Presidenten: Etter ønske frå sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 55 minutt, og at taletida blir fordelt slik at Arbeidarpartiet får 20 minutt og dei øvrige gruppene 5 minutt kvar.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt høve til replikkordskifte etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett som vedteke.

Ola D. Gløtvold (Sp) (ordfører for saken): Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstilleren til at en rekke vannverk rundt om i Norge har vannrør av eternitt, og at dette stoffet er klassifisert som meget kreftfremkallende. Forslagsstilleren ønsker at en får en kartlegging av ledningsnettet, og at det også blir foretatt en undersøkelse som kan påvise sammenhengen mellom eternitt i vannrør og kreft.

Denne saken har i ulike former vært oppe et utall ganger, bl.a. som spørretimespørsmål. En kan vise til helseministerens brev til sosialkomiteen av 22. mars 1999, der det bl.a. påpekes at Statens institutt for folkehelse allerede i 1981 ble pålagt av daværende sosialminister å vie spørsmål om eventuell sykdomsforekomst i relasjon til asbest og drikkevann spesiell oppmerksomhet, og at instituttet har fulgt dette nøye opp.

Komiteen er samlet i synet på at det er ønskelig å ta vannrør av eternitt eller asbestsementrør, som det gjerne heter, ut av bruk i vannforsyningssammenheng over sikt. En slik sanering skjer da også i stor grad, bl.a. på grunn av faren for korrosjon og dermed svekking av styrken på ledningene. Siden 1976 har det i Norge ikke vært tillatt å benytte innvendig ubeskyttet asbestsementrør ved nyanlegg av ledningsnett. Komiteen viser også til at det ved håndtering og sanering av slikt ledningsnett er klare bestemmelser for å ivareta miljø og helse.

Faglige og helsemessige vurderinger vedrørende forholdet mellom asbest og drikkevann har bl.a. helseministeren vist til ved spørretimespørsmål, og han har der kommet inn på at det er ulike vurderinger som er gjort, både fra Statens institutt for folkehelse og Kreftregisteret, og at man har sett på årsaken til ulike kreftforekomster, bl.a. asbest. Det er helt klart at asbestfibre ved inhalasjon fra luft kan være kreftfremkallende og utvikle asbestose, lungekreft og asbestkreft i bukhinnen. Det er sannsynliggjort at yrkeseksponering for asbestfibre via luft kan medføre kreft i andre organer, bl.a. fordøyelsesorganene. Men det er også, bl.a. gjennom en stor undersøkelse, som gjerne blir kalt fyrvokterstudien, fra 1993, påvist at asbest i vann ikke skal være farlig og kreftfremkallende. Det ble der vist til at disse fyrvokterne brukte vann som hadde et asbestinnhold som var 10 000 ganger høyere når det gjaldt antall fibre, enn noe annet drikkevann, og at man ikke kunne finne forhøyet kreftrisiko hos dem.

Komiteen er kjent med at det de senere år har vært en nedgang i antall kilometer asbestsementrørledning – mellom 4 000 og 6 000 km hadde vi tidligere her i landet. Nå er det igjen drøyt 3 000 km asbestsementrørledning, hvilket utgjør om lag 10 pst. av den samlede ledningslengden. Folkehelsa registrerer nå vannverkene og har fra 1998 en årlig oppdatering.

Komiteen er glad for at dette følges opp kontinuerlig, og med den vurdering som gjøres nå, bl.a. av Folkehelsa og også gjennom den undersøkelse og forskning som har vært gjort av Kreftregisteret og andre, mener vi at dette spørsmålet som forslagsstilleren her tar opp, er godt ivaretatt, og at vi har en god og forsvarlig overvåking. Dermed foreslår en samlet komite at saken vedlegges protokollen.

Reidun Gravdahl (A): Det er flere årsaker til kreft. Flere undersøkelser viser klart at det er en sammenheng mellom inhalasjon av asbestfibre fra luft og utvikling av asbestose, lungekreft og asbestkreft i lunge og bukhinne. Dette ble vi oppmerksom på for mange år siden, og det er tatt strenge forholdsregler. Man skulle derfor tro at også drikkevann som renner i asbestholdige rør, kunne medføre slike helsefarer. Derfor har det vært foretatt omfattende undersøkelser når det gjelder virkningen av asbest som er inntatt gjennom fordøyelseskanalen. Store befolkningsgrupper som har mottatt betydelige mengder asbestfibre gjennom drikkevann, viser ingen tegn til overhyppighet av noen form for kreftsjukdom i forhold til kontrollgrupper.

Om lag en femtedel av det samlede ledningsnettet for drikkevann går gjennom slike rør. Det er en fullstendig oversikt over dette i Folkehelsas register, og den blir årlig oppdatert, slik at vi kan få oversikt over de utskiftningene som blir gjort. Det er nettopp ved arbeid med asbestholdige materialer at noen kan utsettes for fare. Derfor er det strenge regler for bedrifter og arbeidsfolk som skal utføre jobben. Bedriften skal være godkjent, og arbeidstakerne skal ha gjennomgått kurs om håndtering og sikkerhet. Dette er fastslått i forskriftene til arbeidsmiljøloven når det gjelder asbest.

Jeg har vært i kontakt med Fellesforbundets eksperter på området, som ivaretar rørleggernes interesser, og med overlegen på yrkesmedisinsk avdeling på RiT i Trondheim, som av flere ble oppgitt å inneha kompetanse om asbestholdige materialer. Han sa akkurat det samme som Folkehelsa, noe som er omtalt av departementet, og som framgår av innstillingen fra komiteen.

På sikt vil alle disse rørene skiftes ut, men det er ingen grunn til engstelse med hensyn til faren ved å ha slike rør. Det er ikke mange saker som er undersøkt og kartlagt så grundig og fulgt så nøye som denne. Derfor var komiteens medlemmer veldig enige om behandlingen av denne saken, at det ville være riktig å vedlegge den protokollen.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker komiteen for en grundig og samvittighetsfull utredning av dette spørsmålet. Dette er et spørsmål som opptar en stor del av Norges befolkning. Som komiteen slår fast, har betydelige deler av ledningsnettet i Norge bestått av asbestrør. Jeg tok opp dette spørsmålet nettopp fordi jeg har fått henvendelser fra en rekke folk, spesielt ute i distriktene, som rett og slett var redd for at kreft som oppstår, kunne ha sitt utgangspunkt i slike asbestrør.

Komiteen har nå gått nøye gjennom dette, og konstaterer at det bare er 3 400 km med asbestrør igjen. Men det gjelder jo vannverk med over 100 abonnenter, vannverk med under 100 abonnenter er ikke registrert. Det er sannsynligvis tusenvis av kilometere som ligger der også. Derfor har jeg i forslaget mitt med at det burde foretas en kartlegging av samtlige ledningsnett i landet.

Jeg var ikke klar over den store fyrvokterstudien som er foretatt. Samtlige fyr i dette landet har jo eternittak, og det er ikke sementeternittak, men vanlige eternittak. De aller fleste fyrene har samlet regnvann i sisterner. Jeg føler meg nokså beroliget når en undersøkelse av samtlige av disse fyrvokterne viser at de ikke har utviklet kreft på grunn av dette, for tross alt er jo de vannrørene sementbelagt innvendig.

Men lovverket som nå er vedtatt om arbeid med asbest, må være galt når man må kle seg som en månemann for å plukke bordkledning av huset sitt og ta vekk takplater, når de i realiteten bare kan skylles med vann, og så er problemet løst. Jeg tror det må ses på lovverket generelt. Hvis asbest er så ufarlig at man faktisk kan drikke asbest, da er det noe som ikke stemmer i forhold til det som er praksis i dag.

Jeg har et lite apropos til slutt. På båter var det vanlig å bruke sliteringer med litt asbestinnhold for å holde hylsa tett, altså i stemrøret der propellakslingen går ut, men det ble forbudt på grunn av kreftfare! Slike idiotiske utslag kan det bli når regelverket blir laget altfor strengt. Jeg har aldri i min tid hørt om en båt som har fått kreft i hylsa!

Jeg takker komiteen for det arbeidet som er utført.

Presidenten: Presidenten vil peike på at ordet «idiotisk» ikkje er eit parlamentarisk uttrykk.

Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4.