Se også behandlingen av sak nr. 4 på formiddagsmøtet.

Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for svaret, som nå ligger et stykke tilbake i tid. Avbrutte samtaler er ikke de enkleste samtaler å føre i denne verden, men slik som omstendighetene ble med formiddagsmøte og ettermiddagsmøte i dag, må vi gjøre det beste ut av situasjonen.

Statsrådens svar gav en grei fremstilling av hvorledes statsstipendiatordningen fungerer i dag. Derimot gav det ikke bud om noen sterk endringsvilje. Derfor vil jeg nok en gang peke på de viktigste forhold som jeg for min del tror trenger en revisjon dersom ordningen også i fremtiden skal bli en tjenlig ordning.

Det er nødvendig å vurdere det administrative, forvaltningsmessige ansvar for ordningen. Som jeg viste til i mitt innledningsinnlegg, er det et resultat av tilfeldigheter at ordningen i dag administreres av det departementet som har ansvaret for kultur og idrett, og ikke av det departementet som har ansvaret for forskning. Jeg forventer at den gjennomgang de to departementene skal foreta, også vil innebære en grundig vurdering av dette spørsmål.

Det annet og viktigere spørsmål er behovet for regelverk og retningslinjer. Det er riktig som statsråden sa, at ordningen er smidig. Men baksiden av den smidigheten er at de som mottar statsstipendium, ikke har arbeidsvilkår som er forutsigbare, og heller ikke har arbeidsvilkår som svarer til det som regnes som selvsagt for forskere i dagens norske samfunn. Det bør etter mitt skjønn vurderes å beregne en form for overhead, som gjør at den som mottar et statsstipendium, ikke bare mottar en sum til lønn og livsopphold, men også mottar en driftsstøtte som står i et rimelig forhold.

Det bør også, som jeg sa, vurderes nærmere om ordningen med statsstipendium er blitt for sammensatt, og om den rommer for ulike kategorier stipendiater til at ordningen lar seg forvalte på en fornuftig måte. Det vil være rimelig at man i gjennomgangen vurderer om den ene delen av stipendiene kan forvaltes av Kultur- og idrettsdepartementet og den andre delen av stipendiene av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: La meg først gi uttrykk for det samme synspunkt som interpellanten, at såpass avbrutte samtaler fra Stortingets talerstol ikke er det mest hensiktsmessige, men at vi får prøve å gjøre det beste ut av det.

Det er riktig at denne ordningen som interpellanten har tatt opp, har utviklet seg over tid, og at den er meget sammensatt. Som jeg redegjorde for, er det ulike ordninger hva angår om man får stipend i form av et fast årsbeløp, eller om man blir plassert på et lønnstrinn. Det er også slik at en del av dem som har et fast beløp pr. år, har denne ordningen på livstid. Så man kan vel si at mye av dette er basert på honorære forhold.

De spørsmål som representanten Lønning tar opp, er det naturlig å vurdere i sammenheng med den gjennomgangen som jeg pekte på, som nå skjer, og som vi vil komme tilbake til i budsjettproposisjonen. Det er en prosess i gang. Vi samarbeider med Kirke- og undervisningsdepartementet, og vi har også kontakt med Stipendiatforeningen og Forskerforbundet.

Det var spesielt tre ting representanten Lønning gikk inn på. Det ene var at det var en tilfeldighet at ordningen ble administrert av det Lønning kalte Kultur- og idrettsdepartementet. Det er altså Kulturdepartementet som administrerer ordningen. Det er riktig historisk sett at dette har vært et departement som har vært i ulike kombinasjoner med det som nå er Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Vi vil selvfølgelig også gjerne gå inn på og vurdere om det er mer hensiktsmessig å dele ordningen opp, men jeg for min del synes at det virker som om den er godt ivaretatt i Kulturdepartementet.

Så var det dette med regelverk og retningslinjer. Det er klart at man kan ønske å ha mer forutsigbarhet når det gjelder hvem som skal få en slik mulighet, og også forutsigbarhet når det gjelder hvor stor støtten bør være. På den andre siden er det slik at det er sterkt begrensede midler som brukes til dette – det er så vidt jeg husker, 9,8 mill. kr for inneværende år – og det er også slik at hvis man skal gå inn på mer regelstyrte ordninger, vil den fleksibiliteten, den smidigheten og det skjønnet som det også er et poeng å ta vare på, ikke lenger kunne ivaretas.

Jeg tar selvfølgelig med meg i det videre arbeidet de synspunktene som interpellanten her har lagt fram, og vil komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av ordningen og også med synspunkter og forslag til endringer dersom vi mener det er nødvendig.

Jon Olav Alstad (A): Det var en samlet kulturkomite som i forbindelse med budsjettinnstillingen for 1999 bad departementet foreta en gjennomgang av prinsipper og rutiner for forvaltningen av statsstipendiatordningen og da også vurdere størrelsen på stipendiene. I den forbindelse er det selvsagt helt naturlig også å drøfte det som interpellasjonen går på. Jeg vil fra vår side også understreke at en gjennomgang av utviklingen siden forrige omorganisering vil være naturlig, for det trenger selvsagt ikke være slik at det er departementstilknytningen som er det viktigste. Derfor er det heller ingen grunn til å gjøre samme feilen to ganger uten at det vil medføre sårt tiltrengte endringer for den enkelte stipendiat.

Vi har fått veldig klare signaler fra dem som bruker ordningen, om hva som bør gjøres, og en debatt om hvem som skal ha ansvaret, kan da være en ytterligere mulighet til å trenere de endringene som vi vel ser er nødt til å komme. Nå regner jeg med at vi i forbindelse med høstens budsjettbehandling vil få mulighet til å se nærmere på statsstipendiatordningen, og det er også der problemene først og fremst kan løses.

Jeg tror ikke det er noen løsning, som interpellanten peker på, å begynne å splitte opp ordningen i to for å skape to enda mindre ordninger, som bare risikerer å bli enda mer inneklemt og usynlige enn det interpellanten påpekte at dagens ordning er. Men jeg skal ikke avvise det før vi får en større gjennomgang.

For øvrig vil vi komme tilbake til prinsipper og nivåer når det gjelder ordningen, i forbindelse med den saken som statsråden nå har varslet at hun vil komme tilbake til Stortinget med.

Ola T. Lånke (KrF): Det er positivt at interpellanten retter søkelyset mot en liten, men viktig gruppe ressursmennesker som nok har vært for lite verdsatt.

Ordningen ble etter sigende satt i verk i sin tid for å skaffe arbeidsmuligheter for Ivar Aasen, ut fra den betraktning at det finnes en del personer som gjennom systematisk arbeid – utenfor universiteter og høyskoler – utvikler tanker som påviselig er av stor samfunnsmessig betydning.

Som statsråden også nevnte, snakker vi om godt og vel 50 personer som omfattes av denne ordningen. Disse personene har ikke en sterk fagforening som ivaretar deres interesser. Noen av dem har gitt uttrykk for at de føler seg skjøvet til side og nærmest glemt. Fordi statsstipendiatene er så få og arbeider utenfor institusjoner, er det kanskje ikke så rart at mange av de aktuelle personene sitter med en slik følelse.

Jeg er derfor svært glad for at departementet har tatt initiativ til og nå er i gang med en gjennomgang av ordningen. Stortinget og statsstipendiatene selv har etterlyst en slik gjennomgang ved en del anledninger over år. Det er også av betydning at denne gjennomgangen foretas i nært samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Statsstipendiatene representerer stor bredde i den samlede kunnskap og erfaring. Det kan betraktes som en kvalitet ved vårt samfunn at vi har plass til kreative, nytenkende mennesker i vår midte, og vi må være villige til å gi dem rimelig gode betingelser. Statsstipendiatordningen er en ordning vi bør kunne unne oss også i framtiden.

Et demokratisk samfunn trenger fargeklatter som ikke lar seg plassere i bås. Statsråden redegjorde for at det har vært en viktig premiss at statsstipendiatordningen skal være så åpen som mulig, slik at den også har mulighet til å fange opp personer som de etablerte systemer ikke uten videre kan plassere i det eksisterende institusjons- og stillingssystem. Hensikten med ordningen er jo også fortsatt å gi kvinner og menn med særskilte forutsetninger tid til vitenskapelig eller kulturelt virke, uavhengig av de rammer ordinære arbeidsforhold innebærer.

Nettopp på denne måten kan vi bidra til akseptable rammevilkår for personer med et tverrfaglig eller uvanlig arbeidsfelt.

I St.prp. nr. 1 for 1998-99 redegjorde Kulturdepartementet for at

«det nye økonomireglementet gjør det nødvendig med en endring i status for sekretariatet for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Sekretariatet ligger i dag i Norges Kunstnerråd, men bør fra og med år 2000 opprettes som statlig virksomhet. Departementet vil sammen med Norges Kunstnerråd forberede slik omlegging i løpet av 1999.»

Så langt proposisjonen.

Kristelig Folkeparti er glad for at den varslede gjennomgangen av prinsipper og rutiner for forvaltning av statsstipendiatordningen er i god rute, og hvorvidt den bør høre hjemme i det ene eller andre departementet, ja, det får vi vente med å diskutere til etter at gjennomgangen er foretatt.

Inge Lønning (H): Temaet for denne interpellasjonen er ikke spesielt kontroversielt, og det er rimeligvis ikke partipolitisk kontroversielt. Derfor er det kanskje også naturlig at det er begrenset deltagelse fra partiene i denne sal. Det er en enighet, konstaterer jeg, om at man vil se den tilbakemelding som er lovet i budsjettproposisjonen for inneværende år, og at man regner med at den vil gi grunnlag for en noe grundigere vurdering av ordningens fremtid.

La meg også understreke at hovedpoenget for meg ikke er hvor ordningen forvaltes, men at den forvaltes aktivt, og at den forvaltes med den nødvendige kompetanse.

I utredningen «Med viten og vilje», om det norske universitets- og høyskolesystemet, skrev daværende statsråd Gudmund Hernes at utfordringen for kongeriket Norge fremover ligger i det faktum at vi i dag ikke får det ut av befolkningens samlede talent og kompetanse som vi kunne og burde få. Det tror jeg faktisk også kan appliseres på statsstipendiatordningen. Det mangler en del på at vi får det ut som vi kunne og burde få av disse mennesker som spenner over et vidt register faglig og når det gjelder allmenn kulturinnsats. Det mangler en del på at vi får det tilbake som vi kunne og burde få, og jeg tror det er relativt marginale størrelser som skal til for å bedre arbeidssituasjonen, og for å gi statsstipendiatene den inspirasjon som vi alle trenger i vår arbeidssituasjon. Det er derfor jeg håper at det vil komme retningslinjer fremover som sikrer at disse marginale ressursene også blir tilført ordningen, slik at statsstipendiatene virkelig kan få utfolde seg til beste for det norske samfunn.

Presidenten: Dermed er debatten under sak nr. 4 avsluttet.