Stortinget - Møte onsdag den 28. oktober 1998 kl. 10

Dato: 28.10.1998

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 27

Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Oterbestanden har i enkelte vassdrag i Troms og Nordland nå blitt så stor at det har medført omfattende predasjon på anadrome fiskeslag som går opp i elvene for å gyte. Dette har i første rekke gått ut over enkelte lokale laksestammer. Oteren har også gjort noe skade i oppdrettsanlegg langs kysten.

Vil statsråden vurdere å innføre kvotejakt på oter i Troms og Nordland slik at skader som følge av en for stor bestand kan bli redusert?»

Statsråd Guro Fjellanger: Bestanden av oter har hatt en sterk tilbakegang i størrelse og utbredelse i dette århundre, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Til tross for bestandsvekst i enkelte områder i det siste tiåret, er arten sårbar i global sammenheng. Ved en gjennomgang av truede pattedyr i Norge i 1996 har Direktoratet for naturforvaltning klassifisert oteren som «hensynskrevende og fåtallig». Arten er omfattet av Bern-konvensjonen og er oppført i konvensjonens vedlegg 2, som viser totalfredede dyrearter.

Det er riktig at oterbestanden i en del vassdrag i Troms og Nordland tar en betydelig mengde voksen laks i løpet av gyteperioden. Dette har blitt fastslått gjennom undersøkelser som er foretatt av Direktoratet for naturforvaltning de siste par årene.

Effekten av oterens beskatning på den enkelte laksebestand synes imidlertid å være beskjeden. Direktoratet for naturforvaltning anser at oteren utgjør en mindre trussel mot laksebestandene enn miljøforstyrrelser som f.eks. redusert vannkvalitet.

Når det gjelder skader i oppdrettsanlegg forårsaket av oter, er dette en kjent problemstilling. Forholdet til bestander av vilt – herunder oter – skal derfor vurderes når oppdrettskonsesjoner gis. Driften av oppdrettsanleggene skal også skje slik at konflikter i størst mulig grad unngås. Likevel utsteder miljøvernmyndighetene i en del tilfeller fellingstillatelse på oter, og det er i inneværende år blitt gitt fellingstillatelser i Nordland og Troms. En mer ordinær form for jakt på oter vil være et lite målrettet og således galt virkemiddel i forhold til de lokale skadeeffekter som er nevnt.

Jeg vil holde fast ved praksisen med at det gis lokale fellingstillatelser, men jeg ser ikke noe grunnlag for å innføre regulær kvotejakt på oter i dagens situasjon. Jeg forstår likevel at oteren føles som et problem enkelte steder. Derfor vil jeg holde denne saken under oppsyn med sikte på å vurdere ytterligere tiltak dersom utviklingen tilsier dette.

Tor Nymo (Sp): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Det er en nasjonal oppgave å bevare og styrke villaksstammen i landet, ikke minst på bakgrunn av at laksesykdommer og vassdragsreguleringer har ført til en betydelig desimering av bestanden. Staten og ikke minst frivillige organisasjoner har brukt betydelige ressurser for å berge villaksbestanden. Når det nå viser seg at bestanden av oter har en sterk økning og direkte truer villaksen i enkelte vassdrag, er det klart at stadig flere frivillige som har stått på ved dugnadsarbeid og drevet kulturarbeid, etter hvert føler at det ikke nytter.

Jeg ber derfor om at statsråden følger opp det hun sa i slutten av sitt svar, der hun uttrykker forståelse for at oteren føles som et problem enkelte steder, og at hun vil holde saken under oppsyn med sikte på å vurdere ytterligere tiltak dersom utviklingen tilsier det.

Statsråd Guro Fjellanger: Representanten Nymo og jeg er helt enige om at det er en viktig oppgave å bevare og styrke villaksstammene. Derfor ser jeg også fram til den rapporten som vil bli lagt fram av det såkalte lakseutvalget rundt nyttår, hvor veldig mange ulike interesser har sittet sammen nettopp for å diskutere hvordan vi i framtiden kan få løst denne oppgaven. Jeg har store forventninger til at de kommer med forslag som vil være nyttige for oss.

Samtidig erkjenner jeg at det er et klart problem med oter i enkelte vassdrag. Derfor er det gitt fellingstillatelse både i Nordland og Troms for inneværende år. Denne praksisen er jeg som sagt innstilt på å opprettholde. I tillegg vil jeg selvsagt følge opp det jeg sa på slutten av mitt forrige svar, nemlig at vi vil vurdere utviklingen nøye framover.