Grethe G Fossum (A):
Jeg vil få
stille følgende spørsmål til kulturministeren: Ønsket om å bygge ny opera er
sterkt hos mange, og også hos kulturministeren, har jeg skjønt. Mange
utenfor Oslo har problemer med å forstå diskusjonen om hvor i Oslo denne
operaen skal ligge. Det er tross alt bare 1.800 meter mellom Vestbanen og
Bjørvika.
Mange av oss husker faktisk
Senterpartiets leder og nåværende kulturminister i spissen for
stortingsrepresentanter og andre fremtredende senterpartifolk på byvandring
på østkanten av Oslo, og lovnadene om satsing på denne bydelen var mange.
Hva skjer så ved første mulige korsvei? Jo, man ønsker å prioritere
Vestbanen, som altså ikke ligger på østkanten av byen, til tross for at Oslo
Senterparti har gått inn for at Operaen skal ligge i Bjørvika. Ved å
granske de positive og negative sidene (presidenten klubber) - kan jeg få
lov til å stille spørsmålet, president?
Presidenten: Innenfor tidsrammen, er
hovedregelen. Spørsmålet må være meget kort.
Grethe G Fossum (A):
Det skal være
kort! Hvilken vektlegging var det som gjorde at kulturministeren landet på
Vestbanen?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Denne
saken ligger jo til behandling i Stortinget, og jeg er derfor litt usikker
på hvor langt inn i den jeg skal gå. Men jeg syns det er interessant at det
nettopp er Grethe Fossum som stiller meg dette spørsmålet, for som de fleste
er kjent med, var Grethe Fossum, liksom to tidligere kulturministre fra
Arbeiderpartiet, enig i forslaget om at den nye operaen bør bygges på
Vestbanen.
Jeg er sterkt engasjert i at vi skal
få til byutvikling og løfte miljøet på østkanten av Oslo, men jeg vil advare
meget sterkt mot å bruke et kulturbygg som operaen, et nasjonalt løft for
hele Kultur-Norge og hele landet, til å løfte fram byutviklingen. Jeg mener
spørsmålet her dreier seg om hvorvidt vi skal se på operaen som en
kultursak. Jeg gjør det. Her har kulturen sin egenverdi, og jeg tror det
vil bli svært vanskelig å bære fram et standpunkt som går på at dette skal
være en drivkraft i byutviklingen.
Jeg vil også benytte denne anledningen
til å advare meget sterkt mot å undervurdere de tekniske og praktiske
spørsmål som er knyttet til Bjørvika. Vi har fått spørsmål om det også
skriftlig og skal selvfølgelig svare på det, men den erfaringen man nå har
fra vedtaket om å bygge Romeriksporten, og det at man altså har vært nødt
til å innse at vi her står foran både en miljømessig og en økonomisk
skandale, burde gjøre at Stortinget nå ikke forhaster seg og fatter en
beslutning på et grunnlag som jeg mener er altfor spedt, slik jeg ser
Arbeiderpartiet nå argumenterer for i avisene.
Grethe G Fossum (A):
Jeg regner jo
med at alle alternativene vil bli skikkelig utredet av departementet før man
setter i gang, uansett hvilket alternativ man velger. Valget mellom to
alternativer kan være ganske vanskelig, og mye kan skje i løpet av en
prosess.
Jeg har oppfattet kulturministeren
slik at hun er opptatt av å få bygd en opera. Men i den seneste tiden har
jeg i avisene sett enkelte utspill fra Senterpartiet om at operaen skal
bygges på Vestbanen, hvis ikke, vil det ikke bli bygd noen opera. Hva vil
kulturministeren gjøre hvis det nå blir slik at stortingsflertallet går inn
for opera i Bjørvika? Vil hun da legge alle forhold til rette og sette alle
kluter til for at Bjørvika skal bli et godt sted å ha operaen?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Jeg
håper i det lengste at stortingsflertallet skal slutte opp om det som er det
realistiske alternativet innenfor den tidsrammen og de økonomiske
forutsetninger som er lagt i proposisjonen, og at det skal være mulig å
sikre flertall for at man kan få et vedtak om Vestbanen. Jeg akter ikke her
å gå inn på hvordan jeg eventuelt vil reagere på et vedtak om Bjørvika. Jeg
kan bare si at hvis så skulle skje, kan jeg ikke se det annerledes enn at
det først og fremst er et spørsmål som da må til vurdering i
Samferdselsdepartementet og blant samferdselsmyndighetene ellers. Ingen kan
vel mene at det skulle være en kultursak og dermed en sak for
Kulturdepartementet å få fram et prosjekt som innebærer investeringer i
veianlegg i dette området i milliardklassen.
Ansgar Gabrielsen (H):
Jeg skal få
lov å stille et spørsmål til næringsministeren.
Stortinget har gjort en endring i
plan- og bygningsloven i den hensikt å heve kompetansen i byggebransjen og
effektivisere saksbehandlingen i kommunene. En av forutsetningene for at
dette skal fungere, var at 5.000 bedrifter i byggebransjen skulle få en
sentral godkjennelse. Situasjonen etter ett år er at bare 300 bedrifter har
fått en slik godkjenning, og saksbehandlingstiden er lang og den blir stadig
lengre. Konsekvensene er at bedriftene i verste fall nå må permittere folk.
Kommunene har en opphopning av søknader og folk venter på byggmestrene.
Jeg lurer på om næringsministeren
føler noe ansvar overfor alle de bedriftene i byggebransjen som nå begynner
å få konkrete problemer, og om han kunne tenke seg å ta noe initiativ for å
redusere de ulempene som alle disse små håndverkerbedriftene nå kommer opp i
etter som tiden går?
Statsråd Lars Sponheim:
Svaret er ja.
Næringsministeren er også blitt gjort oppmerksom på de problemene som mange
små bedrifter sliter med på grunn av disse endringene i plan- og
bygningsloven. Nå er ikke Næringsdepartementet direkte ansvarlig verken for
kommunesektoren eller for dette lovverket, men det er ansvarlig for at
norske bedrifter har rammevilkår som gjør det mulig for dem å gjøre jobben
sin. Det synes å være vanskelig for en del av disse små bedriftene nå om
dagen, og det er spesielt problematisk i en situasjon hvor arbeidsmarkedet
er som det er, og hvor vi ser at prisene i byggebransjen stiger voldsomt, at
det også er byråkratiske hindringer i veien for at tilbudssiden her kan
fungere bedre. Jeg vil bare understreke at næringsministeren vil ta dette
opp med de berørte kollegaer og også se på hvordan vi kan utøve et nødvendig
trykk, eventuelt bidra med hjelp til kommunene, for å få fortgang i den
saksbehandling som her er nødvendig.
Ansgar Gabrielsen (H):
Jeg er klar
over det som statsråden selv sier, at han ikke er direkte ansvarlig for
plan- og bygningsloven, men næringsministeren har selvfølgelig et overordnet
ansvar for at bedrifter også i byggebransjen har vilkår som er til å leve
med. For poenget er at i den situasjonen som er nå, er det ikke bare
bedriftene som har problemer, men det hoper seg opp for kommunene, og folk
som skal sette i verk utbygging eller nybygg, har store problemer. Jeg
forstår det slik at statsråden faktisk har tenkt på denne saken, og da betyr
vel det at han kanskje også har tenkt på hvilke muligheter man har for å
komme disse problemene i møte.
Jeg vil spørre statsråden om han kunne
tenke seg å ta et konkret initiativ, kort og godt for å få utsatt fristen
for når man må ha denne godkjenningen, for at bedriftene ikke skal bli
skviset på denne måten og for at kommunene ikke skal få denne opphopingen av
søknader, slik at kommunene skal kunne gjennomføre den eldresatsingen som et
enstemmig storting har bestemt, og for at utbyggerne i det hele tatt skal
kunne flytte inn i et hus.
Statsråd Lars Sponheim:
Jeg skal love
representanten Gabrielsen at hele dette problemkomplekset skal komme på
Regjeringens bord, og det skal komme til diskusjon, for dette er en helt
uholdbar situasjon. Vi ser i dag at det faktisk er bygningsfolk som ikke
kommer i arbeid, enda det er oppdrag, på grunn av byråkratiske hindringer,
og vi har en situasjon hvor mange byggeoppdrag ikke blir løst, f.eks
innenfor eldresatsingen, vi ser at det rett og slett er kapasitetsproblemer
som gjør at vi ikke får gjort den jobben vi har bevilget penger til og
ønsker å få gjort - noe som selvsagt ikke har hele sin årsak i dette
problemkomplekset, men det er et bidrag i gal retning. Så dette er et
spørsmål som Regjeringen ser alvorlig på, og vi vil se på alle sider uten at
jeg nå skal binde meg til hvilke konkrete elementer vi må ta tak i.
Kjell Opseth (A):
Spørsmålet mitt går
til statsråd Sponheim.
Det kan nemnast mange døme på at
regjeringa Bondevik gjer noko heilt anna enn eller ikkje gjer det den sa den
skulle gjere. Prisen tek likevel statsråd Sponheim: Det var ikkje grenser
for kva statsråd Sponheim skulle gjere for dei små og mellomstore
verksemdene. Statsråden sa i fjor haust at Regjeringa vil leggje prestisje
i å ta knekken på skjemaveldet. Det mest konkrete som har skjedd, er at
verksemdene blir pålagde å registrere alle varekjøp på over 20.000 kr og
oppbevare desse registra i ti år. Det er eit forslag som fører til meir
papir, meir arbeid og større kostnader. Eg spør difor: Er dette forslaget
frå regjeringa Bondevik i samsvar med Venstre og statsråd Sponheim sin
politikk overfor små og mellomstore verksemder?
Statsråd Lars Sponheim:
Spørsmålet
inneholder to viktige elementer. Det ene gjelder skjemaveldet og
Regjeringens vilje til å gjøre noe med det, som jeg kan understreke åpenbart
er til stede. Jeg skal være så raus å si at det tror jeg det er
tverrpolitisk enighet om, men en har på en måte manglet grepene for å få
gjort noe med det.
Jeg tror det viktigste grepet som er
gjort i så måte, var åpningen av Oppgaveregisteret, hvor forarbeidet ble
gjort av den forrige regjering og hvor denne regjering følger dette opp. Vi
har nå fått verktøyet som gjør det mulig systematisk å gå løs på det
omfattende skjemaveldet næringslivet står overfor. Lovverket som regulerer
dette Oppgaveregisteret, gjør det nå vanskelig å etablere nye skjemaer for
næringslivet hvis det er mulig å stille de samme spørsmål eller få de samme
opplysningene fra andre deler av offentlig sektor. Dette er hovedverktøyet,
og dette kan vi nå bruke systematisk til å bygge ned skjemaveldet.
Det vil nok fremdeles dukke opp
problemstillinger som drar i motsatt retning. Og den saken som har fått mye
oppmerksomhet de siste dagene, om elementer i regnskapsloven, er en sånn
problemstilling. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde kjennskap til
disse beløpsgrensene i loven. Det var helt andre sider ved loven og
tilpasning av loven for å gjøre den mer småbedriftsvennlig som Regjeringen
var opptatt av da vi overtok forarbeidene fra den forrige regjering og
arbeidet med den i vinter. Dette elementet med disse beløpsgrensene kom -
jeg må være så ærlig å si det - som en overraskelse på meg. Jeg ser ikke
bare de byråkratiske elementene ved det, for det har jo alltid vært strenge
regler om oppbevaring av bilag i næringslivet, men jeg er jo meget bekymret
over de personvernelementene som er kommet inn, og ikke minst alle de
opplysningene som er kommet fram i det siste om virkningene av dette, ikke
minst fra Datatilsynet.
Nå ligger jo dette i Stortinget, og så
får vi håpe at sluttresultatet av Stortingets behandling blir bedre for
personvernet bl.a og kanskje også for næringslivet. (Munterhet i salen.)
Kjell Opseth (A):
Ein kan i alle fall
ikkje skulde statsrådane i denne regjeringa for ikkje å vere ærlege, for det
er ikkje lenge sidan finansministeren sa her i ein liknande situasjon at han
ikkje kjende til statsråd Sponheims utsegn om at han ville selje statlege
aksjar. Og no får vi også dokumentert at statsråd Sponheim ikkje kjenner
til ein proposisjon som har gått gjennom regjering og statsråd! Ein må jo
begynne å lure på kva som går føre seg internt i denne regjeringa. Er det
slik at kvart departement opererer i eit vakuum i høve til resten av
Regjeringa? Eg må seie at eg blir storleg overraska, og om dette er
arbeidsmåten, kan ein jo rekne med at ein får fleire slike overraskingar som
ei grense for registrering på 20.000 kr for kontantkjøp. Det er ikkje tvil
om at dette er byråkratisk og gjev eit meirarbeid for alle bedriftene som
driv sal, og kontantsal. Her bør Regjeringa rydde opp!
Statsråd Lars Sponheim:
Jeg kan
forsikre representanten Opseth om at næringsministeren hadde et betydelig
engasjement i regnskapslovgivningen og la ned veldig mye arbeid i dette,
selv om ansvaret for dette ligger i et annet departement og under en annen
statsråd. Men som jeg sa i mitt forrige svar, må jeg være så ærlig å si at
det var andre sider ved dette som næringsministeren la ned et betydelig
arbeid i, bl.a i å få redigert og ordnet loven slik at den er bedre
tilpasset småbedriftenes behov, og jeg føler at Regjeringen samlet har klart
å komme fram til et bedre resultat enn det som var utgangspunktet for vårt
arbeid.
Spørsmålet om statlige aksjer, som
representanten brakte inn, vil jeg ikke komme nærmere inn på, annet enn at
jeg tror nok at en del av disse tingene vil finne sin avklaring i forholdet
til Stortinget når eierskapsmeldingen og næringsmeldingen kommer om svært
kort tid.
Presidenten: Det blir
oppfølgingsspørsmål fra Torstein Rudihagen.
Torstein Rudihagen (A):
Statsråd
Sponheim har vore ein varm talsmann for små og mellomstore bedrifter, men
det er jo òg mange andre område som Sponheim har vore ein varm talsmann for.
Og i spørsmålet om informasjonsteknologi er det nettopp omsynet til
enkeltindividet sine rettar og personvernet som på mange måtar har vore
Sponheim og Venstres varemerke.
Nå var Sponheim sjølv innom dette, at
den saka som representanten Opseth var inne på, i høgste grad òg har med
omsynet til personvern å gjere. Denne ordninga er ikkje tenkt å gjelde
berre for næringslivet, men òg for privatpersonar. Da blir mitt spørsmål -
som eg gjerne vil ha ei stadfesting på: Dette er da ikkje i samsvar med det
som er Sponheim og Venstres syn på personvern?
Statsråd Lars Sponheim:
For det
første må jeg få gi uttrykk for glede over den anerkjennelse som ligger i
representanten Rudihagens uttalelse, om at Venstre og jeg har hatt et
betydelig engasjement i personvernspørsmål. Det mener jeg selv også det er
grunn til å si. I den forrige stortingsperioden var det vel ingen som var
så opptatt av å sette disse spørsmålene i fokus som undertegnede. Da er det
også rimelig at pisken slår hardt når man blir tatt i synd. Og jeg må være
så ærlig å innrømme også i dette svaret, at akkurat dette poenget hadde
ingen oppmerksomhet fra min og Venstres side i regjeringsarbeidet med dette,
det var helt andre sider ved regnskapsloven vi var opptatt av.
Jeg ser her at det er ting en burde ha
vært oppmerksom på. Vanligvis har jeg svært strenge personvernbriller på
meg i de fleste saker, og mange mener jeg reagerer for tidlig. I denne
sammenhengen reagerte jeg faktisk ikke. Og jeg må igjen få si, selv om det
kanskje er uvanlig, at jeg har ingenting imot det om vi kan få en prosess i
Stortinget som bidrar til å forsterke personvernhensynet i denne
sammenhengen! (Munterhet i salen.)
Presidenten: Jan Petersen - til
oppfølgingsspørsmål.
(Utbrudd fra galleriet.)
Presidenten: Presidenten gjør
oppmerksom på at de som oppholder seg på galleriet, skal etterleve regelen
om taushet.
Jan Petersen (H):
Jeg har et
tilleggsspørsmål, men til visestatsministeren.
Nå har næringsministeren nettopp
indikert at han er meget ulykkelig over det forslaget som Regjeringen har
fremmet her. Han er uenig i det standpunktet og oppfordrer Stortinget til å
vedta noe annet enn det Regjeringen har foreslått. Mitt spørsmål til
visestatsministeren er: Deler hun næringsministerens oppfatning? Og vil hun
medvirke til at Stortinget nå vedtar noe annet enn det Regjeringen har
foreslått?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Selvsagt ønsker vi at de forslagene som vi legger fram for Stortinget, blir
vedtatt av Stortinget. Vi er en mindretallsregjering. Vel vitende om det
legger vi fram forslag og er klar over at det kan bli endringer her, men vi
legger selvfølgelig fram de forslagene vi ønsker skal bli vedtatt.
Øyvind Korsberg (Frp):
Jeg vil stille
miljøvernminister Fjellanger et spørsmål.
Vi har alle de siste dagene registrert
Naturvernforbundets økonomiske problemer med bakgrunn i manglende
økonomistyring. Jeg har også registrert statsråd Fjellangers nære
tilknytning til Naturvernforbundet og dermed spørsmålet om habilitet. Jeg
skal derfor ikke spørre statsråden på grunnlag av den konkrete saken, men på
et prinsipielt grunnlag:
Synes statsråden at det er en statlig
oppgave å berge frivillige organisasjoner fra konkurs, med store statlige
millionoverføringer?
Statsråd Guro Fjellanger:
Den siste
uken har gitt meg den erfaring at når en statsråd som har bakgrunn i en
organisasjon, prøver å ta opp noen prinsipper, blir det tolket som inngrep
overfor denne organisasjonen. Det er jeg nå oppmerksom på, og jeg beklager
at mine tidligere uttalelser har kunnet bli oppfattet slik, og jeg tror
derfor ikke at det vil være lurt av meg å gå inn i den spørsmålsstillingen
som her er reist med utgangspunkt i Naturvernforbundet.
Jeg vil presisere at jeg har valgt å
overlate saken om støtte til Naturvernforbundet til en settestatsråd.
Øyvind Korsberg (Frp):
Jeg vil gjerne
stille spørsmålet på nytt, i og med at statsråden ikke svarte, og dette
spørsmålet går på et prinsipielt grunnlag:
Synes statsråden at det er en statlig
oppgave å berge frivillige organisasjoner fra konkurs, med statlige
millionoverføringer?
Statsråd Guro Fjellanger:
Jeg vil
gjenta min presisering av at dette spørsmålet ble stilt med utgangspunkt i
eksemplet Naturvernforbundet. Jeg finner det derfor vanskelig å gå inn på
spørsmålet i detalj.
Det jeg imidlertid syns er en statlig
oppgave, er å bidra til at frivillige organisasjoner har gode vilkår. De
gjør et viktig arbeid, ikke minst når det gjelder demokratibygging.
Presidenten: Jan Tore Sanner - til
oppfølgingsspørsmål.
Jan Tore Sanner (H):
Det er riktig at
miljøvernministeren, etter råd fra Høyre og Arbeiderpartiet, har meldt seg
inhabil i denne saken. Det samme har, så vidt jeg forstår, også statsråd
Queseth Haarstad gjort, så mitt spørsmål går til visestatsminister Anne
Enger Lahnstein.
Det er riktig at Naturvernforbundet
har satt sin økonomi over styr. Ifølge media vil man fra Regjeringens side
tre støttende til og redde Naturvernforbundet ut av den økonomiske krisen
som forbundet befinner seg i. Mitt spørsmål til visestatsministeren er:
Hvorfor mener Regjeringen at det er
riktig å redde Naturvernforbundet, som en frivillig organisasjon, ut av den
økonomiske krisen det befinner seg i? Og hvilke konsekvenser mener
visestatsministeren at det vil ha dersom Regjeringen redder én frivillig
organisasjon ut av den økonomiske krisen, i forhold til andre frivillige
organisasjoner som kan komme til å befinne seg i samme situasjon?
Presidenten: Presidenten vil gjøre
uttrykkelig oppmerksom på at det er statsråd Anne Enger Lahnstein som
stiller til å svare på spørsmål i dagens spørretime.
Ønsker statsråd Anne Enger Lahnstein å
svare?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Ja,
det vil jeg gjerne. Jeg har fått opplyst at fordi det i den konkrete saken
som det her var tatt utgangspunkt i, er spørsmål om inhabilitet, og både
statsråd Guro Fjellanger og statsråd Ragnhild Queseth Haarstad har erklært
at de ikke ønsker å behandle saken, er det slik at Eldbjørg Løwer er
oppnevnt som settestatsråd.
Ellers har ikke Regjeringen tatt
standpunkt til saken. Jeg la merke til hvilke presiseringer som Sanner kom
med når det gjelder hva det eventuelt kan føre til om man går inn og hjelper
én frivillig organisasjon i en slik sak, og det er selvfølgelig momenter som
vi må ta med oss hvis denne saken kommer på Regjeringens bord. Men i likhet
med Guro Fjellanger vil jeg gjerne presisere at de frivillige
organisasjonene representerer et svært viktig arbeid, og at vi på ulike
måter vil styrke dette arbeidet.
Øystein Djupedal (SV):
Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til statsråd og visestatsminister Lahnstein:
I løpet av relativt kort tid har ...
(presidenten klubber)
Presidenten: Presidenten gjorde
uttrykkelig oppmerksom på at det er statsråd Anne Enger Lahnstein som er
her, og ber om at representanten respekterer presidentens presisering av
dette. Ønsker representanten Djupedal å stille spørsmålet på nytt?
Øystein Djupedal (SV):
Ja takk, hr.
president! Men statsråd Lahnstein er også visestatsminister -
Presidenten: Statsråden møter her som
statsråd, hva Djupedal enn måtte mene.
Øystein Djupedal (SV):
Jeg tillater
meg å stille statsråd Lahnstein følgende spørsmål:
I løpet av relativt kort tid har
Regjeringen måttet akseptere nederlag i tre viktige hjertesaker for
Regjeringen. Først måtte Regjeringen akseptere veterinærbestemmelser som de
drev valgkamp mot, og som nå skal erstattes av et system som
regjeringspartiene tidligere har advart mot. Så har Regjeringen måttet
akseptere at deres distriktspolitikk har lidd nederlag for ESA, EFTAs
overvåkingsorgan, slik at de rett og slett ikke kan gjennomføre sin egen
distriktspolitikk. Og sist, men ikke minst har Regjeringen nå akseptert og
sågar foreslått at den norske krona skal knyttes til euro, noe også
Regjeringen tidligere har advart mot, og som selvfølgelig vil frata den
norske regjering og Stortinget betydelig handlefrihet i de økonomiske
spørsmål. I realiteten vil det nå være Wim Duisenberg i sentralbanken i EU
som vil bestemme betydelige deler av norsk penge- og finanspolitikk. Mitt
spørsmål til statsråden er følgende: Føler statsråden seg bekvem med denne
situasjonen?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Dette
er et ganske omfattende spørsmål, og jeg vet ikke riktig om jeg skal ta det
generelle eller om jeg skal gå inn på hver enkelt bit her. Men la meg
generelt si at det er selvfølgelig krevende for oss som er mot norsk
medlemskap i EU og som er mot EØS-avtalen, å regjere i en situasjon hvor
disse tingene er vedtatt. Men slik er det nå engang for oss som er
pragmatiske, og som ønsker å påvirke utviklingen. Jeg vil si at det er et
valg jeg foretar, og jeg bruker ofte SV som et uttrykk for en annen linje,
nemlig at man sitter på sidelinjen og ikke er med og påvirker. Jeg pleier
også å vise til vedtaket som Høyre og Arbeiderpartiet gjorde om å bygge ut
Gardermoen. Det høres kanskje rart ut, men jeg syns det er ganske
illustrerende. Jeg var mot det, jeg kjempet for at Fornebu skulle
opprettholdes, men når Fornebu blir nedlagt nå i oktober 1998 som en følge
av flertallsbeslutning her, er jeg også nødt til å ta konsekvensen av det og
fly fra Gardermoen. Det regner jeg med det er forståelse for.
Når det gjelder veterinærbestemmelsene
og grensekontrollen, er det en sak som ennå ikke er avklart. Det er
prosesser innad i EU, fordi motstanden mot de nye reglene der er såpass
sterke at man vil ha en gjennomgang i EU-landene. Derfor er den saken
utsatt på ubestemt tid.
Når det gjelder ESA, hadde vi en sak
hvor ESA overprøvde norsk holdning. Det beklager jeg, og jeg skulle gjerne
hatt en annen beslutning der. Men vi valgte, fordi EØS-avtalen er gjeldende
i Norge, og fordi stortingsflertallet har akseptert sanksjoner i forhold til
det, å akseptere det. Når det gjelder arbeidsgiveravgiften, som er en mye
større og viktigere sak for norsk distriktspolitikk, vil vi imidlertid
kjempe for den også innenfor EØS-systemet.
Når det gjelder euroen, er situasjonen
i dag at den norske kronen skygger ecu, og ecu forsvinner. (Presidenten
klubber.) Og hva gjør vi da? - Jeg regner med at jeg får tilleggsspørsmål så
jeg kan svare på det!
Øystein Djupedal (SV):
Dette var jo
et uhyre interessant svar, for det statsråden i realiteten sier, er at hun
aksepterer fullt ut og føler seg bekvem med å bli administrert i EU-spørsmål
av et stortingsflertall som er uenig med den sittende regjering. Det er
også interessant å legge merke til at statsråden mener at hun har
påvirkningskraft i viktige spørsmål knyttet til EU. Jeg må vel tillate meg å
si at jeg har svært vanskelig for å se spor etter den tidligere nei-dronning
Anne Enger Lahnstein i Regjeringens politikk.
Statsministeren har på ulike tidspunkt
advart mot en tilknytning til euroen som vi nå har valgt. Det har også
Senterpartiets tidligere finanspolitiske talsmann Velsand gjort i Norges
Bank. Mitt spørsmål er: Har Regjeringen totalt skiftet syn i det
spørsmålet? Og det andre spørsmålet er: Er det fremdeles mulig å si at vi i
Norge har en nei-regjering?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Til
det siste spørsmålet vil jeg svare et klart ja. Når det gjelder premissene
som Djupedal la inn i sitt spørsmål, knyttet til at jeg syns dette er veldig
bekvemt, må jeg si at det er ikke bestandig bekvemt å styre. Det trodde jeg
heller ikke da vi søkte regjeringsmakt. Vi søkte regjeringsmakt sammen med
de andre sentrumspartiene og fikk til det. Det er en historisk nyhet, det
er et nytt politisk landskap, det er en blokkuavhengig nei-regjering vi har
i Norge, og vi prøver å gjøre det beste innenfor de systemene som er lagt og
den situasjonen som er en følge av de vedtak som er fattet her.
Når det gjelder euroen, mener jeg
faktisk at vi har handlefrihet. Min kritikk av den økonomiske unionen og
dette med én myntenhet og sentralbankens stilling i EU er like sterk nå som
den var før. Saken er derfor for meg: Hvordan forholder vi oss, hva er
hensiktsmessig fra Norges side når EU faktisk går bort fra ecu og over til
euro? (Presidenten klubber.) Da mener jeg at vi må finne en måte hvor vi kan
skygge, og så får vi - som Lars Velsand har pekt på - eventuelt finne andre
muligheter hvis vi finner det hensiktsmessig.
Presidenten: Presidenten gjør også
statsråder oppmerksom på at man skal forholde seg til den taletid som er en
maksimal begrensning.
Karin Andersen - til
oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV):
Hvis man
påvirker, må det kunne påvises spor etter slik påvirkning. Jeg vil
etterlyse noen spor etter denne regjeringens nei-politikk, og jeg vil stille
et tilleggsspørsmål til statsråd Sponheim i den forbindelse. For eksempel
har vi hørt på nyhetene i dag at arkitektfirmaet Borealis, det største
arkitektfirmaet i Nord-Norge, på grunn av EØS' tjenestedirektiv ikke finner
det mulig å delta i arkitektkonkurranse om statens bygg i Tromsø, fordi
dette regelverket gjør det for dyrt og for risikabelt for dem å delta. Hva
slags påvirkning mener statsråden at det er mulig å gå inn med i
regjeringsposisjon for å bedre norske bedrifters posisjon i distriktene,
slik at det ikke bare er de store bedriftene i sentrum som er i stand til å
ta slike viktige oppdrag?
Statsråd Lars Sponheim:
Hele poenget
med dette regelverket er jo at det skal være mulig for norske bedrifter å
konkurrere på lik linje. Jeg kjenner ikke det konkrete eksemplet som er
brakt fram, men jeg stiller meg veldig undrende til at en lokal bedrift i
Nord-Norge skal være diskriminert på noe vis når det gjelder å kunne
konkurrere. Det måtte i så fall være at det vil være ubehagelig konkurranse
fra andre plasser, og det synes jeg er helt uproblematisk. Det er ikke slik
at dette regelverket diskriminerer noen, og da gjelder det å være den beste
i enhver konkurranse. Det bygger dette regelverket på, så jeg forutsetter
at det vil fungere slik.
Olav Akselsen (A):
Eg har eit
spørsmål til miljøvernministeren.
I løpet av 1990-åra er det gjennomført
ei omfattande grøn skattereform i Noreg. Skatt på forureining aukar, og
skatt på arbeid er redusert. Mellom anna er det innført avgifter på CO2,
blyhaldig bensin og svovel. Overtidsskatten er redusert med over 20 %, og
arbeidsgjevaravgifta er redusert med 15,5 milliardar kr, m.a finansiert
gjennom auka grøne skattar.
Regjeringa har føreslått ei lita
utviding av dei grøne skattane, og den har halde fast på prinsippet om at
auka grøne skattar skal føra til lågare skatt på arbeid. Men no blir det
spekulert i at Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett vil føreslå ein
kraftig auke i el-avgifta, utan at dette inngår i ei grøn skattereform, der
andre skattar blir reduserte tilsvarande.
Eg skal ikkje be miljøvernministeren
svara på kva som kjem til å skje i revidert nasjonalbudsjett. Men eg vil
for å vera på den trygge sida spørja om Regjeringa står fast på at auka
grøne skattar, t.d auka el-avgift, skal gje lågare skatt på arbeid for
vanlege arbeidstakarar.
Statsråd Guro Fjellanger:
La meg
først ta tak i siste delen av spørsmålet og si at jeg selvsagt ikke kan si
noe om hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett. Det er jeg glad for at
representanten har respekt for.
La meg også få lov å si at det
Regjeringen har gjort når den har lagt fram både Kyoto-meldingen og
proposisjonen om grønne skatter, nettopp er å ta tak i det faktum at vi
ønsker å gjennomføre prinsippet om at forurenseren skal betale, men ikke
minst å sørge for at det også er virkemidler slik at det som i dag er
unntatt avgift, skal møte en avgift. Vi har lagt fram et opplegg som bl.a
betyr at man innfører en sluttbehandlingsavgift på avfall, som det er bred
støtte for her i Stortinget, og som vil være et viktig bidrag i en grønn
skatteomlegging og i forhold til klimagassutslippene.
Jeg har også lyst til å understreke at
når vi har valgt bl.a å legge CO2-avgift også på industrien, er det fordi
det i dag ikke er mer enn 60 % av CO2-utslippene som møtes med avgift. Vi
syns det er naturlig og rettferdig at også andre utslipp møtes med det.
De som har gått nøye inn i
proposisjonen om grønne skatter, vil se at Regjeringen også har lagt vekt på
at det skal være provenynøytralitet, i tråd med anbefalingene fra Grønn
skattekommisjon.
Olav Akselsen (A):
Eg takkar for
svaret, og eg tolkar det slik at ein ikkje vil nytta høvet til å snikinnføra
skattar eller auka skattepresset ved å leggja på grøne skattar utan at det
blir tilsvarande reduksjon på andre område. Eg vil hevda at det er særdeles
viktig at ein står fast på dette prinsippet, for berre på den måten kan ein
få legitimitet for ei omlegging av skattesystemet i ei meir miljøvennleg
retning. Eg er glad for at statsråden stadfestar denne haldninga.
Statsråd Guro Fjellanger:
Jeg tror
ikke det er noen tvil om at denne regjeringen tar samtlige anbefalinger fra
Grønn skattekommisjon på stort alvor. Det gjelder også en utvidelse av
grunnlaget for CO2-avgift, i motsetning til det Arbeiderpartiet nå foreslår,
et kvotesystem istedenfor utvidet CO2-avgift. Jeg er veldig glad for at
representanten her ser at det Regjeringen gjør, faktisk er å følge opp
anbefalingene fra Grønn skattekommisjon.
Hill-Marta Solberg (A):
Jeg har et
spørsmål til statsråd Lahnstein.
Jeg vil gjerne tilbake til norsk
pengepolitikk. I en pressemelding, som allerede har vært berørt her i dag,
gjorde Regjeringen i forrige uke det klart at den norske kronen skal knyttes
til euro når ecuen forsvinner etter 1. januar 1999. Senest 29. august 1997
uttalte Senterpartiets leder på en pressekonferanse følgende:
Dersom vi åpner døra for å knytte den
norske kronen til euro, bøyer vi nakken for finansmarkedene i Tyskland.
Dermed reduserer vi vår egen politiske handlefrihet. Og Lahnstein sa
videre: Det er fantastisk at Arbeiderpartiet er åpen for at kronen kan
knyttes opp mot euro.
Jeg syns ikke statsråden gjorde
ordentlig rede for hva som er blitt nytt for Senterpartiet etter 29. august
i fjor. Og jeg spør: Hva har nå skjedd? Har Regjeringen bøyd nakken for
Tyskland, som Lahnstein sa i august? Eller har man oppdaget noe man ikke så
i august, etter at man kom i regjeringsposisjon?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Jeg må
innrømme at den økonomiske handlefriheten i Norge, slik jeg opplever den, er
sterkt begrenset på grunn av fri flyt av kapital og på grunn av at vi er
bundet opp av EØS-avtalen. Når ecuen er vedtatt tatt bort, har vi funnet
det hensiktsmessig at valutaforskriften opprettholdes, og at den norske
kronen ikke - som Hill-Marta Solberg nå sa - knyttes til euro, men at den
skygger europeiske valutaer. Da er det to muligheter: enten at man skygger
euroen - det er en løsere tilknytning enn å være « knyttet til » - eller at man
skygger euroen sammen med de andre europeiske valutaene, danske og svenske
kroner og pund. Det er opp til Norges Bank å vurdere hva som er
hensiktsmessig.
Når det gjelder vurderingen av den
økonomiske unionen, som nå altså blir gjennomført i EU, mener jeg det samme
nå som før, at dette er kjempeproblematisk for alle som er opptatt av
demokratiske styringssystemer. Det innebærer en kraftfull overføring av
makt til en sentralbank, og det innebærer at man krever en samordning av de
ulike landenes økonomier, som etter min mening også vil tvinge fram en
politisk union. Hvis ikke kommer det til å bli så store forskjeller i EU at
man får veldig store problemer.
Jeg er bekymret for dette, akkurat på
samme måte nå som før. Vi har vurdert hva som er hensiktsmessig for den
norske kronen når ecuen forsvinner, og kommet fram til det resultatet jeg
redegjorde for innledningsvis i mitt svar.
Hill-Marta Solberg (A):
Jeg
registrerer at tidligere politisk retorikk er erstattet med
hensiktsmessighet etter at man fikk regjeringsansvar. Men det er ganske
urovekkende hvis jeg kan forstå svaret slik at statsråd Lahnstein skaper
tvil om hva som faktisk er norsk pengepolitikk. Min oppfatning er at det er
umulig å tolke Norges Bank på noen annen måte enn at beslutningen betyr
tilknytning til euroen, og det syns jeg statsråd Lahnstein må gjøre klart
for Stortinget her og nå.
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Jeg
har sagt at beslutningen går på at valutaforskriften ligger fast, og det
burde være greit og ingen tvil om det. Det er ut fra en
hensiktsmessighetsbetraktning. Jeg syns jo man kan si mye om historien her.
Jeg la merke til at Hill-Marta Solberg sa litt om ting som er sagt
tidligere. La meg da minne om noe som jeg syns det er ganske artig å minne
om, nemlig da den norske kronen ble knyttet til ecu fordi vi skulle holde
rentenivået nede. Alle de økonomiske ekspertene var enige om at det var en
god idé. Så i 1992 fikk man en løsere tilknytning, altså en skygging, og
dermed sank renten. Så vi får se hvordan dette går. Det er ingen grunn til
å så tvil om Regjeringens holdning til valutaforskriften. Den ligger fast.
Jeg følger med stor spenning det som skjer i EU etter at man har fattet
vedtak om at euro skal gjennomføres. De som undervurderer det som kan skje
der, kan få seg en overraskelse.
Presidenten: Per-Kristian Foss - til
oppfølgingsspørsmål.
Per-Kristian Foss (H):
Jeg
konstaterer at kunnskapen om Regjeringens valutapolitikk ikke er like
utbredt i alle deler av Regjeringen. Jeg må også få lov til å gjøre
statsråden oppmerksom på at EØS-avtalen, som hun nevnte i sitt første svar,
overhodet ikke vedrører dette spørsmål. Jeg må dernest få gjøre oppmerksom
på at statsråden selv brukte uttrykket fri flyt av kapital, at statsråden
selv har vært med på å fjerne de siste valutaforskrifter i Norge gjennom sin
deltakelse i regjeringen Syse i sin tid. Siden er det ikke tatt noen nye
skritt for å innføre valutarestriksjoner, heller ikke under denne regjering.
Mitt spørsmål går tilbake til det som
opprinnelige ble stilt: Hva skyldes det at statsråden har en annen
oppfatning i dag enn hun hadde tidligere av at nasjonal selvråderett faktisk
lar seg ivareta ved å skygge euro og ikke, som statsministeren har sagt
tidligere, og som Senterpartiets generalsekretær fortsatt sier, ved en
handelsveid kurv. Hva er årsaken til at statsråden er uenig med sin egen
generalsekretær i dette spørsmålet bl.a?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Til
Foss' innledning til dette spørsmålet vil jeg minne ham om at det som
skjedde under Syse-regjeringen, var en tilknytning. Det som skjedde i 1992,
som Foss nå hopper over, var at man kuttet det båndet, som var sterkt.
Dermed sank renten, stikk imot alt det Per-Kristian Foss hadde ment på
forhånd.
Når det gjelder den nasjonale
sjølråderetten og fri flyt av kapital, sa jeg i mitt svar tidligere i dag at
det er klart at vi merker at den økonomiske handlefriheten innenfor dette
regimet er sterkt begrenset. Vi merker det når vi skal drøfte den
økonomiske politikken og hvordan presset i økonomien kan møtes. Jeg er, i
motsetning til Per-Kristian Foss, opptatt av at vi skal sikre
fellesskapssektoren og en rettferdig fordeling i dette landet, og jeg må si
at den økonomiske handlefriheten er sterkt begrenset som en følge av fri
flyt av kapital.
Når det er sagt, har vi altså ...
(Presidenten klubber.)
Presidenten: Presidenten minner igjen
om taletiden.
Dag Terje Andersen har neste
oppfølgingsspørsmål.
Dag Terje Andersen (A):
Jeg fikk et
inntrykk av at det her ble gjort et forsøk på å skyve fra seg ansvaret for
det valget som er gjort, på den måten at statsråden viser til at det er
Norges Bank som velger sin tilknytningsform til europeisk valuta, enten bare
til euro eller til euro pluss andre europeiske valutaer. Men det bør vel
være kjent for statsråden at Norges Bank allerede den 24. april i år sa fra
at det var euro som ble prioritert fra Norges Banks side. Ved det valg
Regjeringen har gjort, har Regjeringen altså konkret valgt å knytte seg til
euro. De visste det var det som var konsekvensen av det valget som ble
gjort. Derfor må jeg bare gjenta spørsmålet: Hva har forandret seg fra
statsråden i august i fjor uttalte seg svært negativt om tilknytning til
euro, til Regjeringen nå velger aktivt å knytte seg til euro?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
For
det første vil jeg ta avstand fra Andersens påstand om at vi prøver å
fraskrive oss ansvar. Det er ikke riktig. Vi har forholdt oss til den nye
situasjonen som kommer når ecuen er vekk og vi får euro isteden. Da har vi
- og det er veldig viktig at det ikke er uklarhet om det - slått fast at
valutaforskriften ligger fast. Så er det to muligheter innenfor den, for
den dreier seg om europeiske valutaer. Det er enten euro eller euro og de
tre EU-valutaene som ikke er med i euro. Der har Norges Bank fått oppdraget
å finne den hensiktsmessige løsningen.
Når det gjelder signalene som kom fra
Lars Velsand og Per Olaf Lundteigen, fikk jeg ikke kommentert det, men jeg
forstår godt at de kommer med de synspunktene. Jeg er for så vidt glad for
det, for da kan vi få en debatt om det. Det er mulig for Norge å lage en
større kurv. Vi syns ikke det er hensiktsmessig for oss nå, men den
muligheten, den handlefriheten har vi.
Presidenten: Øystein Djupedal til
oppfølgingsspørsmål.
Øystein Djupedal (SV):
Dette begynner
å bli uhyre interessant. Nå deler jeg statsrådens kritikk av den økonomiske
og monetære union. Det er et eksperiment som kan få uante konsekvenser for
vårt kontinent, men la nå det ligge.
Det som er interessant ved dette, er
to ting. For det første at Regjeringen overlater til Norges Bank å ta en
beslutning - det er i praksis nesten det samme som det systemet vi har i EU,
der sentralbanken på en måte skal få bestemme sin egen pengepolitikk - for
så i etterkant å si at man tar beslutningen til etterretning. Det er stikk
i strid med det denne regjeringen har ønsket og sagt.
Det andre som er interessant, er
følgende: Det hadde vært mulig å følge både Velsands og generalsekretæren i
Senterpartiets råd, og også tidligere råd fra medlemmer av denne regjering,
nemlig at man tar en veid valutakurv der ikke bare europeiske valutaer, men
også yen og dollar er inne, rett og slett fordi vår totale handel ikke bare
omfatter de europeiske land, men hele verden. Da må jeg få lov å stille
følgende spørsmål: Hva er det som har endret seg siden dollar og yen ikke
lenger skal tillegges betydning i vår valuta?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
La meg
først si angående den økonomiske og monetære union som et stort eksperiment
i vår verdensdel, at der er Øystein Djupedal og jeg helt enige: Det er et
eksperiment som kan få store følger. Nå skal ikke jeg tolke Djupedal lenger
enn det, men for mitt eget vedkommende vil jeg si at det er å underbygge og
undergrave demokratiet i disse landene.
Når det gjelder spørsmålet om vi kunne
ha en veid valutakurv istedenfor å skygge euroen eller euro og de andre
europeiske valutaene, nemlig danske kroner, svenske kroner og pund, har vi
vurdert hva som er hensiktsmessig. Vi opererer selvfølgelig heller ikke i
et politisk vakuum i den saken.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har et
spørsmål til nærings- og handelsministeren.
Statsråden har holdt en høy profil
overfor små og mellomstore bedrifter i landet vårt. Nå kommer det signaler
om at i revidert nasjonalbudsjett vil vi få utvidet arbeidsgiverperioden med
tre dager i sykelønnsordningen, altså i praksis tre uker. Dette er et brudd
på de forslagene som Sponheim tidligere har luftet, om å lette forholdene
for små og mellomstore bedrifter. Det er også et brudd på Venstres program,
som går i motsatt retning. Så mitt spørsmål blir: Vil ikke forslaget om å
forlenge bedriftenes betalingsperiode være et løftebrudd overfor mange
småbedriftseiere som har støttet Venstre i håp om lettelser for
næringslivet?
Statsråd Lars Sponheim:
Om to dager -
fredag - vil revidert nasjonalbudsjett passere statsråd. Hva som står der,
bør ingen utenom Regjeringen vite før fredagen kommer. Jeg vil ikke gi meg
inn på spekulasjoner som har vært i pressen om hva innholdet i det vil være.
Så jeg kommer altså ikke til å kommentere spekulasjoner som måtte være rundt
revidert nasjonalbudsjett.
Men la meg likevel få gi uttrykk for
noen generelle synspunkter rundt den bekymring som nok alle bør dele i denne
sammenhengen, nemlig den betydelige økningen i sykefraværet som vi ser i en
situasjon hvor kanskje det største problemet vi har i norsk økonomi nå, er
at vi mangler arbeidskraft i mange sammenhenger. Vi må ha flere hender i
arbeid, og det er en bekymring vi alle bør være opptatt av. Det er også med
bekymring at Regjeringen har mottatt brev fra NHO som sier at de ikke ønsker
å ha noe samarbeid med Regjeringen om hvordan vi kan få ned sykefraværet.
Det beklager Regjeringen veldig, for vi bør alle være opptatt av - på alle
sider av forhandlingsbord og i politikken - å få ned dette store
sykefraværet vi har.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Med et økt
sykefravær vil en eventuell ny ordning eller dagens ordning bety en økt
belastning på små og mellomstore bedrifter, som Sponheim sier han er så
opptatt av. Mange småbedriftseiere håper jo nå at statsråden skal innfri
sine løfter, det han har sagt om redusert arbeidsgiveravgift. Vi skulle få
en næringsmelding i februar-mars, som ennå ikke er kommet. Det skulle bli
lettere med generasjonsskifte i bedrifter. Formuesskatten skulle det gjøres
noe med. Og når det gjelder kanskje statsrådens store kjepphest,
skjemavelde og byråkrati, som har vært til belastning for næringsdrivende i
Norge, har vi meg bekjent ikke fått ett eneste skjema mindre siden den nye
regjeringen tiltrådte. Når kommer det forslag fra denne regjeringen som
virkelig skal bety lettelser for små og mellomstore bedrifter? Da tenker jeg
ikke på kosmetikk, men noe som betyr noe virkelig i praksis.
Statsråd Lars Sponheim:
Det er
varslet overfor Stortinget at det i løpet av mai måned vil komme en
næringsmelding som går gjennom næringspolitikken i bred forstand. Den
inneholder mye viktig politikk for småbedriftene. Jeg synes det er veldig
greit at det er utålmodighet når det gjelder å få fram forbedringer, å få
fram en bedre næringspolitikk. Jeg kan love at det kommer en melding som
bør bli tatt godt imot av næringslivet, ikke minst av de minste bedriftene.
Nettopp de minste bedriftene er stilt i fokus. At det skal bli lettere å
etablere og drive småbedrifter i dette landet, preger den meldingen. Jeg
kan også love at der kommer det viktige, konkrete forslag som går i riktig
retning for de minste bedriftene.
Når situasjonen ble slik at
næringsmeldingen ikke ble fremlagt slik det var varslet ved påsketider, har
det direkte sammenheng med at eierskapsmeldingen kom i retur til
Regjeringen, og kommer tilbake og bør foreligge for Stortinget samtidig med
næringsmeldingen. Forsinkelsen med eierskapsmeldingen førte til en viss
forsinkelse med næringsmeldingen, men begge kommer samtidig, og de vil
passere statsråd i mai måned.
Torstein Rudihagen (A):
Eg har eit
spørsmål til miljøvernministeren:
Rovdyrmeldinga gav eit godt grunnlag
for forvaltinga av rovdyrbestanden vår. Ein tok på den eine sida omsyn til
å ta vare på rovdyrbestanden vår og dei internasjonale forpliktingane vi
har, og på den andre sida omsyn til tradisjonell næringsverksemd. Det som
nå viser seg, er jo at utbetalingane for tap av beitedyr er formidabelt
store. Det viser seg òg at bestandsregistreringa er noko mangelfull. Det
går mot ein ny beitesesong. Lokale registreringar gjorde av
fjelloppsynsmenn og andre kunnige viser at bestanden kanskje er langt større
enn det som var føresett. Det gjeld særleg jerv. Mitt spørsmål blir da til
miljøvernministeren: Kan ho tenkje seg å gjere noko for å få ei langt betre
bestandsregistrering og ei eventuell regulering nå fram mot ein ny
beitesesong?
Statsråd Guro Fjellanger:
La meg
først få si at det er viktige spørsmål som representanten her tar opp. Vi
står alle sammen overfor den utfordringen det er å kombinere det å bruke
utmarksressursene til beite for sau og rein med samtidig å ta vare på
levedyktige bestander av våre viktigste rovdyr.
Vi vet at dette er konfliktfylte
temaer. Det er derfor viktig å få på plass virkemidler som kan dempe
konflikten. Regjeringen jobber med en rekke tiltak for å få til dette. En
del av disse tiltakene presenterte jeg på et møte i Lierne på mandag. Blant
annet er vi enige om at det er viktig å få større kunnskap og mer sikkerhet
om omfanget av rovviltbestanden. Det er ikke noen tvil om at det hersker
stor uenighet på den ene og den andre siden om hvor mye rovvilt vi faktisk
har. Jeg tar derfor sikte på å komme tilbake til dette spørsmålet i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Torstein Rudihagen (A):
Eg takkar for
svaret. Men problemet er at det nå er ganske akutt med tanke på
beitesesongen som står for døra. I fleire tilfelle har det vore avslag frå
direktoratet på å få ei betre bestandsregistrering. Mitt spørsmål blir da:
Kan statsråden nå gi signal om at ein vil følgje opp med auka ressursar til
ei bestandsregistrering, slik at vi slepp diskusjonen om kor stor bestanden
eigentleg er?
Statsråd Guro Fjellanger:
Jeg tror vi
er enige om at dette spørsmålet er akutt, men la meg få lov å gjøre
oppmerksom på at det ikke er mer enn to dager til revidert nasjonalbudsjett
legges fram.