Harald Tom Nesvik (Frp):
Seksjon for
hyperbarmedisin ved Haukeland sykehus, som er et nasjonalt kompetansesenter
for all behandling som foregår i trykkammer, står i fare for å måtte
redusere behandlingen av pasienter ved NUTEC, til kun å ha drift 1. halvår.
Hovedkategorien av behandlinger skyldes senfølger etter stråleskader,
sukkersykepasienter, kroniske sår, etc.
Vil statsråden sørge for å tilføre de
nødvendige midler slik at det blir helårsdrift ved senteret?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Sosial-
og helsedepartementet yter tilskudd til Seksjon for hyperbarmedisin ved
Haukeland sykehus gjennom det såkalte funksjonstilskuddet.
Funksjonstilskuddet fra Sosial- og helsedepartementet skal bl.a dekke
utgifter ved spesielle funksjoner som bare ytes ved enkelte regionsykehus.
Det skal også danne grunnlag for utprøvende behandling som ennå ikke er
definert som etablert medisin. Seksjon for hyperbarmedisin har de siste
årene fått en økning i dette tilskuddet, senest fra 4,2 mill. kr i 1996 til
6 mill. kr i 1997. For 1998 har det vært fremmet ønske om ytterligere
økonomisk styrking av denne virksomheten. Departementet har i den
forbindelse satt i gang et arbeid for å vurdere innføring av takst for de
kategorier av behandling som representanten Nesvik nevner.
Virksomheten ved Seksjon for
hyperbarmedisin er den senere tiden utvidet til å omfatte flere
pasientkategorier. Det gjøres i dag pasientbehandlinger på et felt som
ligger i grenseland mellom utprøvende og etablert behandling. Mye av denne
virksomheten gir lovende behandlingsresultater og ny viten om behandling av
sykdommer. Det arbeides også med å dokumentere behandlingseffektene.
Pasientbehandling generelt, dvs.
etablerte behandlingsformer, er normalt innarbeidet i en av
refusjonsordningene fra staten, enten som poliklinisk refusjon eller som
refusjon i innsatsstyrt finansiering. Spørsmålet er om noe av virksomheten
ved Seksjon for hyperbarmedisin kan defineres innunder denne kategorien.
For å svare på dette har vi bedt Helsetilsynet om en vurdering av
virksomheten. Dette arbeidet er allerede godt i gang, men fordrer en større
gjennomgang av bl.a relevant litteratur, i samarbeid med fagmiljøene. En
foreløpig tilbakemelding gir imidlertid grunnlag for å introdusere
poliklinisk takst for behandling av bl.a stråleskader, noe som vil gi
kompetansesenteret økonomisk grunnlag for å drive denne virksomheten. Dette
vil bli fulgt opp raskt.
Hvorvidt senteret skal opprettholde
behandlingstilbud for alle de pasientgrupper som i dag prøves ut, er et
spørsmål som må ses i lys av Helsetilsynets endelige faglige anbefaling.
Denne vil foreligge i løpet av høsten 1998, og nye takster for behandling
vil da bli vurdert.
Harald Tom Nesvik (Frp):
Hvis det
ikke handles raskt, står senteret i fare for å måtte avslutte et tilbud om
såkalte planlagte behandlinger til enkelte grupper. Det gjelder bl.a for en
del pasienter med sukkersyke, og det gjelder også for en del pasienter med
spesielle sårskader. NUTECs anlegg står der. Det er investert flere hundre
millioner kroner for å få til trykkammeret, og det er synd om ikke
kapasiteten brukes på en skikkelig måte.
Mitt spørsmål til statsråden blir som
følger: Vil statsråden ta et initiativ til at senteret får en innsatsstyrt
finansiering basert på fast basistilskudd, slik senteret har bedt om i sin
søknad til departementet av 12. februar 1998?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Jeg er,
som representanten Nesvik, opptatt av å sikre dette tilbudet også for
fremtiden. Den løpende tilpasning av takster og refusjonsordninger i
forhold til nye behandlingsformer må skje på solid faglig grunnlag. Vi har
i dag et grunnlag for å innføre en poliklinisk takst for behandling av bl.a
stråleskader, som jeg nevnte, og vi gjør vurderinger av de andre
behandlingsformene på basis av en faglig gjennomgang i Helsetilsynet. I den
forbindelse vil jeg også ta opp det spørsmålet som representanten Nesvik
nevner.