Øystein Djupedal (SV) (ordfører for saken): Dette Dokument nr. 8-forslaget dreier seg om muligheten til å opprette ideelle verdipapirfond. Ideelle verdipapirfond er fond der andeler av fondets avkastning utdeles til ideelle organisasjoner. Komiteen er positiv til å gi en slik adgang til å opprette ideelle verdipapirfond.

Det har så langt ikke vært mulig å opprette slike fond, fordi loven ikke har gitt adgang til det. Komiteen ønsker derfor at loven skal endres på dette punkt, og ber departementet komme tilbake med forslag til en slik lovendring. Dette er også i tråd med Kredittilsynets siste anbefaling, etter at Kredittilsynet første gang saken var til behandling i Kredittilsynets styre, under tvil fant at en slik opprettelse ikke var i overensstemmelse med gjeldende regelverk.

Kredittilsynet, som nå har anbefalt at det gis anledning til å opprette den typen fond ved regelendring, fastslår at det skal åpnes for adgang under visse forutsetninger, bl.a. at en slik utdeling ikke må utgjøre mindre enn 50 pst. av årlig avkastning. Det er dessuten et krav at tilleggsformål skal vedtektsfestes, og at opplysninger om formålet skal inngå i fondenes prospekter. Kredittilsynet peker også på at markedsføringsloven kan medføre at det må settes begrensninger for på hvilken måte slike fond kan markedsføres.

Komiteen er også positiv til at ideelle fond skal kunne opprettes, og antar at dette vil ha en positiv effekt med hensyn til ideelle organisasjoners mulighet til å finansiere sin virksomhet. Komiteen vil på den bakgrunn be Regjeringen om å fremme forslag for Stortinget om lovendringer som gir adgang til å opprette slike fond. Forslaget er allerede sendt på høring, og man vil komme tilbake til Stortinget ved en senere anledning.

Annelise Høegh (H): Ideelle verdipapirfond der en del av andelshaverens avkastning utdeles til ideelle formål, er blitt svært populært i andre land. Vi skal ikke lenger enn til Sverige før vi ser at dette er tilfellet. Dette er blitt en viktig og stabil inntektskilde for frivillige organisasjoner og en god og enkel måte for andelshaverne å yte bidrag på til de ideelle organisasjonene de ønsker. Derfor vil jeg som en av forslagsstillerne til det Dokument nr. 8-forslag som ligger til grunn for komiteens innstilling i dag, si meg svært glad for at en enstemmig komite, og derfor også sannsynligvis et enstemmig storting, slutter seg til det som er intensjonen med forslaget, nemlig at vi skal åpne adgang til å opprette ideelle verdipapirfond også her i landet.

Men forhistorien er dessverre både lang, kronglete og overraskende, og tillat meg bare å bruke noen få minutter på å repetere litt av historien. Enten det skyldes sommel eller motvilje, er det iallfall et faktum at søknaden om godkjennelse ble liggende i Finansdepartementet i nesten ett og et halvt år uten at de som søkte, hverken fikk høre at brevet deres om søknad var mottatt, eller langt mindre fikk høre fra Finansdepartementet om de hadde til hensikt å etterkomme søknaden.

Dette førte til at jeg ble kontaktet av Den Norske Kreftforening i september i 1998. Jeg skrev da et brev til finansministeren i begynnelsen av september hvor jeg bad om fortgang i saken, og at man så positivt på det. Også det brevet ble liggende ubesvart i departementet, ikke bare i uker, men i måneder. Jeg purret derfor i midten av november i fjor, og Aftenposten begynte å interessere seg for saken. Svar forelå, som det indirekte fremgår av vedlegg i innstillingen, i slutten av november, og utrolig nok var ikke svaret særlig positivt, så det er noe som har gått galt i Finansdepartementet og i Regjeringen. For hvorfor i all verden skulle en regjering som roser seg av å være ideelle organisasjoners beste venn, ikke se på dette som et positivt tiltak som de sporenstreks burde gi sin tillatelse til?

Det er ikke bare Finansdepartementet som har latt denne saken ligge i sine innerste gjemmer. Også Kristelig Folkepartis parlamentariske leder ble kontaktet, jeg tror det var i februar 1998, uten at det førte til noe. Derfor er det svært gledelig at finanskomiteen i dag i en enstemmig innstilling pålegger departementet så raskt som mulig å komme tilbake med et forslag om å gjøre ideelle fond lovlige også her i landet.

Høyre og Fremskrittspartiet hadde ønsket at saken kunne løses allerede nå i våres. Men i og med at det har trukket ut med både det ene og det andre, ser vi at det kan være gunstig å få den høringsrunden som nå på det nærmeste er avsluttet, etter hva jeg skjønner, unna, og at Finansdepartementet så etterpå kan fremme et forslag som jeg håper blir utformet på en så fleksibel måte – og ikke atskiller seg dramatisk fra det som er realiteten i andre land – at norske verdipapirfond med dette ideelle siktemål ikke vil tape i konkurransen med de svenske som allerede har etablert seg på markedet. Det står viktige ideelle organisasjoner bak ønsket om slike fond, og det er viktig at de blir utformet på en slik måte at det ikke bare er de aller mest velhavende som ser seg tjent med slike fond, det ville være faren, frykter jeg, dersom Kredittilsynets forslag i ett og alt blir lagt til grunn. Men de ideelle organisasjonene det her dreier seg om, enten det er Kreftforeningen, Avholdsfolkets Landsråd eller Amnesty, som er noen av de som står bak, ønsker å kunne gå ut med ideelle verdipapirfond som mannen i gata kan se seg tjent med, og da er det ikke sikkert at mannen i gata vil synes det er veldig ålreit at halvparten av en eventuell avkastning skal gå til den ideelle organisasjonen. Så jeg håper at Finansdepartementet, etter høringsrunden, vil legge opp til ordninger som ikke atskiller seg vesentlig fra det våre naboland benytter seg av, slik at dette både kan bli et bidrag til langsiktig sparing for den enkelte og en stabil og god inntektskilde for ideelle organisasjoner som i dag i betydelig grad sliter i konkurransen med å skaffe seg et inntektsgrunnlag, og som ikke lenger bare kan basere seg på dugnad og frivillig innsats fra dem som er med i organisasjonene.

Med denne henstilling håper jeg at departementet etterkommer Stortingets anmodning så raskt som overhodet mulig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.