Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg vil gjerne stille utenriksministeren følgende spørsmål:

Kritiske bemerkninger om det kinesiske diktatur ble sensurert, slik at det ikke nådde frem til offentligheten under kongeparets besøk i Kina.

Mener utenriksministeren at et slikt besøk styrker menneskerettighetene, og at det ikke bidrar til å legitimere diktaturet?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Det nylig avsluttede statsbesøket til Kina gav anledning til å videreføre og utdype dialogen om menneskerettighetene. I tråd med Regjeringens økte satsing på menneskerettigheter ble dette spørsmålet hovedanliggendet under alle de politiske samtalene.

Bredden i Norges engasjement for menneskerettighetene i Kina kom også til syne i de mange separate fagmøter som ble gjennomført i forbindelse med besøket. Blant annet ble det avviklet et seminar om den norske samfunnsmodellen hvor rettsstatsprinsipper slik de i dag praktiseres i vårt land, ble belyst. På dette seminaret deltok høyt plasserte representanter fra kinesisk embetsverk, akademiske institusjoner og media. Disse fungerer som viktige premissleverandører for kinesiske myndigheter.

Basert på en systematisk og grundig tilnærming over flere år, hvor min forgjenger har nedlagt et meget fortjenestefullt arbeid, er det gjennom besøket lagt til rette for en rekke nye samarbeidstiltak mellom Norge og Kina innenfor området menneskerettigheter og rettsstaten.

Helt konkret gjelder det bl.a opplegg for undervisning i internasjonal menneskerettighetslovgivning, faglig samarbeid om strafferett og straffeprosedyre, kontakt vedrørende faglige rettigheter, barns rettigheter, lokalvalg og lokaladministrasjon samt om bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Det ble også avtalt å avholde en ny rundebordskonferanse om rettsstaten neste vår, denne gang i Beijing, hvor jeg selv tar sikte på å delta. Aktuelle temaer for drøftelse vil være ytringsfrihet, forholdet mellom sosioøkonomiske rettigheter og sivile og politiske rettigheter, kontroll med statsmakten og frivillige organisasjoners rolle i det sivile samfunn.

Statsbesøket gav også anledning til å ta opp bruken av dødsstraff, påstander om tortur i kinesiske fengsler og spørsmålet om politiske dissidenter. Jeg overleverte en liste over politiske fanger. Også spørsmålet om en bedring av de sivile og kulturelle rettigheter i Tibet ble berørt, og jeg oppfordret kinesiske myndigheter til å gå inn i en dialog med Dalai Lama. Om alle disse spørsmålene hadde jeg en åpen og direkte drøftelse med mine kinesiske samtalepartnere.

Uten å ha overdrevne forestillinger om Norges muligheter til å øve innflytelse tror jeg alt dette i sum utgjør et bidrag til å styrke menneskerettighetene i Kina. Jeg legger da ikke minst vekt på bruk av de positive virkemidler, gjennom konkret samarbeid. Regjeringen vil gå inn for økte ressurser til dette formålet. En rekke andre land utvikler nå et tilsvarende samarbeid med Kina. Vi vil samarbeide med disse for å styrke effekten av satsingen, men vi må også være forberedt på vansker og på mulige tilbakeslag.

Skal det internasjonale samfunn komme i en dialog med Kina om menneskerettighetssituasjonen i landet, må det være vilje til dialog og samarbeid fra begge hold. Besøket viste at vilje finnes også i Kina. Slikt samarbeid vil bidra til å legitimere rettsstatens prinsipper og respekten for menneskerettigheter innad i det kinesiske samfunn.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg vil takke utenriksministeren for svaret. Det var vakre ord.

Vi kan imidlertid konstatere at all kritikk fra de norske gjesters side ble sensurert, slik at kritikken ikke nådde frem til det kinesiske folk, som derfor måtte oppfatte besøket som en festpreget hyllest til det kinesiske regimet. Jeg går ut fra at de kinesiske ledere og andre som var så heldige å møte utenriksministeren og de andre gjestene, utmerket godt også før det norske besøket var klar over at de bryter menneskerettighetene. Tror utenriksministeren at disse ledere ble påvirket av de norske gjestenes helt spesielle sjarm?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg sa innledningsvis at vi ikke skulle ha overdrevne forhåpninger om Norges betydning, og jeg har heller ingen overdreven tro på min egen sjarm. Men representanten Gundersen skal være klar over at i tillegg til at det, så vidt jeg forstår av de oversettelser vi har fått, ble gjengitt noe mer nyanserte syn i pressen enn det representanten Gundersen nå gir uttrykk for hadde vi også samtaler med politiske opposisjonelle, spesielt i Hongkong, og med presserepresentanter. Det vi fikk tilbake av klare meldinger fra folk som f.eks parlamentarikeren Martin Lee, som besøkte Norge tidligere som Høyres gjest, var at den dialogen vi har, er av vesentlig betydning. Jeg mener vi bør legge større vekt på hva kinesiske opposisjonelle, dissidenter og politiske aktivister på den demokratiske siden sier, enn - med all respekt - det norske stortingsrepresentanter mener.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det ville være meget interessant om jeg kunne få en oversikt over de kommentarene i kinesisk presse som det her er tale om. Det ville jeg være glad for.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Vi skal selvsagt gjøre dette tilgjengelig for representanten Gundersen. Nå tror jeg ikke vi skal ha overdrevne forventninger om at hva vi der sa, er veldig utbrodert. Men det jeg tror er viktig her, er at denne dialogen har ført til at det er en større vilje hos kinesiske myndigheter til å ta opp dette. Andre land, som f.eks EU og USA, sier at Norges dialog er viktig, at den har vært banebrytende på mange områder, og det tror vi er viktig.

Meg bekjent var en stortingsdelegasjon i Nord-Korea for en tid tilbake, hvor for øvrig Fremskrittspartiet var representert. Det er vel også et tegn på at man i Fremskrittspartiet mener at denne type kontakt er viktig, nettopp for å fremme rettsstatsprinsippet, som vi i Norge står for.