Stortingets visepresident Hans J. Røsjorde: Når jeg nå ber om ordet, er det fordi jeg ønsker å fremme et forslag om at innstillingen slik den foreligger, sendes tilbake til Presidentskapet for fornyet behandling. Jeg vil gjerne at dette tema blir votert over før vi går inn på sakens realiteter. Men jeg vil allikevel bare ganske kort få argumentere for hvorfor et slikt forslag fremsettes ved starten av debatten på denne sak.

Begrunnelsen er ganske kort: Etter avgivelsen har det skjedd en del ting, og det har blitt kjent en del ting som gjør at jeg mener at det vil være fornuftig av Presidentskapet på ny å behandle denne innstillingen.

I bladet Friheten, datert 11. juni 1999, siteres Stein Ørnhøi, som i et møte i Trondheim den 5. juni skal ha uttalt:

«Han etterlot ingen tvil om at en uerklært krig mot en suveren stat uten FN-mandat, var å anse som en krigsforbrytelse, og de ansvarlige norske politikerne var å anse som krigsforbrytere.»

Med dette, som gjennom sitatet skal være uttalt, mener jeg at det må være god grunn til å se på Innst. S. nr. 77 for 1997-98, som ble behandlet i Stortinget, og som var retningslinjene da Stortinget bestemte at Presidentskapet skulle fremme forslag på kandidater til EOS-utvalget. Jeg skal ikke gi meg inn på en lang sitatrunde, men kort få sitere det som en samlet komite uttrykker på side 2 i innstillingen:

«For å gi utvalget nødvendig troverdighet overfor de demokratiske prosesser, må utvalget derfor ha en sammensetning som sikrer bred tillit. Dette forutsetter at utvalget består av medlemmer som nyter respekt for integritet og samtidig har bred erfaring fra norsk samfunnsliv.»

Med dette sitatet som grunnlag mener jeg at det åpenbart må være et brudd på de forutsetninger Stortinget selv la til grunn som kriterier for oppnevning. Jeg er kjent med at Stein Ørnhøi har sendt et brev til stortingspresidenten, datert den 18. juni 1999, og jeg skal ganske kort sitere fra dette:

«Uten tilgang til notater er det umulig for meg to uker i ettertid å bekrefte eller avkrefte hva jeg skal ha sagt og hvordan jeg har uttrykt meg.»

Etter min overbevisning ville Stortinget og Presidentskapet være tjent med en fornyet gjennomgang på dette grunnlag, og dermed tar jeg opp et forslag om at saken sendes tilbake til Presidentskapet. Hvis dette forslaget skulle falle, vil jeg få lov å komme tilbake i den ordinære behandling av saken, om dét skulle bli tilfellet, til en mer inngående belysning av saken sett fra mindretallets side.

Presidenten: Representanten Hans J. Røsjorde har fremsatt forslag om at saken sendes tilbake til Presidentskapet.

Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: Mandatperioden til EOS-utvalget utløper den 30. juni. Siden dette er siste dag i sesjonen, mener jeg at det er nødvendig å få avgjort saken i dag, slik at vi klarer å få oppnevnt de nye representantene til EOS-utvalget før vi går fra hverandre.

Når det gjelder det referatet i Friheten som representanten Hans J. Røsjorde viste til, må jeg bare innrømme at det uroet meg litt, men jeg registrerte at dette ikke var et sitat fra Stein Ørnhøi, men det var et referat fra et møte Stein Ørnhøi hadde holdt et – sikkert engasjert – innlegg på.

Men fordi referatet uroet meg, tok jeg i går kontakt med Stein Ørnhøi og bad ham utdype det som stod i referatet. Det er riktig som Hans J. Røsjorde sa, at han svarte tilbake i dag at han – siden han satt i Kirkenes og ikke hadde tilgang til sine notater – ikke hadde full oversikt over hvordan han hadde uttrykt seg, men han uttaler på det for meg helt vitale punktet:

«For meg er det en fremmed tanke at det norske Storting skulle bestå av krigsforbrytere.»

Ut fra den presiseringen kan jeg ikke se at det er grunn til å anta at det skulle komme noen annen konklusjon ut av en ny behandling i Presidentskapet, og jeg vil anbefale at vi behandler saken nå.

Stortingets visepresident Hans J. Røsjorde: Fortsatt til forslaget om utsettelse:

Jeg merket meg at stortingspresidenten sa at det ville være hensiktsmessig å få behandlet saken nå, fordi utvalget skulle fornyes etter en gitt tidsfrist. Jeg kan ikke se det annerledes enn at det må være fullt mulig for Presidentskapet å kunne ta saken under behandling på ny, fordi utvalget vil kunne være funksjonsdyktig inntil man har fått tatt en fornyet beslutning. Å vente noen måneder for å få en vurdering på et bedre og bredere grunnlag, og på den måten kanskje også greie å finne fram til en samlende kandidat, ville jeg finne var praktisk mulig dersom det var vilje til en slik behandling. Og det kunne også tenkes den løsningen at Stortinget faktisk gav Presidentskapet fullmakt til å oppnevne medlemmer etter en fornyet vurdering. Det ville antagelig kreve en litt vanskelig prosedyre, men jeg står ved at det vil være fullt praktisk mulig for Presidentskapet å kunne behandle denne saken, og utvalgets funksjon vil ikke lide ved det – snarere tvert imot.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til Hans J. Røsjordes forslag, og det blir ringt til votering over forslaget.

Presidenten: Under innledningen til behandlingen av sak nr. 8 om EOS-utvalget har Hans J. Røsjorde framsatt et forslag om at saken sendes tilbake til Presidentskapet.

Presidenten: Vi går da over til realitetsdebatt i sak nr. 8.

Presidenten vil foreslå at debatten begrenses til ett innlegg på 5 minutter fra hver partigruppe. Kan presidenten få tilslutning til det?

Carl I. Hagen (Frp): Jeg har ikke noe problem med å slutte meg til hovedtanken i presidentens forslag, men jeg tror det vil være formålstjenlig at stortingspresidenten først fikk anledning til å fremme flertallsforslaget fra Stortingets presidentskap i egenskap av stortingspresident, at deretter Stortingets visepresident Hans J. Røsjorde fikk fremlegge forslaget fra mindretallet i Presidentskapet, og at man deretter tillot ett innlegg fra hver partigruppe. For det er litt forskjell mellom et partiinnlegg og et innlegg fra et medlem i Presidentskapet i den siste egenskap.

Presidenten: Presidenten har ingen innvendinger til Carl I. Hagens forslag, og ber om Stortingets tilslutning til dette.

– Det anses vedtatt.

Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl : Funksjonstiden for tre av medlemmene i Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten går ut i sommer. Det gjelder Rikard Olsvik, Kjersti Graver og Stein Ørnhøi. Rikard Olsvik har meddelt at han ikke ønsker gjenvalg. Kjersti Graver og Stein Ørnhøi har på forespørsel sagt seg villige til å ta gjenvalg.

Presidentskapet foreslår at ambassadør Leif Mevik blir valgt som nytt medlem og leder av utvalget. Mevik har bakgrunn og egenskaper som etter Presidentskapets mening gjør ham meget godt skikket til dette vervet. Vi er glad for at han også har villet påta seg den krevende og ansvarsfulle jobben det er å lede utvalget.

Videre foreslår Presidentskapet at lagdommer Kjersti Graver gjenvelges som medlem.

Presidentskapets flertall, alle utenom visepresident Hans J. Røsjorde, vil peke på at EOS-utvalget er inne i sin første periode. Kjersti Graver har vært medlem i bare ett år, mens Stein Ørnhøi har vært med i tre år. Flertallet legger vekt på at det er behov for å beholde kompetanse og kontinuitet i utvalget. Flertallet mener at selv om Stortinget ved behandling av Dokument nr. 8:31 for 1997-98 ønsket å redusere den partipolitiske sammensetningen av EOS-utvalget, tolker ikke flertallet det dit hen at det helt utelukker oppnevnelse av medlemmer som har tilknytning til et eller annet politisk parti. Det som imidlertid alltid vil være viktig er at EOS-utvalget blir sammensatt slik at det innehar kompetanse over et bredt spekter, og at det er representativt i sammensetning og bredde. Flertallets inntrykk er at både Kjersti Graver og Stein Ørnhøi har gjort en god og grundig jobb i utvalget, og mener at begge bør få sitt mandat forlenget.

Presidentskapets mindretall, Hans J. Røsjorde, har foreslått Alf R. Bjercke som medlem av utvalget istedenfor Stein Ørnhøi. Jeg regner med at Røsjorde selv vil begrunne sitt forslag.

Med dette vil jeg anbefale Presidentskapets flertalls forslag.

Stortingets visepresident Hans J. Røsjorde: Da Stortingets presidentskap fikk oppgaven med å gi tilrådinger til Stortinget om sammensetning av EOS-utvalget, ble det lagt en del føringer fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, og i de aller fleste sammenhenger var denne komiteen enstemmig. Man hadde til hensikt å sørge for at EOS-utvalget skulle få en bred sammensetning, og man skulle – hvis vi kan bruke et slikt uttrykk – avpolitisere utvalget.

Det er, slik jeg ser det, ikke fullstendig sammenheng mellom det flertallet i Presidentskapet gjør, og det som var komiteens merknader, og som fikk tilslutning fra Stortinget gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 77 for 1997-98. Jeg har også tidligere sitert fra innstillingen, men jeg har lyst til å understreke hva som der ble sagt:

«Komiteen mener at det i denne sammenheng er meget viktig at utvalget er satt sammen på en måte som gir det integritet og troverdighet overfor de hemmelige tjenester.»

Jeg kan ikke se at de kriteriene er oppfylt gjennom det forslag som kommer fra Presidentskapets flertall, om en gjenoppnevning og et gjenvalg av Stein Ørnhøi. Jeg har tidligere sitert hva Ørnhøi ifølge Friheten har uttalt. Det brevet som det ble referert til, og som var stilet til stortingspresidenten, synes ganske klart å være utformet på en slik måte at her må man ha gode muligheter til å ha ett bein i hver leir, derom ingen tvil – og det kan kanskje være greit.

Når det er en slik uryddig opptreden, slik jeg ser det, får jeg vel si at jeg er glad for at jeg valgte å foreslå for Stortinget en annen kandidat. Jeg tror det hadde vært svært hensiktsmessig om Presidentskapet gjennom behandlingen kunne ha funnet fram til bredt samlende kandidater. Og det burde ikke være vanskelig, det har vært full adgang til å skaffe seg kandidater med bred kompetanse på dette feltet, fra næringsliv f.eks., fra forskermiljø, og jeg tviler på at noen kompetanse ville gå tapt om man hadde fått forskere f.eks. inn i utvalget. Det ville antakelig gitt en enda bredere kompetanse enn den Stein Ørnhøi vil kunne bidra med.

Når det gjelder flertallets forslag om gjenoppnevning av Stein Ørnhøi, er det vel også det å si at et slikt forslag må være underlig å motta når man har så sterke innvendinger mot det politiske lederskap i forhold til den krigen som har vært i Kosovo. Da er det også ganske uforståelig at en kandidat til EOS-utvalget ikke selv tar konsekvensene og trekker seg som kandidat til nettopp dette utvalget. Det ville antakelig vært det ryddigste. Det har vi da registrert ikke har skjedd.

Jeg har lyst til å understreke at sammensetningen av utvalget selvsagt skal fylle de kriterier som Stortinget la opp til, men det er ikke dermed sagt at noen skal ha klippekort i all evighet – og dette er for fem nye år.

Jeg tror ikke vi sender de riktige signalene. Vi hadde en debatt om EOS-utvalgets årsrapport, jeg skal ikke gå tilbake til den, men også der kom det vel nokså tydelig fram når det gjelder de signaler vi sender ut, at det som har med sikkerhet og informasjonstilgang å gjøre, berøres nettopp av det valg som flertallet har valgt å innstille på overfor Stortinget.

Jeg skal ikke gå mer inn på dette, men jeg har lyst til å understreke to ting. For det første er jeg meget fornøyd med innstillingen på ny leder av utvalget. Tidligere ambassadør Mevik vil uten tvil være en meget god kandidat. Jeg er fra mindretallets side meget godt fornøyd med gjenoppnevningen av Graver. Derfor er det altså bare på ett punkt at jeg avviker, og det er på gjenvalg av hr. Ørnhøi. Der ønsker vi å foreslå Alf R. Bjercke, og når det gjelder hans kvalifikasjoner og bakgrunn, står det klart å lese i innstillingen. Jeg skal ikke bruke tid på det her.

Helt til slutt vil jeg be om at valget mellom Stein Ørnhøi og Alf R. Bjercke blir avviklet etter § 44 d i forretningsordenen, ved at det brukes stemmesedler ved voteringen.

Jeg tar med det opp mindretallsforslaget i innstillingen.

Presidenten: Hans J. Røsjorde har tatt opp det forslag han refererte til. Presidenten antar at anmodningen om skriftlig votering vil bli imøtekommet.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg må innrømme at da innstillingen fra Presidentskapet forelå, ble den møtt med sjokk i Fremskrittspartiet. Vi hadde nettopp vært gjennom en debatt om EOS-utvalgets årsmelding hvor det til å begynne med var betydelig uenighet, og det var bekymring hos ganske mange over utviklingen. Jeg viser bl.a. til en avisartikkel i Aftenposten, fra Washington, hvor det klart fremgikk at det var uro i USA over det som var i ferd med å skje i Norge, og at det kunne bli begrensninger i informasjonstilflytet fra våre samarbeidende tjenester i andre NATO-land hvis det ble åpnet for for stort innsyn i E-tjenesten.

Det vil også kunne bidra til å sette våre soldaters virksomhet i utlandet i fare. Som et lite land er Norge helt avhengig av NATO, helt avhengig av at USA, England, Italia og Tyskland ser positivt på hva som skjer i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Heldigvis fikk et flertall stoppet de tendensene som var når det gjaldt akkurat innsynsretten. Men signalet som Stein Ørnhøis fanklubb i denne salen – jeg tillater meg å kalle det det – sender til våre samarbeidspartnere i andre land ved å gjenoppnevne Stein Ørnhøi, det er bare negativt.

Man vet at Stortinget for noen år siden endret systemet for oppnevning. Jeg vil gjerne minne om at Stein Ørnhøi ikke ble oppnevnt eller valgt fordi han nøt respekt for integritet og samtidig hadde bred erfaring fra norsk samfunnsliv. Han ble oppnevnt av Stortinget fordi man hadde et system hvor plassene i utvalget ble fordelt på partigruppene etter størrelse her i Stortinget. Han ble oppnevnt av Sosialistisk Venstreparti i egenskap av SV-politiker gjennom mange år. Og grunnlaget for Stein Ørnhøis politiske virke er velkjent i de andre NATO-landene. Og grunnlaget for hans virksomhet, hva har det vært? Det har vært et langt liv med NATO-motstand, bekjempelse av NATO i enhver sammenheng. Det har vært kjennetegnet ved en kamp mot USA, vår viktigste allierte, og en kamp mot norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Hele tiden har bekjempelse av NATO-medlemskap, bekjempelse av USA, bekjempelse av dem Norge til enhver tid er avhengig av å ha velvilje fra, vært fundamentet, ikke bare én av interessene til Stein Ørnhøi – det har vært selve hovedfundamentet for deltakelse i norsk politikk.

Og så endrer Stortinget systemet for at vi ikke skal ha partipolitikere, og så vil allikevel flertallet ta mest hensyn til en liten utgruppe av fortsatt NATO-motstandere, venstreradikale i Sosialistisk Venstreparti og eventuelt hvis det er noen igjen på venstresiden i Arbeiderpartiet. Den lille utgruppen skal man ta hensyn til, mens de som er for et godt forsvar, som er pro NATO, og som vet at vi er avhengige av NATOs velvilje overfor Norge, glemmer man fullstendig. Det er en hån Stein Ørnhøis fanklubb nå viser overfor dem som er i Forsvaret, jobber i Forsvaret og har tro på Forsvaret, ved det de her har tenkt å gjøre. Attpåtil holdt han et foredrag for noen dager siden, og Friheten skriver:

«Han etterlot ingen tvil om at en uerklært krig mot en suveren stat uten FN-mandat, var å anse som en krigsforbrytelse, og de ansvarlige norske politikerne var å anse som krigsforbrytere. De jugoslaver som er blitt drept av Nato – er ikke falne i en krig, men de er blitt myrdet – var det videre budskapet.»

Den mannen er det man nå vil hedre ved å gjenoppnevne. Og dette dementiet kom ikke like etter at det stod i avisen, da hadde det kanskje vært troverdig. Nei, det kommer i dag etter at stortingspresidenten snakket med Stein Ørnhøi kl. 23.45 i går kveld. Det er ikke troverdig i det hele tatt, og jeg er sjokkert hvis stortingsflertallet fortsatt stemmer Stein Ørnhøi inn i dette utvalget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Kirsti Kolle Grøndahl gjeninntok her presidentplassen.