Sonja Irene Sjøli (H) (ordfører for saken): Bakgrunnen for forslaget i Dokument nr. 8:107 for 1997-98 fra representantene Kristin Halvorsen og Olav Gunnar Ballo er at det gjennom en serie reportasjer i Dagbladet i fjor ble avslørt at norske myndigheter i tiden etter annen verdenskrig har brukt psykisk utviklingshemmede mennesker og psykiatriske pasienter i stråleeksperimenter ved norske sykehus. Blant annet var det forsøk med kastrasjon ved røntgenbestråling, og større norske sykehus var på 1950-tallet involvert i forsøkene.

Jeg vil berømme representantene Halvorsen og Ballo for å ha tatt opp denne saken. Den er en svart flekk i vår historie som det er sterkt behov for å rydde opp i og få klarhet i. Hvis det er begått overgrep, må de det gjelder så langt det overhodet er mulig, bli behandlet på en skikkelig måte og få oppreisning.

Formålet med disse eksperimentene var at norske leger og forskere skulle spesialisere seg på de biologiske og genetiske virkningene av stråling av mennesker. Det er i tillegg avslørt at det fremdeles finnes et sentralregister over mennesker som ble betegnet som å ha uønsket arvestoff på grunn av rase, misdannelser, psykisk utviklingshemming, sinnslidelser, kriminalitet og andre egenskaper som ble ansett som mindreverdige og uønskede. Det har også fremkommet at de som stod i dette registeret, risikerte å bli tvangsplassert i institusjon. Registeret skal inneholde navn på over 11 000 familier. Det eksisterer fremdeles og inneholder svært sensitive opplysninger. Forslagsstillerne mener det er behov for å få en uavhengig nasjonal gransking av de forholdene som har kommet fram, og at det bør vurderes erstatning til dem som har vært utsatt for slike forsøk.

Det tidligere Sentralregisteret for åndssvake ble opprettet av Sosialdepartementet i 1948 og var hjemlet i lov nr. 5 av 28. juli 1949 om hjem som mottar åndssvake til pleie, vern og opplæring, og i tidligere lov nr. 4 av 28. juli 1949 om anstalter og hjem for epileptikere med forskrifter til gjennomføring av loven. Registeret stammer fra Statens hjem for åndssvake og Emma Hjorths Hjem i Sandvika. Materialet er fra perioden 1950-1965. Det ble gjenfunnet i 1995 ved Emma Hjorths Hjem, og Statens helsetilsyn er nå den formelle eier av registeret.

I sin tid ble registeret opprettet som et hjelpemiddel for å planlegge utbyggingen av åndssvakeomsorgen i etterkrigstiden. Åndssvakebegrepet som var brukt, var meget vidt og omfattet bl.a. spesielle raseforhold, kartlegging av arveanlegg, sterilisering, drikkfeldighet og annen sosial nød. Registeret hadde en egen post på statsbudsjettet helt fram til 1980.

Gjennom Aslak Syses avhandling «Rettssikkerhet og livskvalitet for utviklingshemmede» i 1995 fremkommer det at registeret ble opprettet uten forankring i stortingsvedtak eller lov, og at registeret ikke ble brukt i forskningsøyemed.

En enstemmig komite slutter seg til hensikten med forslaget og behovet for en vurdering av de forhold som er kommet fram. Komiteen er også av den oppfatning at verken Statens helsetilsyn eller departementet skal gjøre en slik vurdering.

Helseministeren redegjorde i brev til komiteen datert 28. oktober 1998 for at Norges forskningsråd er blitt anmodet om å sette i gang et forprosjekt for å kartlegge hva som finnes av dokumentasjon i eksisterende arkiver. På bakgrunn av resultatene vil det bli vurdert å sette i gang et større flerfaglig prosjekt for å se på sterilisering på medisinsk grunnlag, mulige etiske overgrep og humanetikk fra 1945 og fram til vår egen tid.

En enstemmig komite er tilfreds med de tiltak som er satt i verk fra departementets side både for å undersøke og avdekke forholdene rundt bruk av psykiatriske pasienter og åndssvake i steriliseringseksperimenter og forholdene rundt Sentralregisteret for åndssvake. Jeg vil gi honnør til helseministeren for at han så raskt etter at disse forholdene ble kjent, satte i gang tiltak for å få en avklaring.

Komiteen er også opptatt av at Regjeringen på bakgrunn av undersøkelsene må komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvorvidt det bør ytes erstatning. I tillegg ber komiteen om at Stortinget blir holdt orientert om utviklingen i det pågående arbeidet.

Komiteen anser at hensikten med Dokument nr. 8:107 for 1997-98 er oppfylt i og med redegjørelsen fra helseministeren i brevet av 28. oktober 1998 og redegjørelsen i St.prp. nr. 1 for 1998-99. For øvrig viser jeg til komiteens innstilling om at forslaget vedlegges protokollen.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg synes saksordfører gav en klar og konsis fremstilling av sakens innhold. Dette er jo en sak der det viser seg at både sosialkomiteen og jeg vil tro hele Stortinget står samlet om intensjonen med forslaget, nemlig å få sett nærmere på det som her har skjedd, og eventuelt komme tilbake hvis det blir snakk om erstatning. Jeg er veldig glad for at det finnes den type saker der det ikke skapes en form for politisering eller forsvar for eventuelle overgrep, men at man i åpenhet ønsker å komme til bunns i det som har skjedd, og rette opp det som har skjedd av urett.

Det var altså Dagbladet, som også saksordfører har vært inne på, som våren 1998 gjennom en rekke artikler avslørte at norske myndigheter etter annen verdenskrig har brukt psykisk utviklingshemmede mennesker og psykiatriske pasienter i stråleeksperimenter ved norske sykehus og til annen forskning uten samtykke samt at enkeltindivider har blitt sterilisert uten at de selv har hatt ønske om det. Det har videre fremkommet at det fortsatt fins et sentralregister med over 11 000 navn på mennesker med uønsket arvestoff, på grunn av rase, misdannelser, psykisk utviklingshemming, sinnslidelser, kriminalitet eller andre egenskaper som da registeret ble opprettet, ble ansett som mindreverdige eller uønskede.

Som den ene av de to forslagsstillerne – Kristin Halvorsen er også med på dette forslaget – vil jeg si at vår intensjon har vært å få Regjeringen til å ta initiativ til oppnevning av en nasjonal granskingskommisjon samt å komme tilbake med en vurdering av hvorvidt det bør ytes erstatning til dem som har vært utsatt for slike forsøk.

I et brev til sosialkomiteen datert den 28. oktober 1998 informerte helseministeren om at det er tatt initiativ til et forprosjekt i regi av Norges forskningsråd for å se på hva som finnes av dokumentasjon i eksisterende arkiver. Videre at en bredt sammensatt referansegruppe for forprosjektet er under opprettelse, og Norges forskningsråd regner med at forprosjektet vil kunne ferdigstilles sommeren 1999.

Ut fra den redegjørelsen som helseministeren har gitt, som – der er jeg helt enig med saksordføreren – er veldig grei og poengtert, oppfatter jeg det slik at intensjonen med det forslag vi har kommet med, helt ut blir ivaretatt gjennom det initiativ helseministeren her har tatt, og vi vil naturligvis bare følge med på at man har en rimelig fremdrift i arbeidet. Det er klart at det skal finne sted en skikkelig kartlegging, og at man i den grad kartleggingen viser at det har skjedd overgrep, også ser på dette med erstatning til eventuelle ofre. Men vi er som forslagsstillere godt fornøyd med den måten saken er håndtert på fra Regjeringens side, og vi er også veldig godt fornøyd med at sosialkomiteen her står samlet i forhold til å få en avklaring i denne saken.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er glad for at komiteen er tilfreds med de tiltak jeg har igangsatt gjennom Norges forskningsråd når det gjelder å undersøke og avdekke forholdene rundt bruk av psykiatriske pasienter og åndssvake i stråleeksperimenter og forholdet rundt Sentralregisteret for åndssvake. Tiltakene er som nevnt beskrevet i mitt brev til komiteen av den 28. oktober i fjor.

Det forprosjektet som Norges forskningsråd nå er i gang med, går etter min anmodning imidlertid lenger enn forslagene i Dokument nr. 8:107. Som opplyst i brevet til komiteen vil det i tillegg bli foretatt en vurdering av sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk fra 1945 og frem til vår egen tid.

Jeg tror det er viktig å få åpenhet og klarhet i de faktiske forhold rundt vår relativt nære historie når det gjelder disse spørsmål, ikke bare av hensyn til de mennesker som har vært involvert i dette historisk sett – som er viktig i seg selv – men også med tanke på læring i forhold til fremtidige problemstillinger på dette området. Det er jo ikke slik, og det bør historien ha lært oss, at man en gang for alle har tatt et oppgjør med den type tenkning som var fremtredende før og like etter siste verdenskrig.

Som det ble påpekt i det brevet jeg sendte til Verdikommisjonen nylig om helseverdier foran et nytt årtusen, forteller vår nære historiske fortid, som vi i dag tar sterkt avstand fra, at vi skal håndtere de etiske sidene når det gjelder spørsmål om våre gener meget varsomt. At vi i dag fordømmer fortiden, tilsier også at vi må handle slik at vi ikke blir utsatt for tilsvarende fordømmelse fra neste generasjon. Det er de samme perspektiver som danner grunnlag for refleksjonene i brevet til Verdikommisjonen, som ligger bak anmodningen til Forskningsrådet om også å vurdere denne delen av vår nære fortid når det gjelder en mulig sammenheng mellom eugenikk og moderne humangenetikk.

Komiteen ber Regjeringen på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsene om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvorvidt det bør ytes erstatning for urettmessig sterilisering og deltakelse i forskning i etterkrigstiden av personer som ikke har vært i stand til å gi eget samtykke. Dette vil, som beskrevet i mitt brev til komiteen, bli vurdert når vi får resultatene fra prosjektet og kan forholde oss til dem.

Komiteen ber videre om at Stortinget blir holdt orientert om utviklingen i det pågående forskningsarbeidet. Norges forskningsråd er bevilget 250 000 kr til forprosjektet, som skal foreligge innen utgangen av første halvår i år. Prosjektet skal særlig kartlegge hva som finnes av dokumentasjon i eksisterende arkiver. På bakgrunn av resultatene fra forprosjektet ønsker jeg å sette i gang et større flerfaglig prosjekt, eventuelt tre nært sammenkoblede prosjekter som omfatter de områder jeg tidligere har omtalt. Jeg finner det naturlig å orientere Stortinget i forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 for neste budsjettår.

La meg avslutningsvis nevne at departementet har bedt Forskningsrådet om å oppnevne en bredt sammensatt referansegruppe for forprosjektet, og at Sametinget, Romanifolkets Landsforening og Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin blir trukket med både i forprosjektet og i det videre prosjektarbeid på en formålstjenlig måte.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.