Per-Kristian Foss (H): Det er meg en glede å avlaste barne- og familieministeren ved å rette følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

Senterpartiets generalsekretær tar til orde for at statlig eide aksjeselskaper, som f.eks Telenor og Statoil, ikke skal ha adgang til å investere utenfor Norges grenser.

Er næringsministeren enig i en slik omlegging av politikken overfor norske heleide statlige selskaper?

Statsråd Lars Sponheim: Det er et alminnelig utgangspunkt for statlig eide aksjeselskaper at de har en forretningsmessig målsetting, med lønnsom drift som hovedkriterium. Innenfor de rammer Stortinget har trukket opp for virksomheten, skal de kunne drive sin virksomhet etter samme linjer som de private bedriftene de konkurrerer med gjør. For de fleste av selskapene, bl.a de to som er nevnt som eksempler i spørsmålet, vil det ikke være noen nasjonal begrensning for virksomheten. De har lov til å investere i utlandet som et ledd i en forretningsmessig strategi. Eventuelt bør de utenlands samarbeide med andre selskaper for å spre risikoen. Eksempelvis ble Telenors virksomhet sist drøftet i Stortinget i forbindelse med St.meld.nr.21 (1995-1996), Om Telenor AS.

I selskaper hvor staten er aksjonær sammen med andre, må statens eierinteresser utøves etter aksjelovens alminnelige bestemmelser, det vil i hovedsak si gjennom deltakelse i generalforsamlingen. I slike selskaper treffes investeringsavgjørelser gjerne av styret eller eventuelt av bedriftsforsamlingen. Her vil det ikke være anledning til å bringe vedtak i selskapets styrende organer inn til overprøving i Stortinget.

Når det tas til orde for å diskutere statsselskapenes rolle i framtiden, kan jeg ikke se at dette er spesielt problematisk. Det kan imidlertid være mer sentralt for Stortinget å diskutere hvorvidt det er statens oppgave å fullfinansiere ekspansive statlige selskaper. Når slike statlige selskaper ber om mer egenkapital fra staten, bør vi - som også Senterpartiets generalsekretær gjør - stille oss spørsmålet om dette er den beste bruk av statlige midler. Det vil neppe være noe problem for slike selskaper å hente tilstrekkelig egenkapital i det private markedet. Statlige selskaper hvor staten er majoritetseier vil ofte kunne ivareta offentlige interesser like bra som et heleid selskap. Dette vil mer avhenge av hvilke reguleringer selskapene er underlagt, enn av eierskapet.

Regjeringen vil om kort tid legge fram en tilleggsmelding til stortingsmeldingen om eierskap, som ble lagt fram av regjeringen Jagland. Spørsmål knyttet til omfanget av statlig eierskap vil være et tema i denne.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Per-Kristian Foss (H): Jeg takker statsråden for svaret, og konstaterer at også på dette området slutter den nye regjering seg til hovedlinjene i den politikk som avgående regjering har ført med støtte av et flertall i Stortinget. Det er kommet varsler fra bl.a senterpartitalsmenn tidligere, i valgkampen, og nå senere om at man ønsket en sterkere begrensning i Telenors og Statoils virksomhet både hva gjelder internasjonalisering og hvilke land man bør gå inn i. Disse standpunkter står ikke lenger Regjeringen for, hvis man nå skal dømme etter nærings- og handelsministerens uttalelser. Jeg legger det til grunn og er tilfreds med det.

Jeg ser også frem til å få en gjennomdrøfting av statsselskapenes muligheter for å finne dekning for sitt ytterligere kapitalbehov ved å ekspandere i det private marked. Jeg registrerer det med interesse, for slike forslag er ved flere anledninger nedstemt i Stortinget etter at de er fremmet av Høyre med tilslutning av Fremskrittspartiet. Jeg ser med interesse frem til en slik utvikling.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan bekrefte at det representanten Foss gir uttrykk for, at Stortingets vedtak gjelder for Regjeringen inntil Stortinget måtte fatte et annet vedtak, er korrekt. I så måte vil Regjeringen styre etter de retningslinjer Stortinget har pålagt Regjeringen.

Når det gjelder de konkrete spørsmålene knyttet til ekspansive selskapers behov for å skaffe seg mer egenkapital bl.a for å ivareta sitt engasjement i utlandet, vil det være spørsmål som Regjeringen selvsagt kommer tilbake til ved de konkrete anledninger. Det går an å knytte de generelle kommentarer til det, at i så gode tider som vi har nå - og vi skal være glad for at vi eier gode selskaper som er ekspansive og gjerne vil gjøre det bra - vil det fort bli en ganske omfattende politisk debatt om alternativ bruk av de pengene som disse selskapene ønsker seg fra staten.

Per-Kristian Foss (H): Først vil jeg si følgende: Det er ikke slik at ikke en statsråd eller en regjering har visse fullmakter innenfor de rammer Stortinget har vedtatt, til å legge om politikken hva gjelder statsselskapenes virksomhet. Det ligger i vår konstitusjon at man har en slik mulighet. Men jeg registrerer at også på dette området legger statsråden seg helt flat i forhold til hva som har vært hittidig praksis. Det varsles ikke ett nytt synspunkt hva gjelder statsselskapenes forretningsmessige frihet, som også tidligere regjeringer har stått på med bred støtte i Stortinget, så denne politikkomleggingen fra minst to av de sittende regjeringspartier hilser jeg med glede. Jeg regner med at den følges opp.

Når det gjelder den videre kapitaloppdekning, registrerer jeg med interesse de synspunktene som er kommet frem, men det må sies at det er ikke et nytt moment at statsselskapene har behov for ytterligere kapital. Det har ekspanderende statsselskaper alltid hatt, så når det kalles et nytt lys, må det vel sies at det er et nytt lys som har kommet over den politiske verden, ikke over den forretningsmessige verden, og det er også interessant.

Statsråd Lars Sponheim: Til det første: Det er åpenbart at hvordan Regjeringen velger å legge seg innenfor de slingringsmonn som måtte ligge i Stortingets vedtak, først vil finne sin endelige avklaring når vi konkret kommer til å behandle de enkelte spørsmålene. Når Regjeringen har gjort seg opp sin oppfatning av dette, vil Stortinget få anledning til å komme tilbake til det. Og vi vet jo allerede at det for et av de omtalte selskapenes vedkommende ligger inne en søknad om en kapitalutvidelse på 3 mill. kr, som Regjeringen vil måtte få til behandling i løpet av kort tid. Senere vil dette måtte komme til Stortinget i den grad det her er snakk om bevilgninger, og da vil det bli anledning for Stortinget til å drøfte det spørsmålet.

Det er like fullt ikke tvil om at vi er inne i en periode hvor mange av disse statsselskapene gjør det veldig bra, og behovet for betydelig kapitalutvidelse kan komme til å melde seg i ganske stor grad framover. Selv om det ikke er noe prinsipielt nytt, er det tross alt atskillig kraft som ligger i at det er behov for veldig mye penger, og det må også en regjering ta inn over seg.