Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Arvid Falch til olje- og energiministeren, vil
bli tatt opp av representanten Steinar Bastesen. Spørsmålet
vil bli besvart av miljøvernministeren som rette vedkommende.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«Jeg viser til tidligere spørsmål
i spørretimen i april 1998 og muntlig spørretime
16. desember 1998 og 11. mai 1999 angående oljevernberedskapen
ved Nornefeltet. Statoil har søkt om demobilisering av
slepefartøyet og ville erstatte dette med egen båt.
Ved test 3. november 1998 sank denne båten. Dette beviser
at en demobilisering går ut over beredskapen.
Er det fast stasjonerte slepefartøyet
demobilisert, og hvilken oljevernberedskap finnes nå på Nornefeltet?»
Statsråd Guro Fjellanger: Etter det jeg har fått opplyst fra
SFT, er det fast stasjonerte slepefartøyet på Norne
ikke demobilisert.
Kravet til beredskapen på Norne har
hele tiden vært at det skal være et fast stasjonert
opptakssystem for olje på feltet. Et opptakssystem består
av lenser, opptaker og slepefunksjon. Statoil har valgt å løse
slepefunksjonen ved at et mindre slepefartøy er plassert
om bord i beredskapsfartøyet som ligger fast stasjonert
på feltet. Dette beredskapsfartøyet har også lenser
og opptaker om bord.
I november 1996 fikk Statoil krav om å disponere
et ekstra midlertidig opptakssystem på Norne fordi det
ikke forelå tilfredsstillende funksjonstester av det opptakssystemet
de hadde. Høsten 1998 tok Statoil opp muligheten for å demobilisere
det ekstra midlertidige opptakssystemet. SFT godkjente demobilisering
av opptakssystemet, men ikke av slepebåten før
det forelå tilfredsstillende testresultat av slepefartøyet
som var plassert om bord i det fast stasjonerte beredskapsfartøyet.
Etter at dette slepefartøyet sank under testen, har Statoil
anskaffet et nytt, større slepefartøy. SFT har
stilt krav til dette fartøyets funksjon og utforming.
SFT har mottatt rapport fra Statoil hvor det
fremgår hvordan det nyanskaffede slepefartøyet
ble modifisert for å ivareta best mulig de krav som ble
stilt til fartøyet. Statoil gav samtidig melding om at
det ekstra slepefartøyet ble demobilisert, og at det ordinære
fartøyet nå var i funksjon. Dette har SFT tatt
til etterretning. Dette innebærer at det fast stasjonerte
slepefartøyet på Norne fremdeles er plassert om
bord i beredskapsfartøyet, men dette slepefartøyet
er altså av en annen og forbedret type enn opprinnelig.
Steinar Bastesen (TF): Jeg forstår nå at spørsmålet ble
besvart av feil statsråd likevel.
Det jeg vil ha rede på, er hva slags
slepefartøy det er på Norne-feltet, og om det
slepefartøyet er testet i dårlig vær,
for det slepefartøyet som de hadde, sakk i det jeg vil kalle «blankstille».
Jeg er en sjøens mann, så jeg er i stand til å vurdere
været. Jeg har fremdeles ikke fått svar på hva
slags fartøy som skal brukes til å slepe lenser.
Nå er det fjerde gangen jeg spør, og det er umulig å få et
fornuftig og skikkelig svar.
En båt som henger i en davit på et
stasjonert fartøy, er ubrukelig til å slepe lenser
ute i Norskehavet. Det er en skandale hvis dette slepefartøyet
henger i daviten om bord i en annen båt. Er oljevernberedskapen
like dårlig på de andre plattformene i norsk sone?
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er redd representanten Bastesen får
finne seg i at det er miljøvernministeren som er rett adressat
for spørsmål som gjelder oljevernberedskapen.
Spørsmålet gikk på om
det fast stasjonerte slepefartøyet er demobilisert, og
hva slags oljevernberedskap som nå finnes på Norne-feltet.
Det mener jeg at jeg gav et godt svar på i mitt første
svar. Jeg tror også at jeg relativt tydelig fikk fram at
det slepefartøyet som nå brukes, ikke er den samme
typen som det som sank, men en ny og forbedret type.
SFTs vurdering er altså at den oljevernberedskapen som
nå er på Norne-feltet, er tilfredsstillende.
Presidenten: Da går vi videre til spørsmål
38.