Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Annelise Høegh til arbeids-
og administrasjonsministeren, blir tatt opp av representanten Anders
C. Sjaastad.
Anders C. Sjaastad (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:
«I spørretimen 14. april
1999 opplyste statsråden på et spørsmål
vedrørende Statsbyggs varslede stansing av et tomtesalg
til boligformål på Marienlyst i Oslo at departementet
har godkjent bruk av statlig innsigelse mot prosjektet.
Kan statsråden forklare hvorfor departementet
har gitt Statsbygg «grønt lys» til å forhindre
en hardt tiltrengt boligutbygging på rundt 300 boenheter
i Oslo?»
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg redegjorde for en annen side av denne
saken i spørretimen den 14. april 1999 etter spørsmål
fra representanten Lars Rise, og mye av det jeg sa i mitt svar da,
gjelder også dette spørsmålet.
Det aktuelle tomteområdet er på 12 700 m2.
NRK kjøpte 5 300 m2 av tomten fra Statsbygg
i 1995. Statsbyggs forutsetning for salg var at området
skulle benyttes til offentlige formål, noe NRK også opplyste
i sin konsesjonssøknad.
NRK A/S som eier tomten, har funnet
at det ikke er behov for området som ledd i videre utbygging
av NRK A/S’ virksomhet. Gjennom salg av dette
området ønsker NRK A/S å finansiere
nybygg i sitt kjerneområde. NRK ønsker derfor
en omregulering av området, slik at deres fortjeneste ved
salg maksimeres. De statlige etater som har uttalt seg i saken, ønsker å opprettholde
dagens reguleringsformål. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
selvsagt ingen interesse av å stikke kjepper i hjulene verken
for en nødvendig boligutbygging i Oslo eller for NRK A/S’ planer
om finansiering av egen utbygging. Problemstillingen har imidlertid
flere sider og må nyanseres.
I denne saken må det foretas en interesseavveining hvor
behovet for arealer til offentlige virksomheter konkurrerer med
arealer til boliger. Begge disse formålene er viktige.
For Statsbygg er det en viktig oppgave å sikre tomtereserver
til offentlig virksomhet på lengre sikt. Det er viktig å ivareta
det langsiktige boligbehovet i Oslo, men jeg må som administrasjonsminister
søke å ha et samlet og helhetlig perspektiv på slike
forhold og i lys av dette foreta en balansert interesseavveining.
Det er naturlig å ta utgangspunkt
i dagens regulering av området. Den reguleringsstatus området
har i dag, er resultat av langsiktige statlige arealdisposisjoner
i den såkalte Blindern-aksen. Dette området strekker
seg fra Slemdalsveien via Blindern og helt opp i Gaustadbekkdalen.
Det er stadig behov for tomter med tilknytning til undervisningsformål
og institusjonsmiljø i dette området. Viktige
etater er allerede lokalisert her, bl.a. Universitetet i Oslo, Menighetsfakultetet,
Musikkhøgskolen/Musikkonservatoriet og Politihøgskolen.
Selv om NRK nå er organisert som aksjeselskap, må bedriften
vurderes som offentlig virksomhet når det gjelder reguleringsplanens
formål.
Arealreservene i området er knappe,
og det er viktig at de eiendommene som allerede er regulert til
offentlig formål, fortsatt reserveres til offentlig bruk.
Jeg ser behovet for økt boligbygging, men i dette tilfellet
er de offentlige interessene så sterke at boliginteressene
etter min vurdering bør vike.
Det er på denne bakgrunn departementet
ikke har innvendinger mot at Statsbygg har fremmet statlig innsigelse
mot NRKs reguleringsforslag.
Da jeg i mitt svar til representanten Lars
Rise i spørretimen 14. april i år sa
at departementet har godkjent Statsbyggs bruk av statlig innsigelse,
ligger det i dette at departementet ikke har hatt innvendinger mot
Statsbyggs vurdering som fagetat. Konsekvensen av en statlig innsigelse
er ikke at den automatisk tas til følge, men at reguleringsplanen
må behandles og eventuelt stadfestes av Miljøverndepartementet
dersom Oslo kommune ikke tar innsigelsen til følge. Man
får altså en prosess hvor fagdepartementet
for plansaker avveier de statlige innvendingene mot kommunens planer
og behov.
Anders C. Sjaastad (H): Jeg takker statsråden for svaret,
som på ett punkt var oppklarende i forhold til svaret forrige
gang, som jeg har lest med stor interesse – jeg interesserte
meg i detalj for svaret – og det var at det inneholdt et
varsel om at man likevel ville se litt mer fleksibelt på dette
med statlig innsigelse enn man kunne få inntrykk av i forrige
spørretime.
Det som imidlertid for meg er avgjørende
her, er at på den ene side har staten sørget for
at konsernbeskatningen gjør at det ikke lenger lønner
seg med verken statlig eller privat næringsvirksomhet,
men at det lønner seg med boliger. Samtidig er jeg enig
i at det må være en interesseavveining her. Men
så kommer jeg til det viktige. Jeg har forstått
at det er full enighet i denne regjeringen i hvert fall om én
ting, og det er at det er viktig å desentralisere myndighet
til de enkelte kommuner. Det er da jeg har store problemer med å forstå hvorfor
ikke statsråden kan ha den tiltro til Oslo kommune at man
avveier de ulike hensyn på en hensiktsmessig måte.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har stor forståelse for at Oslo
trenger mer tomteareal til boligbygging, men vi må nok
en gang presisere at vi også har et sterkt behov for å ha
områder til offentlige formål. Det er en del problemer som
jeg berørte i mitt svar til Lars Rise hva gjelder Musikkhøyskolen,
som også vedrører dette området.
Jeg har lyst til å nevne at vi også fra
statens side så godt vi kan søker å legge
til rette for at Oslo skal få større boligareal.
Jeg har lyst til å nevne at Statsbygg for tiden samarbeider
med Oslo kommune bl.a. om utvikling og prosjektering av det gamle
Rikshospitalet – prosjektet som nå blir kalt Pilestredet
Park. Dette prosjektet omfatter bl.a. en boligdel på ca.
900 boliger. Jeg vil også minne om Fornebu. Selv om det
ligger i Bærum kommune, vil det selvsagt ha betydning også for
Oslo. Der har Bærum kommune satt et øvre tak på ca.
5 000 boliger.
Anders C. Sjaastad (H): Forstå meg rett, jeg er ingen talsmann
for tvangsutflytting av statlige institusjoner fra Oslo, men jeg
må nok si at totalt sett har staten ganske mange eiendommer
og mye virksomhet i Oslo. Jeg må nesten få lov
til å si til statsråden at hvis man bare brukte
de eiendommene man allerede har, på en optimal måte,
tror jeg staten har mer enn nok. Men boligbygging er et stort problem,
som jeg tror vi alle erkjenner.
Så vil jeg bare nok en gang si at
jeg synes Regjeringen skulle etterleve sin egen reklame, nemlig
mest mulig makt til den enkelte kommune, enten den heter Oslo eller Træna.
Statsråd Laila Dåvøy: Om staten bruker sine eiendommer på en
optimal måte eller ikke i Oslo kommune, kan jeg ikke kommentere,
men det kunne vært interessant å ha en debatt
om det med Sjaastad hvis han har sterke meninger om det.
Utover det har vi her en klar interessekonflikt,
og det får vi på en måte forholde oss
til. Staten har veldig store behov for offentlige tomtearealer,
men jeg har også forståelse for Oslo kommune.
Så vi er i en interessekonflikt, og vi kommer vel ikke
lenger i denne debatten. Vi ønsker fortsatt fra statens
side å beholde dette området til offentlige formål.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål
4.