Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne få
lov til å stille følgende spørsmål til helseministeren:
Forskjellsbehandling av pasientgrupper
når det gjelder egenbetaling på rehabiliteringsinstitusjoner føles
urettferdig. Særlig gjelder det hjerteopererte, som må betale tusenvis av
kroner for opptrening etter operasjon. Erfaringen tilsier at den fysiske og
psykiske form etter en alvorlig operasjon henger nøye sammen, slik at
økonomiske bekymringer hindrer en rask rekonvalesens.
Vil statsråden se på og rette opp
denne ulikheten i tilbudene?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Som kjent
finansieres oppholdsutgifter ved opptreningsinstitusjon ved bidrag fra
folketrygden og egenandel fra pasientene.
For pasienter som overføres direkte
fra sykehus og som har gjennomgått større ortopediske operasjoner, betales
også egenandelen av folketrygden. Det samme gjelder pasienter med
yrkesskader.
Departementet har mottatt flere
henvendelser om at ordningen for ortopediske pasienter også bør gjelde for
nylig hjerteopererte. Liknende henvendelser har også kommet på vegne av
andre pasientgrupper. Jeg forstår at det kan synes urimelig at ulike
pasientgrupper får forskjellige økonomiske vilkår under opphold i
opptreningsinstitusjoner.
Folketrygdens tilskudd til
opptreningsinstitusjoner har økt jevnt i de senere år. Økningen har i stor
grad gått til økning i det samlede antall pasienter fra år til år.
Departementet holder nå på å forberede
en stortingsmelding om rehabilitering, som skal legges fram i løpet av 1998.
Spørsmålet om fremtidig organisering og finansiering av
opptreningsinstitusjonene vil bli drøftet i denne sammenheng.
Jeg vil derfor komme tilbake til saken
overfor Stortinget på et bredere grunnlag i nevnte stortingsmelding.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg takker for
svaret og tror jeg må kunne trekke den slutning at statsråden har vært på et
disiplinerende weekendopphold.
LHL skriver i brev bl.a til meg at
overfor
det politiske miljøet og bevilgende myndigheter er økonomiske argumenter viktigere
enn menneskelige
Statsråden sier nå at han vil komme
tilbake med en stortingsmelding i løpet av 1998. Den gruppe pasienter det
gjelder er jo vant til å stille forholdsvis langt bak i køen. For å ha det
helt klart hva statsråden egentlig har svart - betyr dette at de ikke har
noen ting å vente seg i forbindelse med statsbudsjettet som fremlegges til
høsten? Jeg synes det er greit at de får klar beskjed om det. Det vil jo
løse noen problemer, for flere av disse pasientene vil kanskje ikke trenge
disse bevilgningene hvis man skal dra det langt ut i neste årtusen.
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Jeg
setter pris på representantens omsorg for disiplinen i Regjeringen, men må
opplyse om at det at man ikke i mars redegjør for innholdet i en
budsjettproposisjon som kommer i oktober, er en kunnskap som statsråden
lærte lenge før siste helg.
Når det er sagt, vil jeg bare si at
jeg selv har vært opptatt av denne forskjellsbehandlingen og ønsker å sette
den på dagsordenen i arbeidet med denne meldingen, fordi
opptreningsinstitusjoner kommer til å bli et sentralt tema, og da er det
riktig å gjøre det der.
Hva Regjeringen foreslår når det
gjelder opptreningsinstitusjoner i statsbudsjettet, vil jeg få lov til å
komme tilbake til Stortinget med svaret på. Det er det ikke naturlig å gi
nå.
Presidenten: Vi går tilbake til
spørsmål 1.