Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Er statsråden innforstått
med at embetsmenn i departementet offentlig refser politimestre
som informerer om konsekvensene av det vedtatte budsjett og fordelingen
av driftsmidlene til politiet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Dette spørretimespørsmålet
synes å være foranlediget av at ekspedisjonssjefen i
Politiavdelingen i en leder i Politinytt, som er et internt blad
utgitt av Justisdepartementets politiavdeling, gav uttrykk for at
politidistriktenes misnøye med årets budsjettildeling
ikke er grunnlag for å skape frykt og engstelse hos publikum
for at det ikke kan forventes hjelp i en nødsituasjon.
Han påpekte bl.a. også samme sted den selvfølgelighet
at politidistriktene ikke har adgang til å legge opp til
et høyere aktivitetsnivå enn tildelt budsjett
gir rom for. Enkelte sitater fra lederen i Politinytt er gjengitt i
Aftenposten torsdag 8. april.
Statsråden er både konstitusjonelt
og parlamentarisk ansvarlig for all den myndighet som utøves
i hans departement. Alle avgjørelser tas etter fullmakt
fra ham. Statsråden har full instruksjonsmyndighet og omgjøringsadgang
i forhold til alle avgjørelser innen departementet.
I reglementet for departementenes organisasjon
og saksbehandling som er gitt ved kgl. resolusjon 30. november 1984,
er det forsøkt å trekke et skille mellom den politiske ledelse
og det faste embetsverk med hensyn til arbeidsfordeling. I kommentaren
til reglementet er det for øvrig gitt uttrykk for at det
ikke bør være noen skarp grense. Det er behov
for en viss fleksibilitet i arbeidsfordelingen.
Departementet ivaretar det overordnede etatsledelsesansvaret
for politi- og lensmannsetaten. Disse oppgavene er i departementet
lagt til Politiavdelingen, som ledes av en ekspedisjonssjef.
Gjennom kontroll og instruksjon av politi-
og lensmannsetaten skal departementet v/Politiavdelingen,
og bak det igjen statsråden, påse at utnyttelsen
av politiressursene i de enkelte politidistrikter er riktig i forhold
til de målsettinger og prioriteringer som storting og regjering
har fastsatt for etaten. Det er videre Politiavdelingens ansvar å påse
at politidistriktene forholder seg til tildelte budsjettrammer.
I det jeg har sagt ovenfor, ligger det at embetsmenn
i departementet er i sin fulle rett når de overfor politimestre
eller andre ansatte i politi- og lensmannsetaten peker på plikten
til innenfor gitte budsjettrammer å utføre en polititjeneste
i samsvar med politisk vedtatte prioriteringer. La meg tilføye – siden
det er ytringsfrihet i dette land og siden jeg også er
kjent med fenomenet frittalende vegsjefer – at jeg også kjenner
fenomenet frittalende politimestre, men frittalende politimestre
kan aldri sette til side det enkle faktum at et budsjett er et budsjett
som man forholder seg til. Og budsjettene behandles jo ved budsjettbehandlingen
i Stortinget. Det er der rammene fastsettes, og det er innenfor
de rammene man må opptre. Så når en ekspedisjonssjef
sier den selvfølgelige ting at det er slik rammene skal
holdes, gjør han rett og slett jobben sin.
Når andre ytrer seg om hvordan de
opplever verden, så befinner de seg innenfor det som ligger
i skjæringspunktet for at de kan ytre seg, som jeg vet
at lojale politimestre alltid avbalanserer i forhold til den lojalitetsplikten
som de har, og som jeg vet at de følger i forhold til den
ansvarskjede de har sin plass i, og den kommandomyndighet de har.
Jeg har ingen grunn til å betvile noen av disse forholdene,
og jeg har gjennom reisevirksomhet den korte tiden jeg har vært
justisminister, opplevd hvordan politikorpset, med politimestre,
kan snakke både klart og tydelig, og samtidig være
i stand til å opptre lojalt og ryddig med de ressursene
som er stilt til rådighet.
Det prinsipielle svaret er: Ekspedisjonssjefer
taler alltid med statsrådens røst, selv som det
ikke er statsrådens røst som fysisk kommer til
uttrykk.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret.
I ytringsfrihetens navn er det kanskje tillatt – også for en
stortingsrepresentant – å gi uttrykk for at jeg
tror det kunne ha visse fordeler hvis statsrådens mening
blir uttrykt av statsråden, og ikke av hans departementsfolk, når
det gjelder så vidt ømtålige saker som
dette.
I den kampen som har vært om politibudsjettene,
har vi faktisk vært helt avhengig av at politiet har sagt
fra om konsekvensene av de budsjettene som er vedtatt. Det blir vanskelig,
nesten umulig, hvis det skal være slik at en politimester
skal få lov til å gå ut – som
vi hadde et eksempel på i en tidligere spørretime – og
fortelle at budsjettene er slik at han må oppfordre folk
til ikke å anmelde all kriminalitet. Så opplever
man i neste øyeblikk at det skal være grunnlag
for refselse når han forteller om konsekvensene av de budsjettene
som han får tildelt.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er en selvsagt ting og helt nødvendig
at stortingsrepresentanter er både direktetalende, klarttalende
og intenst undersøkende. Hele demokratiet vårt
hviler på det. Men når så er sagt, og Stortinget
har fattet sine budsjettvedtak, da er statsråden ansvarlig
for det. Statsråden legger fram budsjettet, Stortinget
behandler det, og han er ansvarlig for det vedtatte budsjettet.
Innenfor det budsjettet ligger det da linjer som man må forholde
seg til. Så kan det være en åpen politisk vurdering
om man skal mene noe om hvordan dette ser ut i praksis, det er en
redelig sak. Min oppfatning av politibudsjettene er at de med rette
er økt de senere årene, og at politifolk med rette
har fått bedre lønn, men det er også et
saklig krav uavhengig av dette – og uavhengig av kampen
om kronene – å stille spørsmålet:
Hvordan får borgerne best mulig valuta for pengene sine?
Jeg opplever i møte med norske politimestre
at dette er en problemstilling de er svært opptatt av,
og de leverer også gode resultater. Jeg har det beste inntrykk
av etaten, og har tenkt å forsterke de inntrykkene ved å intensivere min
reisevirksomhet. Jeg blir rett og slett inspirert av å reise
rundt og treffe spennende politifolk som gjør jobben sin
på grunnplanet.
Bjørn Hernæs (H): Det er viktig at vi her er både klarttenkende
og klarttalende. Jeg synes det er vanskelig helt å få tak
i hva som ligger i statsrådens svar. Jeg oppfatter statsråden
dit hen – jeg ser bort fra den selvfølgelige ting
at han gir uttrykk for anerkjennelse til norsk politivesen, noe
annet skulle også bare mangle, de gjør en aldeles
utmerket jobb – at han gjentar og forsterker den kritikken
som hans ekspedisjonssjef kom med overfor politimestrene for at
de uttalte seg som de gjorde, slik det var referert i Aftenposten.
Jeg har lyst til bare å fastslå at
det da eksisterer en reell uenighet mellom statsråden og
undertegnede. Jeg synes det er aldeles utmerket at politiet bruker
den ytringsfriheten som statsråden omtalte, til i klartekst å si
fra når konsekvensene blir slik som de i og for seg er
nødt til å bli, med de knappe budsjetter som stortingsflertallet
er villig til å gi politiet.
Statsråd Odd Einar Dørum: Siden dette skal være utrolig presist,
skal jeg bidra ytterligere til det. Ekspedisjonssjefen er i sin
fulle rett når han sier at det er en selvsagt ting at man
forholder seg til de vedtatte budsjetter. Det har ekspedisjonssjefen
gjort, og i det støtter jeg ham selvsagt fullt ut.
Så har vi den situasjonen at politimestre
av og til finner grunn til å gi uttrykk for sitt syn. Det
har de rett til. Det er mitt inntrykk at de avbalanserer denne retten
i forhold til det ansvaret de har for å være lojale
overfor vedtatte budsjetter. Jeg gjentar: Det er mitt inntrykk at
de gjør det. Og det er også mitt inntrykk at selv
om folk kan være noe forskjellige, har vi et korps som
gjør jobben sin, og så får det være
et spenningsforhold i forhold til hvorvidt det er nok ressurser
eller ikke – det er en redelig politisk diskusjon. Men
uavhengig av den politiske diskusjonen man må forvente
at man holder seg til vedtatte budsjettrammer, og at man gjør
sitt ytterste for å få full valuta for skattepengene.
Jeg opplever at det siste også skjer, med mange spennende
eksperimenter rundt omkring i Politi-Norge, og jeg oppfatter det
slik at Justisdepartementets politiavdeling har det samme inntrykk,
ikke minst ekspedisjonssjefen som her er utgangspunktet for diskusjonen.
Og selvfølgelig har han min fulle tillit.