Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Det er stor mangel på sjukepleiere.
Bare i Oslo var 1 019 stillinger ubesatt sist uke. Sykehus
tilbyr 40 000 kr i «kontantstøtte» for å rekruttere
og beholde sjukepleiere. Høgskolen i Oslo sier de kan utdanne
40 – 80 flere pr. år. De store reformene for eldre
og sjuke krever flere tusen nye fagfolk.
Hva vil statsråden gjøre
for å sørge for at all kapasitet i utdanningssystemet
blir utnyttet?»
Statsråd Jon Lilletun: Opptakskapasiteten til grunnutdanning i sjukepleie
har auka med heile 59 pst. sidan 1990, frå ca.
2 500 til no godt og vel 4 000 studentar årleg.
Berre det siste året var det ein auke i opptaket på om lag
400 ved at høgskulane fekk tildelt nye studieplassar. Av
dei nye plassane gjekk 80 til sjukepleiarutdanning i Oslo.
Departementet legg til grunn at veksten i etterspurnaden
etter sjukepleiarar som følgje av dei mange reformene i
helsetenesta langt på veg kan dekkjast ved betre tilgang
på sjukepleiarar etter kvart som dei store studentkulla
vert uteksaminerte. Likevel les vi at det no er mange ledige stillingar
for sjukepleiarar i Oslo. Det er derfor nødvendig å følgje
utviklinga nøye, og departementet må leggje til
rette for å kunne auke opptaket ytterlegare.
Lærar- og helsefagutdanningane er
prioriterte grunnutdanningar. Sjølv om søkningen
til sjukepleiarutdanninga gjekk ned i 1998, er det framleis nok
søkjarar til å fylle studieplassane. Departementet
legg til grunn at høgskular med for dårleg søkning
til visse utdanningar omdisponerer til utdanningar det er stort
behov for. For sjukepleiarutdanninga hadde vi i 1998 eit eksempel
på dette ved at Høgskulen i Akershus omdisponerte
til saman 80 nye studieplassar i sjukepleiar- og vernepleiarutdanninga.
Departementet er vidare orientert om at Høgskulen
i Oslo har planar om å ta opp ein klasse med sjukepleiarstudentar
organisert som oppdragsundervisning med finansiering frå m.a.
Oslo kommune. Grunnutdanning i sjukepleie organisert som oppdrag
reiser fleire prinsipielle spørsmål. Det må t.d.
vere ein føresetnad at praksistilbodet til dei ordinære
studentane ikkje vert skadelidande. Eg vil likevel signalisere at
eg i utgangspunktet er positiv til i avgrensa omfang å prøve
ut ei ordning med oppdragsbasert sjukepleiarutdanning. Denne vil
i stor grad vere målretta ved at innsatsen vert retta mot
institusjonar/kommunar med stor mangel på sjukepleiarar.
Departementet har også gode røynsler
med desentralisert sjukepleiarutdanning. Flesteparten av dei 400
nye studieplassane som vart oppretta i 1998, var desentraliserte.
Desse studieplassane er dyrare enn ordinær grunnutdanning.
For å dekkje meirutgiftene har både helse- og utdanningsstyresmaktene
gått inn med særskilde tilskot. Også kommunar
med stor mangel på sjukepleiarar har medverka med finansiering.
Desentraliserte opplegg går i regelen
på deltid, idet ein legg til grunn at studentane kan arbeide
ved sida av. Opplegga vert på den måten eit tilbod
for mange som elles ikkje kunne ta høgre utdanning, og
vil slik vere ein fornuftig bruk av kapasiteten i utdanningssystemet.
Eg nemner òg at spørsmålet
om kapasitet i sjukepleiar-utdanninga vil verte teke opp og vurdert
i den dimensjoneringsmeldinga som Regjeringa vil leggje fram seinare
i vår.
Gode praksisplassar er ein flaskehals i sjukepleiarutdanninga.
Det er også fokusert på kvaliteten på utdanninga.
Det er stilt spørsmål ved funksjonsdugleiken til
dei nyutdanna. Møtet med kvardagen kan vere frustrerande for
mange av dei nyutdanna, og konsekvensen kan vere at dei flyktar
frå yrket. Det er nærliggjande å spørje
om vi kan gjere noko for at nyutdanna kan kjenne seg tryggare og
betre i stand til å takle dei stadig meir komplekse situasjonane
sjukepleiarane står overfor. Det er sett ned eit utval
som har sett på ulike tiltak for å styrkje praksisundervisninga
i sjukepleiarutdanninga. Rapporten vil liggje føre om kort
tid. På grunnlag av rapporten vil vi vurdere kva vi kan
gjere for at utdanninga skal bli betre.
Karin Andersen (SV): Jeg takker statsråden for et grundig
svar.
Når det er rom for oppdragsbasert
utdanning, må det vel også være rom for å øke
den offentlige utdanningskapasiteten, som etter SVs syn ville være
en bedre løsning. Men kommunene trenger sjukepleiere, og
derfor vil de sikkert ønske seg en mulighet til en slik
løsning. En annen mulighet ville være om man gjennom
budsjettene var i stand til å gi kommunene slike rammer
at de kunne drive en skikkelig lønns- og arbeidsgiverpolitikk
og på den måten rekruttere sjukepleiere og beholde
de utdannede sjukepleierne som de nå har fått.
Jeg er glad for at statsråden er positiv
til å finne mulige måter å øke
utdanninga på, men jeg kunne tenke meg å følge
opp og stille statsråden et tilleggsspørsmål.
I og med at dette med å rekruttere og beholde fagfolk er
et sammensatt tema som har mange sider, er det også nærliggende å tenke
på etterutdanningsreformen. Kunne statsråden tenke
seg å se på etterutdanningsreformen og bruke den
aktivt i arbeidet for å rekruttere og beholde sjukepleiere
og lærere?
Statsråd Jon Lilletun: Eg trur ikkje representanten Andersen og eg
er ueinige om at kommunane har ganske tøff økonomi,
og at det ville ha vore enklare om dei hadde betre økonomi,
men dei må prioritere ut frå den økonomien
dei har. Når dei likevel finn å kunne setje i
gang ein del tiltak, som eg har nemnt, seier det noko om at dei satsar
på å dekkje det behovet som er der.
Eg sa at Regjeringa hadde auka talet på studentar
ganske dramatisk i fjor. Vi skal leggje fram ei ny melding i vår.
Kva vi klarer da, må vi sjå på, og vi
må sjå det i forhold til den kapasiteten som finst.
Det er eg innstilt på.
Til slutt vil eg stadfeste at det sjølvsagt
er vesentleg at folk vert verande i yrket, og det er heilt naturleg å sjå på om
det å stimulere til ei spennande utfordring og til fornying,
kan få fleire til å verte verande i yrket. Derfor
vil kompetansereforma verte viktig. (Presidenten klubber.) Men vi
treng ei stund før vi har funne måtane og metodane
(presidenten klubber) til å få det til å verke.
Orsak, president!