Astrid Marie Nistad (A): Eg vil stille følgjande spørsmål
til justisministeren:
«Den norske ordninga med forliksråd
er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, hevdar
forskar Line Ravlo.
Kva er statsråden si vurdering?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Etter min vurdering er det ingen grunn til å tro
at ordningen med forliksråd er i strid med Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen. Jeg skal begrunne dette nærmere.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
artikkel 6 gir enhver rett til å få avgjort sine
borgerlige rettigheter og plikter ved et uavhengig og upartisk organ
opprettet ved lov, i konvensjonens orginaltekst kalt «tribunal».
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har presisert at ordet
tribunal ikke nødvendigvis viser til en domstol i klassisk
forstand.
Det konvensjonen krever, er at tribunalet treffer
sine avgjørelser etter en foreskreven behandlingsmåte
på bakgrunn av rettsregler. Menneskerettighetsdomstolen
har ikke oppstilt krav om at noen av medlemmene av tribunalet må ha
kompetanse som profesjonell dommer.
Hvordan svarer forliksrådsordningen
til disse kravene?
Hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt,
gjelder tvistemålslovens alminnelige regler om saksbehandling når
en sak behandles i forliksrådet. De særregler
som gjelder for forliksrådene, følger av domstolsloven
og tvistemålsloven. Kravet menneskerettighetsdomstolen har
stilt om at et tribunal må treffe sine avgjørelser
etter en foreskreven behandlingsmåte, er derfor oppfylt.
At forliksrådene skal bygge på rettsregler
når de avsier dom, er ikke uttrykkelig uttalt i lovgivningen.
Dette er likevel ikke tvilsomt.
Det kritikken mot forliksrådene først
og fremst har dreid seg om, er at medlemmene i rådene ikke
har juridisk utdannelse. Dette har man tatt en viss høyde
for i tvistemålsloven § 294 nr. 4, ved
at forliksrådet kan la være å avsi dom
i saken når saken er så vanskelig eller lite opplyst
at den derfor ikke egner seg til pådømming i forliksrådet.
I tillegg må det vektlegges at den
enkelte har rett til å bringe de dommer forliksrådene
avsier, inn for herreds- og byretten. Saken behandles i slike tilfelle
som en vanlig førsteinstanssak for underretten.
Grunnen til at vi har forliksrådene
i Norge, er at vi anser det gunstig å få avgjort
kurante krav på en enkel og rimelig måte for både
partene og samfunnet for øvrig. I tillegg gjør
lekmannsaspektet at forliksrådene er en særlig
demokratisk institusjon.
Generelt sett er det verd å merke
seg at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen tar høyde
for at landene i Europa organiserer sine rettssystem på ulike
måter. Det domstolen fokuserer på, er om landenes
rettssystem er organisert slik at den enkelte får rett
til en rettferdig rettergang for et uavhengig og upartisk tribunal.
Innenfor disse rammene gir Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
artikkel 6 rom for å velge den utforming som den enkelte
stat ut fra sin egenart finner formålstjenlig, og ut fra
en slik egenart har vi i Norge funnet ordningen med forliksråd
som formålstjenlig.
Astrid Marie Nistad (A): Eg er veldig glad for den vurderinga som statsråden
har gjort.
Som lekkvinne har eg i realiteten kome fram
til det same resultatet. Difor finn eg at det er godt at vi kan
halde fram med den norske ordninga med forliksråd, som
er ei demokratisk og god ordning, der ein vel inn folk som kan ha
nærleik til problema, og som folk har tillit til.
Når vi ser på kva forliksråda
behandlar på eit år, frå 100 000
til opptil 300 000 saker, skjønar vi at dette
er ein god måte å avlaste øvrige domstolar
på, og eg takkar igjen statsråden for den vurderinga
som er gjord.
På denne måten kan vi sjå oss
ferdig med dette spørsmålet her i Stortinget.