Erna Solberg (H):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
Etter mange forsinkelser er nå
voldsalarmforsøket igangsatt. Aftenposten rapporterer nå at kun 9 alarmer
er utplassert i løpet av de første 3 måneder. Behovet er tidligere
dokumentert til å være langt større.
Hva vil statsråden gjøre for at flere
kvinner får et slikt tilbud?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Voldsalarmprosjektet er et samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet,
Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet. Det ble i iverksatt
1. september og hadde vært i drift i én måned, ikke i tre, da Aftenposten
fikk sine opplysninger om at bare ni alarmer var utplassert. Pr. 22.
oktober var 15 alarmer utplassert - altså et stigende antall.
Anslaget på 140 voldsalarmer var
basert bl.a på erfaringer fra Sverige, der voldsalarmer har vært i bruk i
lengre tid. Erfaringene fra Sverige viste også at det tok noe tid før
utplasseringen av voldsalarmer hadde nådd et forventet nivå. Det er derfor
rimelig å tro at antall voldsalarmer i bruk vil stige jevnt i tiden som
kommer.
Tildeling av voldsalarm er ikke
knyttet opp til at det er levert anmeldelse. Dette er gjort for å gjøre
tilgangen så enkel som mulig samt for å sikre at behovet for voldsalarm ikke
begrenses av formelle hindringer. Både politiet, andre offentlige instanser
og den trusselutsatte selv kan ta initiativ til å få tildelt voldsalarm.
Politidistriktene er på flere måter
blitt informert om voldsalarmen og motivert til å bruke den, senest på
politisjefmøtet i oktober. Saken har også fått god dekning i mediene, noe
dette spørsmålet viser. Allmennheten burde derfor også ha fått kunnskap om
voldsalarmen.
Departementet har klare ønsker om at
det ikke skal være ulike praktiske hindringer i veien for at det nødvendige
antall voldsalarmer blir utplassert. Men dersom det viser seg at det vil
være behov for ytterligere informasjon, vil vi selvfølgelig vurdere
nødvendige tiltak.
Erna Solberg (H):
Foregående
justisminister lovet i sin første spørretime i forbindelse med et spørsmål
om akkurat samme tema for bortimot seks måneder siden, at prosjektet skulle
bli igangsatt før sommeren. Dette er en sak som egentlig har pågått siden
1995. Det har tatt veldig lang tid å få igangsatt prosjektet. Allerede
Grete Faremo gjorde for ett og et halvt år siden på en større
pressekonferanse oppmerksom på at hun ville igangsette prosjektet. Det tar
lang tid, til tross for at man altså har hatt en ganske grundig undersøkelse
for å se om behovet eksisterer. Vi vet at vold mot kvinner ofte ikke får
samme oppmerksomhet i rettsvesenet og ved politikamrene som problemet
fortjener. Vi vet også at det er et annet viktig prosjekt som det har tatt
lang tid for politikamrene å gjennomføre, nemlig å kunne ilegge voldsutøvere
oppsøkingsforbud når det gjelder voldsutsatte kvinner. Jeg skulle ønske
statsråden ville ta et aktivt initiativ til at man faktisk gjennomgikk de
anmeldelser som har vært, og gikk ut med et direkte tilbud til de kvinner
dette kan gjelde, og ikke ventet at politikamrene passivt skal forholde seg
til spørsmålet.
Statsråd Aud-Inger Aure:
Jeg deler
spørsmålsstillerens syn på at det ennå er en del igjen å gjøre før kvinner
kan føle den nødvendige trygghet i samfunnet. Men jeg vil også minne om at
dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom tre departement, og det kan
kanskje være forklaringen på at dette har tatt noe lengre tid enn mange
kunne ha ønsket.
Det er også rett å minne om at dette
er et forsøksprosjekt, og hvis det viser seg at det av ulike grunner er
behov for et klart større antall alarmer enn det som blir brukt, vil det bli
tatt opp til vurdering hva vi kan gjøre for å forbedre ordningen etter at vi
har høstet en del erfaringer med saken.
Erna Solberg (H):
Jeg er redd for at
passivitet kan bidra til at forsøket kan vise seg å være mislykket i den
forstand at man faktisk ikke avdekker et behov. Derfor er mitt konkrete
spørsmål til statsråden: Vil hun kunne ta et initiativ til at man rundt
omkring på politikamrene gjennomgår de tilfellene av voldsanmeldelser som
man har hatt i disse to årene, og med det som utgangspunkt går ut med et
direkte tilbud om voldsalarm til de kvinner som har vært i situasjoner som
voldsalarmen kunne ha avhjulpet?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Spørsmålsstilleren kommer her inn på et område som jeg ville sagt var en
naturlig del av en evaluering etter en viss prøvetid. Men det er klart at
hvis behovet her viser seg ikke å bli dekket med det systemet som vi skal
kjøre nå, skal jeg ikke være uvillig til å ta imot det jeg ser på som et
godt råd, og vurdere om dette er nødvendig å sette i gang på et tidligere
tidspunkt.