Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår ærede finansminister:

«Fjordlink-Helminsen Skips AS driver kortrutetrafikk med begrenset taxfreesalg på utlandet mellom Fredrikstad og Strømstad med båten M/S La Vida. Selskapet har søkt om dispensasjon fra regelverket for å få status som langrute, men har fått avslag selv om konkurrenten i fergetrafikk på ruten Sandefjord – Strømstad av samme kategori er gitt dispensasjon for fritt taxfreesalg.

Hva er statsrådens begrunnelse for forskjellsbehandlingen?»

Statsråd Gudmund Restad: Det følger av det norske regelverket og Nordisk overenskomst om proviantering av passasjerfartøyer i trafikk mellom havner i Danmark, Finland, Norge og Sverige at det på «korte ruter» kun er anledning til taxfree-salg til passasjerer av tobakksvarer og sjokolade- og sukkervarer. På andre ruter enn «korte ruter« er det i tillegg anledning til taxfree-salg av varer som brennevin, vin og øl, med nærmere fastsatte kvoter som passasjerer kan ta med seg toll- og avgiftsfritt ved innreise til Norge.

Fartøysruter mellom norske havner fra Risør til svenskegrensen og svenske havner fra Lysekil til norskegrensen anses for «korte ruter». Finansdepartementet kan imidlertid gjøre unntak for særskilte korte fartøysruter, slik at disse likevel anses som «lange».

Etter drøftelser mellom den norske og svenske regjering ble det ved vedtak av 18. desember 1987 gitt en dispensasjon som innebar tillatelse til taxfree-salg på ferga Sandefjord – Strømstad, selv om strekningen etter regelverket er å anse som «kort rute».

Finansdepartementet har for øvrig praktisert bestemmelsen restriktivt. Departementet har senere mottatt en rekke tilsvarende søknader om status som «lang rute», og disse har konsekvent vært avslått.

Fjordlink-Helminsen Skips AS søkte første gang om status som «lang rute» på strekningen Fredrikstad – Strømstad 15. desember 1993. Selskapet het da LPH Skips AS. Søknaden ble avslått. Selskapet søkte på nytt 27. april 1998, og fikk også da avslag.

Finansdepartementet har ikke funnet å kunne utvide grunnlaget for taxfree-handel på ferger utover de dispensasjoner som allerede er gitt. Ytterligere dispensasjoner og dermed en påfølgende økning av taxfree-handelen vil etter departementets mening innebære en uønsket uthuling av det norske toll- og avgiftssystemet og bortfall av statens inntekter. Økningen av taxfree-handelen vil dessuten kunne få uheldige konkurransemessige følger for den ordinære innenlandske handelen.

En utvidelse av taxfree-handelen vil også kunne resultere i økt ulovlig innførsel av varer til Norge. Selv om status som «lang rute» ikke innebærer noe unntak fra kravet om at reisende må ha oppholdt seg i utlandet i minst 24 timer for å ta med seg taxfree-varer, er det spesielt vanskelig å kontrollere at kravet er oppfylt ved slike ferjeforbindelser. Innvilgelse av dispensasjon vil derfor gjøre det nødvendig med økt kontrollinnsats og dermed ha administrative konsekvenser for tollvesenet.

Situasjonen i EU, der det er vedtatt å avskaffe taxfree-salget på fly- og fergeforbindelser innenfor fellesskapet fra 1. juli 1999, tilsier også forsiktighet fra norsk side når det gjelder å endre vår praksis.

Finansdepartementet fant på denne bakgrunn ikke å kunne innvilge Fjordlink-Helminsen Skips AS" søknad om status som «lang rute».

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg på bakgrunn av spørsmålet selvfølgelig ikke er fornøyd med. Som argumentasjon for ikke å gi dispensasjon pekte han bl.a. på at handelen vil innebære en uthuling av det norske toll- og avgiftssystemet og bortfall av inntekter til staten. Men slik vi opplever det i dag, har vi jo en enorm grensehandelslekkasje fra Østfold – 2 milliarder kr i fjor – og det er de typiske lokkevarene, nettopp alkoholholdige varer, tobakk og matvarer, som står for den enorme lekkasjen og tap av inntekter til det norske samfunn. Med de betydelige prisforskjeller vi har i dag, vil en noe mer liberal dispensasjonspolitikk kun ha en positiv effekt, fordi svenske turister som ankommer med båt, vil bidra til større handel i Norge. Jeg spør derfor: Vil statsråden ut fra dette resonnementet revurdere departementets restriktive dispensasjonspolitikk?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg har jo tidligere her i spørretimen hatt runder med Hedstrøm når det gjelder handelslekkasjen, og jeg vil ikke gå god for de tallene som nevnes. At vi har en handelslekkasje til Sverige, er det ikke noen tvil om. Hvorvidt en ytterligere liberalisering når det gjelder taxfree-handel ville bedre eller forverre det forholdet, synes jeg heller ikke det er grunn til å dvele ved, det er det jo ingen som vet noe sikkert svar på. Men forholdet er at de aktuelle strekningene som det her er snakk om, er «korte ruter» etter definisjonen. Så hvis man skulle gjøre noe, måtte det være å benytte dispensasjonsadgangen. Den har ikke vært brukt på tolv år, og det er tydelig at det heller ikke var kurant i 1987, for da var det kontakt på politisk toppnivå før man kom til den ordningen at denne fergestrekningen allikevel kunne anses som «lang rute», til tross for at den vitterlig er «kort» etter definisjonen.

Deretter har vi hatt en rekke søknader, som jeg nevnte i mitt første svar, som konsekvent er blitt avslått. Det aktuelle selskapet har da også, riktignok under to forskjellige navn, søkt to ganger med samme resultat: et avslag.

Jeg ser det ikke forsvarlig å myke opp den restriktive praksis som har vært ført til nå.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg kommer ikke til å følge opp med ytterligere argumentasjon, for jeg forstår at departementet har bestemt seg i saken, til tross for to gjentatte søknader og den argumentasjon jeg legger opp til her og nå. Men jeg synes jo det er trist at man skal åpne for en forskjellsbehandling, og at den type virksomhet med turisme osv. skal bli selektert ved at man favoriserer en ferjerute fremfor andre.

Det synes jeg i dagens samfunn er meget uheldig.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg er enig i at det i utgangspunktet bør være likhet for loven, så sånn sett kan jeg skjønne at man synes det er ille at man har gitt dispensasjon i ett tilfelle. Men for det første ligger det 12 år tilbake i tid, og den er gitt av en annen regjering. Jeg vil selvfølgelig ikke kritisere det som ble gjort den gangen, men det er jo 12 år siden, og all praksis deretter, både av flere arbeiderpartiregjeringer og denne regjering, har vært konsekvent avslag på søknader om å uthule det systemet vi har i dag. Og det ser jeg, som jeg sa i mitt forrige svar, ikke noen grunn til å endre på.