Terje Knudsen (Frp): Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«Boliger i småhus samt i
boligblokker inntil to etasjer skal ha skorstein som gir mulighet
for installasjon av ildsted til bruk ved bortfall av hovedenergileveranse,
med mindre bygningen er oppvarmet ved to tilstrekkelige og uavhengige energikilder
eller er tilknyttet fjernvarmeanlegg.
Hva slags beredskapshensyn er laget for de
mennesker som bor i hus med flere enn to etasjer?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Større bolighus vil normalt ligge
i tettbygd strøk eller byer. Der må man kunne
forutsette at forholdene ligger bedre til rette for å finne
alternative løsninger ved bortfall av hovedenergileveransen.
Større bolighus har dessuten oftere vannbåren varme,
med kjeler som i mange tilfeller kan fyres med både elektrisitet
og olje/fast brensel, eventuelt fjernvarme, og som lett
kan tilrettelegges for å ivareta en beredskapssituasjon.
Jeg kan også nevne at det har vist
seg at det er problemer med å få tilstrekkelig
trekk i forbindelse med vedfyring i boligblokker. Dette er også blitt
forsterket etter hvert som mekanisk avtrekk er blitt vanlig. Derfor
er ikke krav om skorstein i fleretasjes boliger videreført.
Erfaringene tilsier at dagens regelverk gir
tilfredsstillende beredskap for de mennesker som bor i hus med flere
enn to etasjer. Etter hvert som det finnes muligheter for nye former
for energibruk, kan det imidlertid være aktuelt å se
på alternative løsninger også i forhold
til beredskapshensyn.
Terje Knudsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
selv om det egentlig bare pekes på muligheter som ikke
er forpliktende så langt.
Hittil har praksisen vært at hus i
spredtbygd strøk skal ha en ekstra sikker måte å få varme
på i tillegg til strømleveransen. Derfor er kravet
om skorstein bare rettet mot boliger i småhus og boligblokker
inntil to etasjer.
Denne spørsmålsstillingen
er flere ganger tidligere tatt opp med departementet av bransjens
folk. Men departementet har konkludert med, bl.a. i et brev til
firmaet Schädler av 2. oktober 1998, at det ikke er så prekært med
denne type pålegg for større hus, som normalt
ligger i tettbygd strøk, for der kan man, som departementet
sier, i tilfelle energisvikt søke ly hos andre. Det sies
videre at ved en mer omfattende svikt i energileveransene kommer de
mer generelle beredskapsmessige opplegg til anvendelse.
Synes statsråden at dette er et patent
system, og hva mener departementet er et mer generelt beredskapsmessig
opplegg?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Departementet legger vekt på at de
erfaringer man har gjort med dagens regelverk, har vist seg å være
tilfredsstillende også for dem som bor i boliger med flere
enn to etasjer. Det er en av grunnene til at man har valgt ikke å videreføre
kravet om skorstein i bygninger med flere enn to etasjer.
Jeg vil også peke på at det
har vist seg å være problemer, som jeg også sa
i mitt svar, med å få dette teknisk til å fungere
i boligblokker, altså problemer med å få tilstrekkelig
trekk i skorstein i boligblokker. Det er et reelt problem som også har
medvirket til at departementet har gjort den vurdering som man har
landet på. Inntil det foreligger andre og nye former for
energibruk og det kan iverksettes andre tiltak, ser ikke departementet
behov for å endre det regelverket man har på dette
området.
Presidenten: Vi går nå tilbake
til spørsmålene 31-35.