Laila Kaland (A):
Eg vil få stille
følgjande spørsmål til sosialministeren:
Mammografiundersøkingar skal no
utvidast og etablerast i fleire fylke i Sør-Noreg og i Troms. Dette vil gje
tilbod til 2/3 av kvinnene mellom 50 og 69 år. Møre og Romsdal fylke er
ikkje kome med i nyetableringa av dette viktige førebyggjande tiltaket. Det
betyr at kvinnene i vår landsdel står utan dette tilbodet.
Er dette i tråd med St.meld.nr.50
(1993-1994) om likeverdig helsetilbod for alle, og kva er begrunninga frå
statsråden for at Møre og Romsdal ikkje kan få etablere eit tilbod om
mammografi i fylket?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
Sosial- og helsedepartementet starta i 1994 opp med eit seksårig
prøveprosjekt med masseundersøkingar for brystkreft ved mammografi i fylka
Akershus, Rogaland og Hordaland. I tillegg er screeningprogrammet til Oslo
kommune knytt til prøveprosjektet. Ei førebels evaluering av
prøveprosjektet starta opp i 1997, samtidig som den andre screeningrunden
starta. Evalueringa er planlagd ferdigstilt innan utgangen av 1998.
I samband med budsjetthandsaminga for
1988 vedtok Stortinget å styrkja prøveprosjektet med 20 mill. kr og utvida det
med fire fylke. I eit brev av 17. desember 1997 bad Sosial- og
helsedepartementet styringsgruppa for prøveprosjektet om å utarbeida eit
forslag til kriterium og val av nye fylke innan 15. januar 1998.
Styringsgruppa har etter ei samla vurdering føreslått desse fire fylka:
Telemark, Aust- og Vest-Agder og Troms. I tillegg blir det føreslått at
Finnmark blir integrert i screeninga i Troms fylke.
Helseministeren har ikkje teke endeleg
stilling til kva for nye fylke prøveprosjektet skal omfatta. Styringsgruppa
har i sitt arbeid lagt desse kriteria til grunn for forslaget:
- fylkeskommunal
semje om at fylka er villige til å gå inn i prosjektet
- tilgang
på lokale som eignar seg for mammografisenter knytte opp mot regionsjukehus/sentralsjukehus
- høve
til nært samarbeid med kommunale styresmakter/helseteneste ved bruk av informasjonskampanjar
og mobile einingar
- rimeleg
tilgang på kvalifiserte fagfolk innan radiologi, patologi og kirurgi - det vil
bl.a seia erfaring med mammapoliklinikk og trippeldiagnostikk
- behandlingskapasitet
for eit vesentleg tal kvinner med tidleg brystkreft
Møre og Romsdal oppfyller alle krava,
men er av styringsgruppa prioritert sist av desse fylka. Trøndelagsfylka
har sendt inn sine søknader etter fristen. Styringsgruppa vurderer det slik
at dei oppfyller krava, men ynskjer ikkje å endra prioriteringa. Søknad frå
Østfold er òg venta i løpet av dei nærmaste dagane.
Framdriftsplan for ei vidare utviding
med sikte på eit eventuelt nasjonalt screeningprogram vil bli vurdert når
evalueringa ligg føre. Sentrale problemstillingar vil bl.a vera
organisatoriske løysingar og tilgang på nødvendig personell - radiologar,
patologar og radiografar. Dette vil bli nærmare omtalt i samband med
proposisjonen som skal leggjast fram for Stortinget om oppfølging av Norsk
kreftplan.
Laila Kaland (A):
Eg vil takke
statsråden for svaret. Vi kan vel ikkje leggje skjul på at
fylkespolitikarane og folk i Møre og Romsdal var veldig skuffa då vi ikkje
kom med i tildelinga av mammografiundersøkinga. Når no statsråden seier at
Møre og Romsdal oppfyller alle krava, meiner eg dette er ei veldig skeiv
geografisk fordeling. Vi føler at vi blir tilsidesette, og at det no er
austlandsområdet og områda nordover som blir prioriterte. Eg meiner at
Midt-Noreg blir ståande utan mammografi i offentleg regi, og det er ikkje
eit likeverdig tilbod til alle kvinnene i landet. Eg vil be
sosialministeren - som eg veit er oppteken av slike saker - medverke til at
Regjeringa tek avgjerd om at Møre og Romsdal skal få dette tilbodet når
dette blir behandla i Regjeringa. Eg trur at noko anna rett og slett ikkje
vil bli forstått.
Så er det eit spørsmål til som eg
kunne tenkje meg at sosialministeren fører vidare, og det er at denne
masseundersøkinga også må gjelde kvinner mellom 40 og 50 år, for dei er i
dag ei risikogruppe.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
Eg
kjem sjølv frå Rogaland, eit av dei fylka som fekk vera med i dette
seksårige prøveprosjektet frå starten, og eg veit kor mykje dette har hatt å
seia for mange kvinner i Rogaland og for pasientane der. Eg skjøner òg
derfor veldig godt representanten Kalands interesse her, å få det same
tilbodet i Møre og Romsdal. Eg vil ta med synspunktet hennar til
helseministeren, både det ho legg vekt på når det gjeld geografiske omsyn
når tilbodet skal utvidast, og likeins det ho her framfører om å utvida
prosjektet når det gjeld alder.
Laila Kaland (A):
Eg reknar med at
sosialministeren kjenner til det eg seier no, men eg meiner det må vere ei
målsetjing at brystkreftundersøkingar snart kjem i alle fylka. Vi veit no
at brystkreft har vore sterkt aukande i dei siste åra, faktisk med 65 % frå
1981 til 1993. Det er snakk om midlar på ca 80-100 mill. kr for å få ei
landsomfattande masseundersøking. Men eg meiner det er vel brukte pengar om
ein kan unngå at fleire døyr tidleg av kreft i brysta. Vi veit at
brystkreft er veldig farleg. Eg vil vona at sosialministeren tek dette med
seg tilbake, at det hastar med å kome i gang med undersøkingar i alle fylka,
og då håpar eg sjølvsagt at Midt-Noreg blir prioritert.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
I
samband med behandlinga av budsjettet for 1998 streka sosialkomiteen under
nettopp dei positive erfaringane med dette prosjektet så langt, og dei
meinte at ordninga burde utvidast til å omfatta fleire fylke. Det danna
grunnlaget for løyvinga på 20 mill. kr som gjer det mogleg å utvida prosjektet
for 1998.
Elles er eg einig i representanten
Kaland sine vurderingar når det gjeld kor viktig saka er, og eg viser til at
det vil bli høve til å koma tilbake til dette spørsmålet i samband med
behandlinga av Norsk kreftplan.