Stortinget - Møte onsdag den 30. april 1997

Dato: 30.04.1997

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 11

Arne Haukvik (Uavh): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til sosialministeren:

Landet har 308.000 minstepensjonistar. Overlege Thomas Bøhmer ved Aker sykehus opplyser at av innlagde pasientar over 70 år er 53 % av mennene og 61 % av kvinnene underernærte.

Kva vil statsråden gjere med dette problemet?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det forhold at en del eldre er underernært i dagens Norge, er et problem som bekymrer. Tiltak for å bedre situasjonen er noe både departementet og kommunesektoren forsøkerå få til, så vel på helse- som på sosialsiden.

Men problemet er nok langt mer sammensatt enn at det bare kan knyttes til nivået på folketrygdens minstepensjon. Det vil være en misvisende forenkling. En eventuell ekstraordinær generell økning av minstepensjonen i folketrygden for å bedre ernæringen for en del eldre vil dessuten være et lite hensiktsmessig tiltak.

Det er for tiden om lag 250.000 minstepensjonister i folketrygden, og tallet er jevnt synkende. Vel 15 % av de mannlige alderspensjonistene og nær 60 % av dagens kvinnelige alderspensjonister er minstepensjonister.

Folketrygdens minstepensjonister er en svært sammensatt gruppe. I dag er det flest gifte kvinner som har vært helt eller delvis hjemmearbeidende og dermed ikke har tjent opp tilleggspensjon i folketrygden. Mange har ektefelle med god pensjon. Som enker vil mange av denne gruppen kvinnelige minstepensjonister få en avledet tilleggspensjon etter sin mann. Ulike undersøkelser indikerer at mange pensjonister har forholdsvis god økonomi, med supplerende pensjoner til folketrygden og kapitalinntekter.

Dermed er det ikke sagt at det ikke er minstepensjonister som virkelig har det vanskelig, ikke minst i storbyene. For pensjonister som ikke har annen inntekt enn folketrygdens minstepensjon, er det stort sett boutgiftene som vil være avgjørende for om pensjonen strekker til. Her er det bostøtteordningen for pensjonister med lav inntekt kommer inn som en målrettet ordning for dem som trenger det mest.

Som nevnt er underernæring blant eldre et sammensatt problem. Stikkord er bl.a. helseproblemer og plager, ensomhet og mistrivsel, mangel på krefter, mosjon og frisk luft osv. Alt dette er vanlige forhold som bidrar til liten sultfølelse blant mange eldre. Kaffe og brødboksen er enkel å ty til, uansett inntekt.

Kunnskap om ernæringsproblemene er viktig, både for de eldre selv, familien og den kommunale pleie- og omsorgstjenesten.

Departementet sendte senest i mars i år ut et rundskriv til kommunene om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, hvor det bl.a. ble fokusert på å sikre de grunnleggende behov for brukere av pleie- og omsorgstjenester, som skikkelig næring og variert og helsefremmende kosthold. Det vises her til at Statens ernæringsråd nylig har utarbeidet nye retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner, som også vil være nyttig for personer i åpen omsorg.

Den forestående satsing innen eldreomsorgen i kommunene, bl.a. for å få etablert flere stillinger innen hjemmehjelpsordningen, vil gjøre det mulig å nå flere hjemmeboende eldre som i dag får for liten bistand både til innkjøp, tilrettelegging og et ernæringsmessig godt og sammensatt kosthold.

Jeg er således enig med representanten i at det er behov for å styrke og målrette innsatsen når det gjelder en bedre ernæring for eldre. Etter min oppfatning kan vårt felles mål neppe løses ved en økning av minstepensjonen i folketrygden. Her er det nødvendig med informasjon, direkte hjelp og tjenester innenfor eldreomsorgen.

Arne Haukvik (Uavh): Eg takkar for svaret, som var positivt. Det er hyggeleg å høyre at statsråden vil jobbe vidare med dette. Det er klart at pengar er ikkje alt, men jammen er det greitt å ha nokre pengar når ein skal dekke kostnadene sine.

Otto Christian Røe, som leiar eit nasjonalt geriatrisk program ved Statens helsetilsyn, seier at « omlag halvparten av landets eldre over 70 år i dag har en mangelfull ernæringssituasjon ». Det er klart at det har noko med økonomi å gjere, men det har òg med mistrivsel, einsemd og om folk har vett til å skaffe seg skikkeleg ernæring, å gjere. Eg reknar med at statsråden ser på dette problemet og gjer det ho kan for å fremme forslag som gjer at situasjonen blir betre.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Min oppfatning er at disse personene trenger veldig mye mer enn flere kroner til å kjøpe mat for. De trenger hjelp, omsorg og veiledning. Jeg kan forsikre representanten Haukvik om at den eldresatsingen Regjeringen om veldig kort tid skal presentere, vil inneholde nettopp en betydelig styrking av hjemmetjenestene for å kunne nå flere av disse personene.