Terje Johansen (V): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Det er stadig eksempler på at fylkesskattekontorene sender brev til næringsdrivende ved forsinket innbetaling av moms som oppfattes svært ubehagelig, senest referert i Aftenposten 12. april 1999. Det trues blant annet med begjæring om utleggsforretning. Dette er en unødvendig, negativ holdning overfor næringsdrivende, som gjør skattebetalingsplikten mindre lystbetont.

Hva vil statsråden gjøre for å endre disse standardformuleringene og sørge for en bedre serviceinnstilling i skatteetaten?»

Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil først få bemerke at det er skattefogden, og ikke fylkesskattekontorene, som innkrever merverdiavgift, og som sender ut kravbrev mv. ved forsinket betaling.

Skatte- og avgiftsmyndighetene håndterer til enhver tid et meget stort antall skatte- og avgiftskrav. De fleste kravene blir betalt til rett tid, uten bruk av noen form for varsel- eller kravbrev. Det er likevel et betydelig antall krav som ikke er betalt ved forfall. Det er ulike grunner til at betaling ikke skjer til rett tid. Ofte er det bare snakk om en kortvarig oversittelse av betalingsfristen, mens det i andre tilfeller er mer alvorlige forhold som ligger bak.

I de tilfeller der en uteblitt innbetaling skyldes mer alvorlige forhold, er det av stor betydning for skatte- og avgiftsmyndighetene å sikre seg best mulig. Dette gjøres bl.a. ved å etablere det nødvendige grunnlag for eventuelt å kunne gjennomføre tvangsfullbyrdelse så raskt som mulig. Det er i denne forbindelse viktig å være oppmerksom på at staten, i egenskap av skatte- og avgiftskreditor, normalt ikke har noen form for sikkerhet for sine krav etter hvert som de påløper. Videre er det slik at det er mulig å pantsette det alt vesentligste av en virksomhets aktiva ved avtalepantsettelse. Dette er ofte gjort hvis virksomheten er kommet i en så vidt dårlig stilling at det fører til mer vesentlig mislighold av skatte- og avgiftsforpliktelsene.

For å kunne gjennomføre en utleggsforretning må skyldneren først ha blitt varslet om at tvangsfullbyrdelse vil bli iverksatt. Det er derfor viktig å ha med et slikt standardvarsel allerede fra første henvendelse etter at manglende innbetaling til forfall er konstatert. Før skyldner har reagert på kravbrevet, kan det ofte være vanskelig for skattefogden å vurdere hva som er årsaken til den foreløpig uteblitte betaling. Samtidig er det etter tvangsfullbyrdelsesloven bestemte krav til innhold i slike varsler. Av praktiske grunner må derfor kravbrev på dette stadium ha en standardisert utforming.

Jeg kan forstå at et kravbrev eller varsel av denne karakter kan virke hardt overfor skatte- og avgiftspliktige som ved et uhell betaler for sent. Særlig gjelder dette for kravbrev for renter, jf. innlegget i Aftenposten den 12. april i år.

I standardtekstene ved krav på merverdiavgift mv. fra skattefogden, står det avslutningsvis følgende:

«Skulle imidlertid beløpet være betalt de siste dager, ber vi Dem se bort fra dette krav.»

Jeg er av den oppfatning at dette forbeholdet bør være tilstrekkelig til at avgiftspliktige som har betalt merverdiavgiften, men hvor betalingen skjedde for sent, ikke bør føle seg urimelig behandlet.

For standardbrev med krav på renter, som sendes uten forutgående varsel, er imidlertid standardteksten etter min oppfatning unødvendig streng. Departementet har tatt dette opp med Skattedirektoratet, som vil vurdere mulighetene for å endre teksten i kravbrevet. Jeg regner derfor med at det blir en positiv løsning på det tema som representanten Johansen tar opp.

Asmund Kristoffersen hadde her overtatt presidentplassen.

Terje Johansen (V): Jeg takker for svaret.

Jeg er glad for at finansministeren forutser en positiv endring av standardbrev. Men jeg hadde ikke tatt opp denne saken på grunn av et enkeltstående standardbrev dersom jeg ikke på grunnlag av et bredt erfaringsmateriale har fått et inntrykk av at skatteetaten behandler de fleste skattebetalere med en betydelig grad av mistenksomhet, på tross av at de fleste er pliktoppfyllende betalere. Det jeg egentlig etterlyser, er en annen holdning til skattebetalerne som også gjenspeiles i de standardbrev som jeg vet spyttes ut av en edb-maskin etter gitte frister.

Jeg tror det er mulig å overholde alle krav som tvangsfullbyrdelsesloven fastsetter om varsling osv., og likevel ha en noe annen holdning og tone i disse brevene. Det er en slik generell holdning jeg etterlyser.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg skjønner at noen som får disse kravbrevene, som kanskje ved en forglemmelse har blitt noen dager for sen med innbetalingen, kan føle det urimelig å bli stilt i utsikt å få tvangsinndrivelse. Men det er ikke holdningen blant de ansatte i de aktuelle etatene som her kommer til uttrykk. Det er rett og slett innholdet i formkravet. De kravene som skal sendes ut, må ivareta visse former, og det må varsles før man eventuelt går til en tvangsinndrivelse. I løpet av de dagene man har til rådighet – det sendes vanligvis ut slike varsel 10 – 14 dager etter at beløpet ikke er innbetalt – så er det vanskelig for dem som skal sitte og behandle dette, å vurdere om det er en forglemmelse eller om det er et signal om alvorlige betalingsproblemer.

Jeg går ut fra at Johansen er enig i at skatte- og avgiftskrav også bør sikres, og at det er de ansattes oppgave å sikre skatte- og avgiftskrav på vegne av fellesskapet.

Terje Johansen (V): Jeg ville ikke forfulgt dette spørsmålet hvis jeg ikke visste at det var mulig å putte inn også andre formuleringer i slike standardbrev. Jeg har i all beskjedenhet tillatt meg å lage noen formuleringer som kan brukes i tillegg til de lovfestede krav. Jeg skal ikke lese opp alt, men det som jeg er ute etter, er at man gir en annen holdning gjennom å bake inn – jeg holdt på å si – opplagte lovkrav. For eksempel gikk det an å si at samfunnet legger stor vekt på at skatter og avgifter er forpliktelser som går foran alt annet. Vi er utstyrt med sterke verktøy for inndriving, for sen betaling skaper unødig bryderi og kostnader både for deg og for oss, og vi ber derfor om osv. Mitt brev er noe mer fyllestgjørende enn dette. Jeg håper at presidenten ikke har noe imot at jeg overleverer det til finansministeren.

Presidenten: Det høres helt greit ut.

Statsråd Gudmund Restad: Det var i hvert fall konstruktivt at man får forslag til forbedringer. Jeg skal sørge for at dette oversendes til rette vedkommende, så får de vurdere det. De skal i alle fall vurdere brevene ut fra det initiativ jeg har tatt når det gjelder formen på krav som kun gjelder renter.

Jeg syns nok at det er litt forskjell på om det gjelder hovedstol, og da gjerne et mye større beløp, eller om det gjelder et bagatellmessig rentebeløp. Jeg er enig i at det er unødvendig strenge formuleringer her, og jeg regner med at det blir en endring, og da kan det samtidig bli vurdert om Terje Johansens forslag til formuleringer kan antas å bli tatt bedre imot hos dem som skylder f. eks. moms.

Presidenten: Det vil tiden vise.