Dag Danielsen (Frp): «En arbeidsgruppe opprettet av Justisdepartementet
avgav 7. februar 1997 en innstilling om etablering av et voldsofferfond
som skal yte støtte til voldsofre. Fondet kan brukes til å reparere
eller å forebygge skader etter kriminalitet, samt til forskning
og utvikling av tiltak (for eksempel mottak for voldsofre, kompetanseheving
av helsepersonell). Kampen mot vold hevdes å være
et prioritert område, og behovet for et slikt fond er omfattende.
Hva skjer med saken, og når vil den
foreligge til politisk behandling?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Justisdepartementet opprettet 30.
mai 1996 en arbeidsgruppe som skulle utrede etableringen av et voldsofferfond
som kan yte direkte eller indirekte støtte til
voldsofre. Arbeidsgruppen skulle også utrede ulike modeller
for organisering av tiltaket.
Bakgrunnen var et Dokument nr. 8-forslag av
5. oktober 1995 fra representanten Jan Simonsen om å be
Regjeringen etablere et slikt fond. Etter forslaget skulle alle personer
som blir dømt for et lovbrudd som kan medføre fengselsstraff,
pålegges en engangsavgift. Justiskomiteen uttalte i Innst.
S. nr. 96 for 1995-96 at innføring av et voldsofferfond
kan være et virkemiddel for å bedre voldsofrenes
stilling. Stortinget vedtok 14. desember 1995 å be Regjeringen
utrede etablering og finansiering av et slikt voldsofferfond.
Det fremgår av arbeidsgruppens innstilling
side 33 at man fortolket mandatet slik at det forutsatte at et eventuelt
voldsofferfond skulle finansieres ved hjelp av en avgift som skulle
pålegges personer som blir ilagt en strafferettslig reaksjon.
Arbeidsgruppen avgav 7. februar 1997 sin innstilling til
Justisdepartementet, utgitt som NOU 1997: 11. I innstillingen foreslås
opprettet et kriminalitetsofferfond som bl.a. skal finansiere dagens
statlige voldsoffererstatningsordning og andre tiltak for å reparere
skader etter kriminalitet, samt forskning rundt kriminalitet, ofre
og skadevirkninger. Fondet foreslås finansiert ved at alle som
blir ilagt en straffereaksjon – med unntak av påtaleunnlatelse
etter straffeloven § 69 – skal betale
en avgift tilsvarende ett rettsgebyr, pr. 1. januar 1999 på 530
kr. Avgiften skal ikke følge antall lovovertredelser, men
antall strafferettslige reaksjoner. Videre legges det opp til at avgiften
til fondet ikke er å anse som straff. Forslaget innebærer
at fondet anslagsvis vil få tilført midler på ca. 100 mill. kr
pr. år.
Forslaget ble sendt på høring
ved brev 10. juni 1997, med svarfrist til 10. september 1997. En
hovedinnvending fra høringsinstansene er at avgiftsplikten
ut fra rettferdsbetraktninger ikke bør ramme alle typer lovovertredelser
likt. Det er ikke riktig å pålegge dem som blir
ilagt forenklet forelegg for mindre forseelser, en avgift til et
kriminalitetsfond. Videre er forholdet til Grunnlovens § 96
av noen ansett problematisk, idet en avgift som foreslått
i utredningen vil ligge tett opp til en strafferettslig reaksjon,
ettersom det dreier seg om en avgift utløst av en straffbar
handling. Det er vist til at en eventuell ileggelse av avgiften
derfor må skje ved dom.
Jeg beklager at behandlingen av saken har trukket
ut i tid. Saken har imidlertid reist flere vanskelige og prinsipielle
spørsmål, som nevnt ovenfor. Jeg vil imidlertid
på grunn av sakens bakgrunn og alvor komme tilbake til
saken overfor Stortinget i løpet av kort tid.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for et positivt
svar.
Jeg synes det er veldig hyggelig at han etter å ha
vært så kort tid i sin nyutnevnte stilling tar
denne saken på alvor, og at han lover at han skal komme
raskt tilbake til den. Det er nemlig helt avgjørende at
de som blir utsatt for noe av det mest urettferdige man kan bli
utsatt for, vold og veldig ofte blind vold, blir tatt på alvor,
og at samfunnet viser det ved at vedtakene og de fine ordene som
er kommet i sakens anledning, blir fulgt opp. Så jeg takker
for et positivt svar.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg deler faktisk forundringen
over at mange mennesker som har vært utsatt for kriminelle
overgrep, ofte står i den situasjon at de blir etterlatt.
De opplever det ofte som om – og stiller spørsmål
om – det egentlig var deres skyld. Det er en total uvirkelig
situasjon, og jeg går ut fra at det også var bakgrunnen
for at Stortinget i sin tid drøftet det.
Jeg har et engasjement rundt dette. Jeg har
truffet mennesker som har vært i den livssituasjonen som
representanten reiser spørsmål om. Derfor har
jeg også valgt å svare som jeg gjorde, at jeg
vil gjøre det jeg kan for å komme tilbake med
saken så fort som mulig.