Arne Haukvik (Uavh):
Eg tillèt meg å
stille følgjande spørsmål til sosialministeren:
Landet har 308.000 minstepensjonistar.
Overlege Thomas Bøhmer ved Aker sykehus opplyser at av innlagde pasientar
over 70 år er 53 % av mennene og 61 % av kvinnene underernærte.
Kva vil statsråden gjere med dette
problemet?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Det
forhold at en del eldre er underernært i dagens Norge, er et problem som
bekymrer. Tiltak for å bedre situasjonen er noe både departementet og
kommunesektoren forsøkerå få til, så vel på helse- som på sosialsiden.
Men problemet er nok langt mer
sammensatt enn at det bare kan knyttes til nivået på folketrygdens
minstepensjon. Det vil være en misvisende forenkling. En eventuell
ekstraordinær generell økning av minstepensjonen i folketrygden for å bedre
ernæringen for en del eldre vil dessuten være et lite hensiktsmessig tiltak.
Det er for tiden om lag 250.000
minstepensjonister i folketrygden, og tallet er jevnt synkende. Vel 15 % av
de mannlige alderspensjonistene og nær 60 % av dagens kvinnelige
alderspensjonister er minstepensjonister.
Folketrygdens minstepensjonister er en
svært sammensatt gruppe. I dag er det flest gifte kvinner som har vært helt
eller delvis hjemmearbeidende og dermed ikke har tjent opp tilleggspensjon i
folketrygden. Mange har ektefelle med god pensjon. Som enker vil mange av
denne gruppen kvinnelige minstepensjonister få en avledet tilleggspensjon
etter sin mann. Ulike undersøkelser indikerer at mange pensjonister har
forholdsvis god økonomi, med supplerende pensjoner til folketrygden og
kapitalinntekter.
Dermed er det ikke sagt at det ikke er
minstepensjonister som virkelig har det vanskelig, ikke minst i storbyene.
For pensjonister som ikke har annen inntekt enn folketrygdens minstepensjon,
er det stort sett boutgiftene som vil være avgjørende for om pensjonen
strekker til. Her er det bostøtteordningen for pensjonister med lav inntekt
kommer inn som en målrettet ordning for dem som trenger det mest.
Som nevnt er underernæring blant eldre
et sammensatt problem. Stikkord er bl.a. helseproblemer og plager, ensomhet
og mistrivsel, mangel på krefter, mosjon og frisk luft osv. Alt dette er
vanlige forhold som bidrar til liten sultfølelse blant mange eldre. Kaffe
og brødboksen er enkel å ty til, uansett inntekt.
Kunnskap om ernæringsproblemene er
viktig, både for de eldre selv, familien og den kommunale pleie- og
omsorgstjenesten.
Departementet sendte senest i mars i
år ut et rundskriv til kommunene om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene,
hvor det bl.a. ble fokusert på å sikre de grunnleggende behov for brukere av
pleie- og omsorgstjenester, som skikkelig næring og variert og
helsefremmende kosthold. Det vises her til at Statens ernæringsråd nylig
har utarbeidet nye retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner, som
også vil være nyttig for personer i åpen omsorg.
Den forestående satsing innen
eldreomsorgen i kommunene, bl.a. for å få etablert flere stillinger innen
hjemmehjelpsordningen, vil gjøre det mulig å nå flere hjemmeboende eldre som
i dag får for liten bistand både til innkjøp, tilrettelegging og et
ernæringsmessig godt og sammensatt kosthold.
Jeg er således enig med representanten
i at det er behov for å styrke og målrette innsatsen når det gjelder en
bedre ernæring for eldre. Etter min oppfatning kan vårt felles mål neppe
løses ved en økning av minstepensjonen i folketrygden. Her er det nødvendig
med informasjon, direkte hjelp og tjenester innenfor eldreomsorgen.
Arne Haukvik (Uavh):
Eg takkar for
svaret, som var positivt. Det er hyggeleg å høyre at statsråden vil jobbe
vidare med dette. Det er klart at pengar er ikkje alt, men jammen er det
greitt å ha nokre pengar når ein skal dekke kostnadene sine.
Otto Christian Røe, som leiar eit
nasjonalt geriatrisk program ved Statens helsetilsyn, seier at « omlag
halvparten av landets eldre over 70 år i dag har en mangelfull
ernæringssituasjon ». Det er klart at det har noko med økonomi å gjere, men
det har òg med mistrivsel, einsemd og om folk har vett til å skaffe seg
skikkeleg ernæring, å gjere. Eg reknar med at statsråden ser på dette
problemet og gjer det ho kan for å fremme forslag som gjer at situasjonen
blir betre.
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Min
oppfatning er at disse personene trenger veldig mye mer enn flere kroner til
å kjøpe mat for. De trenger hjelp, omsorg og veiledning. Jeg kan forsikre
representanten Haukvik om at den eldresatsingen Regjeringen om veldig kort
tid skal presentere, vil inneholde nettopp en betydelig styrking av
hjemmetjenestene for å kunne nå flere av disse personene.