgelig skatter og avgifter på de kostnadene. At en del av de kostnadene er toll, er ikke noe nytt, og de er en del av det reindriftsavtalen er ment å dekke.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål, fra Harald Ellefsen.

Harald Ellefsen (H): Jeg har også et spørsmål til finansministeren, og det er knyttet til den sedvanlige rolle Det norske Arbeiderparti og den sittende regjering spiller i norsk politikk, nemlig som høyskatte- og høyavgiftspartiet og -institusjonen fremfor noen.

Jeg registrerer at statsminister Jagland - i debattmøte med Høyres Jan Petersen forrige onsdag - gir beskjed om at den norske regjering ikke bare skal være en pådriver for et høyest mulig avgiftsnivå her til lands, men nå også har tenkt å være en pådriver for at Norge skal forsøke å gjøre om FN til et slags internasjonalt kemnerkontor og avgiftspoliti, ved å gå inn ...

Presidenten: Taletiden er omme.

Harald Ellefsen (H): Unnskyld - da er spørsmålet: Er det i samsvar med finansministerens syn at man skal innføre flyseteavgifter og produktavgifter internasjonalt? (Presidenten klubber.) - Beklager!

Presidenten: Presidenten må be om at man får fram spørsmålet innen det ene minuttet som er avsatt til det.

Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret er ja - i den forstand at vi i langtidsprogrammet omtaler ønsket om og behovet for å styrke FN ved at FN skal få sikrere og større inntekter til å løse de mange oppgavene FN forsøker å løse. En av de tingene som omtales i langtidsprogrammet, og som Regjeringen selvfølgelig samlet står bak, er mulighetene for å få til noen former for internasjonale avgifter. Hvilke, hva slags og i hvilket omfang er det altfor tidlig å si noe om, fordi det er vanskelig å få til enighet om dette. Men at vi prøver å gå den veien for å styrke FN, er noe Arbeiderpartiet og Regjeringen står hundre prosent bak.

Harald Ellefsen (H): Det er interessant å merke seg at Jagland bebudet at det skulle bli en liten avgift - han nevnte da både internasjonal flyavgift og valutatransaksjonsavgift. Det vi vet av erfaring, er at Arbeiderpartiets politikk med små avgifter alltid også ledsages av avgiftsøkninger. Jeg vil likevel spørre finansministeren: Ser ikke han, i likhet med hva man gjør i mange andre land, store ikke bare praktiske, men prinsipielle betenkeligheter ved at man omdanner en internasjonal organisasjon som FN til en avgiftsmyndighet og til en internasjonal avgiftsinnkrevningsinstitusjon?

Mine spørsmål er følgende: Hvor realistisk tror finansministeren det er å få aksept for dette? Ser han ingen prinsipielle eller praktiske betenkeligheter ved at FN gjøres om til en skatte- og avgiftsinnkrever?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg mener at Høyre og vi alle burde være langt mer bekymret for at FN har for lite penger til å løse de fredsbevarende operasjoner de er satt til å løse, til å løse de humanitære oppgaver de er satt til å løse, til å ta seg av de flyktningproblemer de er satt til å løse, og til å løse f.eks de tingene de driver med innenfor helse og utviklingshjelp. Der har FN altfor lite penger, og man burde være langt mer bekymret over at FN mangler finansiering enn over at en del land arbeider for å forsøke å finne en eller flere avgifter internasjonalt som kan gi FN mer penger til å løse viktige oppgaver.

Det er åpenbare praktiske problemer med å få til den type finansiering, derfor er vi usikre på om vi kommer til å få det til. Men vi mener samtidig at det er så viktig å lete etter muligheter for å styrke FN, fordi vi støtter sterkt opp om organisasjonens arbeid, at vi sammen med andre land også har vært villig til å se på den type inntekter.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål, fra Per-Kristian Foss.

Per-Kristian Foss (H): Jo, Høyre er bekymret for FNs økonomi. Men det er vel lett å gjøre noe med det ved rett og slett å la dem som skylder FN penger, gjøre opp for seg. Jeg antar at norske myndigheter også har gjort en innsats for å overtale våre allierte til å gjøre dette, uten at det synes å ha gitt store resultater så langt.

Realismen i forslaget om internasjonale avgifter på flytransport eller valutatransaksjoner har jeg lyst til å be finansministeren uttale seg om. Det er jo faktisk slik at dette er drøftet av finansministerens forgjenger på internasjonale møter, både i OECD og i EU-sammenheng. Så langt jeg har kunnskap om det, har ingen støttet den norske finansministeren så langt når det gjelder å lansere slike ideer. Mitt spørsmål er da: Hva gjør at finansministeren og Regjeringen nå tar opp dette spørsmålet, etter ikke å ha fått noen respons blant sine kolleger i Europa eller i OECD-sammenheng?

Statsråd Jens Stoltenberg: Vi har fått veldig god respons, i den forstand at Ingvar Carlsson-kommisjonen, som er oppnevnt av FN for å utrede og vurdere hvordan man kan styrke FN, jo foreslår en slik avgift. Så dette er ikke noe vi har funnet på alene i Norge, det er faktisk noe som har fått støtte av en bredt sammensatt FN-kommisjon.

Det betyr ikke at det er lett å få gjennomslag for denne type finansiering av FN. Men det betyr at det er voksende støtte til den type finansiering. Hovedpoenget er jo at det har vist seg vanskelig å sikre tilstrekkelig finansiering til FN gjennom de nasjonale bidragene, og derfor har man ønsket en finansiering som er mindre sårbar overfor svingende støtte til FN i de ulike nasjonale regjeringene. Det ville komme i tillegg til eller supplere nasjonale bidrag hvis man kunne få til noe internasjonal finansiering. At et forslag er vanskelig å få gjennomført, er ikke i seg selv et argument mot forslaget.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Rita H Roaldsen (Sp): Jeg skal da få lov til å stille et overordnet spørsmål til statsråd Reidar Sandal.

En av hovedintensjonene med en godt utbygd høgskolesektor har vært å bygge opp kompetansen i distriktene. Høgskolene har som et ledd i dette utviklet en rekke desentraliserte studietilbud, bl.a i utdanning av sykepleiere, lærere og førskolelærere. Dette har gitt mange små distriktskommuner mulighet til å bygge opp kompetansen og få nøkkelpersoner ansatt i slike stillinger. Dessverre ser det nå ut som om høgskolereformen og de stramme budsjettene innenfor høgskolesektoren kan være med på å redusere disse utdanningstilbudene. Blant annet har Høgskolen i Tromsø vurdert å kutte ut distriktspraksis og desentraliserte utdanningstilbud. I tillegg ønsker man å redusere praksisopplæringen innenfor disse utdanningene. Dette kan også være med på å svekke kvaliteten på utdanningen. Hva vil statsråden gjøre for å hindre at det skjer?

Statsråd Reidar Sandal: Eg deler vurderingane til representanten Roaldsen om verdien av eit desentralisert opplegg innafor høgskulesektoren. Vi har ganske mykje av det knytt til ulike høgskular i landet vårt. Det er då ei oppgåve for høgskulane innafor dei økonomiske rammene som dei får stilt til disposisjon, å vurdere kva slags totaltilbod som skal bli gitt. Eg er opptatt av at distrikta får optimale tilbod. Men det vil nok likevel vere slik at kvar høgskule må gjere ei totalvurdering av kva slags faglege tilbod som skal bli gitt, anten knytt til ein enkelt institusjon eller desentralisert, gitt den økonomiske ramma som høgskulen har fått etter at Stortinget har fastsett kva slags budsjett universitets- og høgskulesektoren skal operere innafor.

Lat meg òg i tilknyting til det spesielle som blei nemnt om Troms, peike på at det er ei vurdering som pågår, det er ikkje ein konklusjon som er dregen.

Rita H Roaldsen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, og vil gjerne stille et oppfølgingsspørsmål.

I denne situasjonen er det veldig lett å skyve ansvaret over på den enkelte høgskole. Men når vi ser på rammene til høgskolene og hva høgskolesektoren har å bruke av penger pr. elev, er det gått ned, det har blitt sterkt redusert i det siste. Senterpartiet har ønsket å få en større satsing på høgskolesektoren, ønsket å bevilge mer penger til den, uten å ha fått gjennomslag for det. Men det som skjer i høgskolesektoren når vi ikke har tilstrekkelige økonomiske rammer, er at man skjærer ned på det som er mest kostbart, og akkurat praksisopplæringen er en kostbar del av høgskoleutdanningen, spesielt innenfor de yrkesutdanningene som har ganske lang praksistid. En reduksjon av praksisen kan føre til kvalitetsreduksjon i utdanningen. Hva vil statsråden gjøre for å hindre at kvaliteten i utdanningen svekkes?

Statsråd Reidar Sandal: Stortinget fastset dei rammevilkåra som skal gjelde både for universitet og høgskular. Eg har lyst til å understreke at vi i dei siste åra har oppretta svært mange nye studieplassar, og vi har fått eit betre tilbod til fleire utdanningssøkjande enn nokon gong før. Det synest eg er eit viktig poeng som òg må nemnast i denne samanhengen. Det kan nok vere slik at Senterpartiet under budsjettdebattar har hatt ønske om å plusse på i forhold til det som Regjeringa har foreslått, og som fleirtalet i Stortinget har slutta seg til, men det er ein debatt som neppe høyrer heime her i dag. Den får vi ta når budsjettet skal drøftast i Stortinget ved neste høve.

Siri Frost Sterri (H): Jeg må nok si at dette var litt for lettvinte avvisninger fra statsrådens side, for det problemet Rita H Roaldsen egentlig tar opp, er knyttet til hele høyskolereformen. Jeg synes i det minst statsråden burde kunne kommentere dette i forhold til at Stortinget nå har pålagt Regjeringen å få en full økonomisk gjennomgang av situasjonen i høyskolesektoren, og at det skal fremlegges i revidert nasjonalbudsjett. Bakgrunnen for det er naturligvis at vi har en nagende følelse av at denne reformen ikke har gitt de rasjonaliseringsgevinstene man faktisk hadde forutsatt, og at man sliter med for administrativt topptunge ledelser av høyskolesentrene, med andre ord konsekvenser som på en måte ikke var forutsatt eller ønsket da man gjennomførte reformen. Det jeg da ber om, er at statsråden nå bekrefter at denne gjennomgangen av økonomien i høyskolesektoren vil bli presentert for Stortinget ved fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett.

Statsråd Reidar Sandal: For det første vil eg poengtere at høgskulereforma i all hovudsak har vore vellukka. Vi har hatt mange positive resultat å vise til som ein konsekvens av omlegginga frå 1994.

Det er riktig som representanten Frost Sterri peika på, at ein frå Stortinget si side har bedt om ein gjennomgang av økonomien i høgskulereforma. Det arbeidet er eg òg opptatt av at vi skal gjere. Vi skal ha ein gjennomgang av saksfeltet og vurdere kva slags konklusjonar vi må trekkje av den. Eg trur representanten Frost Sterri og eg for så vidt har den same interessa av å få vite noko om korleis dette verkar, før vi konkluderer.

Eg arbeider med å få denne saka fram for Stortinget, og detaljane får vi derfor kome tilbake til seinare.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål, fra Per-Kristian Foss.

Per-Kristian Foss (H): Mitt spørsmål går til finansministeren som øverste overordnede for Skattedirektoratet. Bakgrunnen er følgende: Norge skal sende lensmenn og politifolk til den internasjonale observatørstyrken i Hebron. De har etter avtale med Justisdepartementet fått innvilget skattefrihet for utenlandstillegget. Det skjer i tråd med praksis, så vidt jeg forstår, både for tilsvarende personell som har reist for Forsvaret tidligere, og for UD. Tre-fire dager før avreise får dette personell beskjed om at Skattedirektoratet har overprøvd Justisdepartementets avtale, og de innvilger ikke skattefrihet.

Vi ser nok et eksempel på at Skattedirektoratet prøver seg. Sist de prøvde seg, ble de overprøvd av statsministeren og senere av Stortinget. Det gjaldt skatt på PC-er. Denne gangen gjelder det en annen konkret avgjørelse som har mer alvorlige følger fordi styrken sier at de ikke vil reise før de har fått klarhet i dette. (Presidenten klubber.) Mitt spørsmål til finansministeren er: Hvorfor denne forskjellsbehandling?

Presidenten: Taletiden er omme!

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg reagerer på uttrykket « Skattedirektoratet prøver seg ». Skattedirektoratet forvalter de regler og lover myndighetene har fastsatt, og de forvalter selvfølgelig dette etter beste skjønn og på grunnlag av sin beste fagkompetanse. På noen områder er det et vurderingsspørsmål hvordan reglene skal tolkes, og på enkelte områder viser det seg at reglene når de praktiseres, er urimelige. Det gjaldt f.eks spørsmålet om PC-er, og da ble reglene endret.

Hva som er grunnlaget for Skattedirektoratets beslutning om utenlandstillegget til lensmenn og politifolk vi sender til Midtøsten, kjenner jeg ikke til, men det er vel basert på deres beste skjønn knyttet til fortolkningen av de reglene som gjelder.

Per-Kristian Foss (H): Jeg registrerer at finansministeren i denne saken ikke har noen vurdering av skjønnet, det har han hatt tidligere.

Jeg har all forståelse for at en konkret sak som denne ikke er til finansministerens kunnskap nå, men i og med at saken er såpass akutt, at Norge skal bidra til denne styrken av observatørkorps i Hebron og nå står i fare for ikke å kunne gjøre det som følge av en avgjørelse tatt i et underordnet direktorat, i alle fall i et organ under finansministeren, vil jeg bare anmode - ikke spørre - finansministeren om å ta et initiativ i dag for å få denne konflikten løst. Dette er ikke en internasjonal konflikt i tråd med tidligere spørsmål vi har reist, men faktisk en forpliktelse som ligger til den norske regjering og sågar finansministerens fullmakt å løse.

Jeg vil spørre om han vil ta et slikt initiativ i dag.

Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret på det er ja i den forstand at jeg skal undersøke hva saken dreier seg om. Det som er vanlig i denne type spørsmål, er at de berørte fagstatsrådene tar det opp med finansministeren. Vi har nylig hatt en tilsvarende sak når det gjelder gratis hjemreiser til Forsvarets personell - det er det blitt ordnet opp i. PC-bruken var en annen sak. Vi arbeider nå med røykeavvenningskursene, som også er en sak som ligger i Skattedirektoratet, der det skal vurderes tolkning av regler. Denne saken høres ut som en lignende sak. Vi har ryddet opp i de andre sakene, og da får vi rydde opp i denne saken også.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål, fra Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille miljøvernminister Berntsen et spørsmål.

Aftenposten har de siste dagene fokusert mye på inneklima i skolen og bl.a vist til en rapport som nylig er lagt fram fra Rogalandsforskning, som viser at elevenes prestasjoner øker ved bedre inneklima. Fra før vet vi at inneklimaplager i skolen er et betydelig problem, og at astma-, allergi- og luftveisplager er en av de raskest voksende helseplager blant barn. Helse- og sosialdepartementet har også nylig pålagt skoleeiere å forbedre inneklimaet i gamle skolebygg slik at de kommer på samme nivå som nye skolebygg.

I langtidsprogrammet til Arbeiderpartiet står det:

« Regjeringen vil videreføre arbeidet med å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme ENØK-tiltak. Den økonomiske støtten til energiøkonomisering vil i årene framover konsentreres om informasjon og opplæring, introduksjon av ny energiteknologi og tilskudd til ENØK i offentlige bygg. »

Hvilke tilskuddsordninger skal miljøvernministeren innføre?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det som har med inneklima i skolen å gjøre, er i første omgang et kommunalt ansvar. Når det gjelder de sentrale myndigheters ansvar, ligger dette først og fremst til HSD, skolemyndighetene og Arbeidstilsynet, som er den faginstansen som bl.a kontrollerer og følger opp spørsmål om inneklima.

Det er slik at alt det som påvirker barn, er veldig sammensatt. Det er spørsmål om inneklima på skolen, det er også spørsmål om den forurensningsbelastning som de er utsatt for utenfor skolen. Summen av dette har av og til ført til effekter som i det lange løp ikke er akseptable.

Når det gjelder enøktiltak i skolen, vil vi komme tilbake til en del av de spørsmålene i den stortingsmeldingen som jeg omtalte i sted. Dette er en stortingsmelding om bærekraftig miljøvernpolitikk, som selvfølgelig ikke vil behandle inneklima i skolen og enøktiltak i forhold til skolen detaljert, men som vil behandle enøktiltak både generelt og spesielt. Da vil Stortinget få anledning til å drøfte dette på et bredere grunnlag. Det er for så vidt det jeg kan si om dette nå.

Øystein Djupedal (SV): Man kan trygt si at dette er et spørsmål som statsråden ikke har satt seg tilstrekkelig inn i. Det som står i langtidsprogrammet, er ikke tiltak, men det står « tilskudd til ENØK i offentlig bygg ». Og tilskuddsordninger hadde vi tidligere gjennom enøkfond. De ble avviklet i 1992. I Regjeringens egen klimamelding står det at tiltakene for inneklimaforbedringer i offentlige bygg har gått drastisk ned etter at tilskuddsordningen ble avviklet. Jeg understreker at dette er tilskuddsordninger. Når Regjeringens eget langtidsprogram tar til orde for at det skal innføres tilskuddsordninger, vil jeg tro at statsråden vil være enig i at skolene og kanskje barnehagene spesielt er to områder som peker seg naturlig ut som prioriterte områder.

Da er mitt spørsmål til statsråden, om han kan være litt mer presis: Betyr det at vi kan forvente oss at stats-

råden vil legge fram forslag om nye tilskuddsordninger à la det vi hadde fram til 1992, for å møte problemet med en del av de plagene ungene har, og for å imøtekomme det Rogalandsforskning peker på i sin rapport, at læringsevnen og konsentrasjonen til ungene går veldig opp ved at en bedrer inneklimaet?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Når det gjelder den ordningen vi hadde tidligere, bl.a i 1992-93, viste det seg at vi fikk veldig lite enøk ut av pengene. Det var altfor grovmaskede retningslinjer for bruken av pengene. Tvert imot fikk vi brukt enøktiltaksmidlene til forbedringer av private boliger, som ikke hadde så mye med enøk å gjøre, men som for så vidt utvidet boligarealer og kvaliteten på boligen. Så det var en ordning som ikke var skikkelig treffsikker.

Det vi må gjøre her, og det er et arbeid som pågår under Olje- og energidepartementet som forvalter statens midler til enøktiltak, er å utarbeide et mer finmasket og målrettet system slik at vi virkelig får effekter ut av de midlene som blir satt inn. I hvilken grad inneklimaproblematikken på skolene kommer inn i sammenhengen her, kan ikke jeg uttale meg sikkert om nå, men det vil komme fram når disse tingene etter hvert blir lagt fram for Stortinget. Men uansett er det Olje- og energidepartementet som forvalter ordningen med enøkbevilgningene, så det skal for så vidt ikke miljøvernministeren ta direkte hånd om.

Jon Lilletun (KrF): Ordninga var for lite finmaska, seier statsråden. No har det vore eit forsøk, REHAB-prosjektet, fyrst og fremst utprøvt i Møre og Romsdal, kor det viser seg at det systemet har gitt eit monaleg redusert energiforbruk, det vert billeg, og klimaet har forbetra seg ganske kraftig. Ein får store investeringar, men det betalar seg igjen over tre år. Vi treng eit verkemiddel, og da vil eit enøkfond slik ein hadde, kunne vere det verkemidlet. No foreslo eit mindretal at ein òg skulle ha ein nasjonal handlingsplan. Det sa regjeringspartiet nei til, men det med enøkfond burde vere ei moglegheit. Statsråden seier at det ein hadde, var for lite finmaska, men ein har altås prøvd ut eit system som heilt tydeleg fungerer. Ein så handlingskraftig mann som statsråd Thorbjørn Berntsen, vil ikkje han erkjenne at no er det klokt å vurdere dette på nytt og få i gang igjen dette fondet etter det prinsippet som eg skisserte her?

Statråd Thorbjørn Berntsen: Vi har jo fått andre ordninger etter at vi hadde det fondet. Vi har nå bl.a etablert de lokale enøksentrene, som via nettavgiften, sammen med de midlene som er bevilget over statsbudsjettet, i sum faktisk går opp mot de bevilgningene som vi hadde direkte over statsbudsjettet i 1992. Så hvis man ser på hvordan bevilgningene nå er innrettet gjennom forskjellige måter å organisere dette på over statsbudsjettet, blir i og for seg summen av disse tiltakene opp mot det nivået de stort sett har vært hele tiden. Men det er riktig at Regjeringen i langtidsprogrammet - det har vi også sagt i andre sammenhenger - vil satse på enøktiltak i offentlige bygg, og det vil selvfølgelig også gjelde skolesektoren. Så må vi jo da diskutere i detalj både lokale enøksentre og de midlene som Olje- og energidepartementet disponerer i forhold til offentlige bygg, altså hvordan det støttesystemet og det regelverket skal utformes. Men det har ikke jeg i detalj klart for meg her jeg står nå. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Taletiden er omme!

Oppfølgingsspørsmål fra Kjellbjørg Lunde.

Kjellbjørg Lunde (SV): Eg vil gjerne stille eit oppfølgingsspørsmål til utdanningsministeren om same tema.

Når Arbeidarpartiet i går var med og avviste forslaget om ein handlingsplan og eit fond på statens hand for å kunne betre læringsmiljøet, som det er snakk om i dette tilfellet, vil eg spørje utdanningsministeren: Når det no er påvist at læringsevna blir ca 20 % redusert hos barn fordi det er så dårleg inneklima og læringsmiljø, kva vil utdanningsministeren som øvste ansvarlege for at vi skal ha eit skuleverk og eit læringsmiljø, gjere i dette tilfellet? Er det andre konkrete oppfølgingstiltak han kan tenke seg når det er klart at det heng så saman, at vi ikkje klarer å utnytte dei ressursane vi stiller til rådvelde i skulen når det er så dårleg klima? Arbeidarpartiet avviser at staten skal ha dette ansvaret. Og vi veit at det er budsjettmessige grunnar til at dei har kutta ut enøkfonda, det er ikkje desse tinga ein kan unnskylde seg med.

Presidenten: Presidenten vil nok fremholde at når et spørsmål er reist til én statsråd, er det det som er hovedspørsmålet. Men Regjeringen kan bestemme hvem som skal svare på spørsmålet.

Så hvis det er slik at undervisningsministeren nå vil gå inn i debatten, er han fri til det.

Statsråd Reidar Sandal: Eg skal gå inn i debatten kort.

Poenget er at den saka som representanten Lunde viste til, blei behandla i Stortinget i går. Det er ikkje berre Arbeidarpartiet som her står bak det som er fleirtalsoppfatninga, men òg fleire andre parti, og hovudgrunngivinga for det det er konkludert med, er at oppgåva er kommunal. Det blir òg vist til det ansvaret som kommunen har etter grunnskulelova. Det er grunngivinga for Arbeidarpartiet si handtering av saka.

Presidenten: Da er vi ferdig med den muntlige spørretimen, og vi går videre til den ordinære spørretimen.