Referat

• 1.(131)

  Forslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende og Erna Solberg om å instruere ligningskontorene i å fastsette ligningstakst på bolig til maksimalt 30 pst. av teknisk verdi eller observerbar markedspris (Dokument nr. 8:29 (1999-2000))

  Enst.: Sendes finanskomiteen.

• 2.(132)

  Forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om endringer i avgift på autodiesel (Dokument nr. 8:30 (1999-2000))

Presidenten: Her gjør presidenten oppmerksom på at det var dissens ved behandlingen i Presidentskapet, og flertallet ønsker følgende ekspedisjon: Referatsak 132 sendes finanskomiteen for så vidt gjelder vedtaksutkastets II-IV, mens I ikke tas under behandling. – Ønsker noen ordet?

Carl I. Hagen (Frp): Det var med stor forundring jeg mottok informasjonen fra Stortingets kontor om at dette forslaget ikke på normal måte ble foreslått sendt til finanskomiteen, men ble delt opp. Forslagets fire romertall er altså delt, slik at det foreslås at tre av dem sendes. Jeg har sett på et Dokument nr. 8-forslag som en helhet, og det at man stykker det opp, var meget interessant. Det betyr at vi for fremtiden når det kommer en stortingsproposisjon som inneholder forskjellige romertall, kan ta opp forslag i salen om å sende ulike romertall til ulike komiteer, eller eventuelt, hvis vi ikke ønsker å behandle det, gjøre det. Det var det første.

Så går det på begrunnelsen – som jeg har bedt om og fått skriftlig fra Stortingets kontor – for ikke å ville sende I til komitebehandling, eller ikke ta det opp, som er § 47 i forretningsordenen. Jeg tillater meg å referere den, for jeg vil argumentere ut fra at det er den vi har fulgt. Der står det:

«Når en sak er endelig avgjort, må den ikke bringes fram igjen, eller tas opp på nytt i samme samling. Er det påtrengende nødvendig, eller fremmer regjeringen proposisjon eller melding innenfor samme saksområde for Stortinget, kan vedkommende ting likevel fatte vedtak om dette, forutsatt at saken igjen blir komitebehandlet.»

I lyder:

«Stortinget ber Regjeringen umiddelbart fremme nødvendige forslag for Stortinget slik at avgiftsnivået på autodiesel blir redusert til nivå pr. 31. desember 1999.»

En anmodning fra Stortinget til Regjeringen har ikke vært behandlet i denne samlingen.

Vi har nettopp tatt utgangspunkt i denne bestemmelse i forretningsordenen når vi har fremmet dette forslaget. Hadde vi, som vi ellers ville ha gjort, fremmet forslag i form av paragrafer i dieselavgiftssystemet med andre øre pr. liter, med andre ord endret § 1 i det vedtaket, ville denne paragrafen kommet inn, fordi det hadde vært endelig avgjort. Vi har altså ikke i det samme vedtaks form, i paragrafs form og i øres form fremmet noe forslag, nettopp fordi vi selvsagt var klar over § 47 på dette området. Vi mente vi hadde funnet en form som var innenfor § 47. Hvis den argumentasjonen – hvis dette hadde vært en rettssak – ikke hadde ført frem, og man måtte hatt en subsidiær begrunnelse, så la meg også ta med den:

Det står i § 47: «Er det påtrengende nødvendig, eller fremmer regjeringen proposisjon eller melding innenfor samme saksområde for Stortinget, kan vedkommende ting likevel fatte» osv. Altså var det slik: Hvorledes skal vi få Regjeringen til å benytte den rett som regjeringen eksklusivt er tillagt i § 47, til å kunne fremme forslag selv om de har vært behandlet tidligere i samme samling – for regjeringen har altså ifølge § 47 rett til å gjøre det, hva vi enkeltrepresentanter ikke har. Det at regjeringen skal ha rettigheter som ikke vi har, er jeg prinsipielt uenig i, men det er i hvert fall slik paragrafen nå lyder. Vi ville få Regjeringen til å gjøre dette, og fremmet da forslag om å rette en anmodning til Regjeringen. Selvsagt er en anmodning som bifalles av et flertall, et pålegg, men da ville vi ha holdt formalitetene på plass. Og det er jo formaliteter jeg går ut fra er begrunnelsen for at Presidentskapets flertall ikke vil ha saken til komitebehandling, og viser til at den er ferdigbehandlet. Så vi har nemlig tatt hensyn til det, og ville få Regjeringen til å bruke sin rett til å gjøre det, uten at Presidentskapet da skulle ha innvendinger om at saken tidligere har vært behandlet i samme samling.

La meg også nevne at det etter hvert blir interessant å se andre typer forslag som vil komme fra andre representanter i denne sal, som har noe med kroner og øre å gjøre. Jeg går ut fra at da vil også Presidentskapets flertall avvise ethvert forslag om tilleggsbevilgning på statsbudsjettet for år 2000, i og med at det hadde sin endelige behandling i fjor høst. Så det blir ganske vidtgående konsekvenser hvis Presidentskapets flertall blir stående. Det eliminerer enhver mulighet for at en stortingsrepresentant kan fremme et Dokument nr. 8-forslag om tilleggsbevilgninger eller endringer av bevilgningene, fordi Presidentskapets flertall altså hevder at hele statsbudsjettet er endelig vedtatt, og det kan ikke gjøres endringer med mindre man mener det er «påtrengende nødvendig».

Og det er den tredje argumentasjonsrekken min. Vi mener det er «påtrengende nødvendig» å gjøre noe med dieselavgiften, og det gjør vi også, fordi det viser seg at Stortinget har fattet sitt vedtak på et feilaktig grunnlag. I et par andre saker som verserer i dette hus for tiden, er jo dette at man har fått feilaktig informasjon, et poeng som man i de sammenhenger synes er viktig. Og den feilaktige informasjonen kom bl.a. gjennom et spørretimespørsmål i foregående uke fra Øystein Hedstrøm til finansministeren, som sier at det var forutsatt at den nye dieselen, som var omtrent forurensningsfri, eller hadde mindre svovelinnhold, skulle komme tidlig. Det viser seg at det gjør den ikke. Grunnlaget for Stortingets behandling når det gjelder dieselavgiftene, er annerledes enn det Stortinget fikk, og da er det i seg selv også «påtrengende nødvendig» at de stortingsrepresentanter som kom i skade for å stemme for disse dieselavgiftene på det grunnlaget at de trodde det kunne være tilgjengelig en annen dieselolje, får anledning til å ombestemme seg, i og med at de ikke hadde den kunnskapen som vi nå har fått fra finansministeren. Jeg viser til mediedebatt om dette som begrunnelse for det.

I tillegg kommer også det at det må være lov også for stortingsrepresentanter å kunne si at på grunn av de virkninger dette har fått i det norske samfunn, anser vi det «påtrengende nødvendig» å gi et signal om at her vil noe bli gjort, istedenfor et signal som av mange vil bli oppfattet som en slags hån.

Så til den siste argumentasjonen min, og jeg er litt spent på hvordan partiene vil forholde seg til dette. I Kommunenes Sentralforbunds landsting, hvor alle ledende kommunepolitikere er, var det en protokolltilførsel fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet med en henstilling til storting og regjering om snarest mulig å redusere dieselavgiften, og det var et forslag til vedtak og uttalelser som ble støttet av Høyre, det var vi som fremmet det. I Kommunenes Sen-

tralforbunds landsting var det altså et klart ønske om at her burde storting og regjering sørge for at dieselavgiften ble redusert. Da synes jeg det er litt for uklokt om man bruker en veldig formalistisk holdning – mer enn det jeg tror jeg har brukt noen gang, og jeg har brukt en del av dem – til å si at man ikke kan behandle dette.

Det er i hvert fall slik at jeg foreslår at Dokument nr. 8:30 sendes finanskomiteen til behandling, punktum – altså hele dokumentet – bl.a. med den politiske begrunnelse at det er påtrengende nødvendig at Stortinget forholder seg til et av de problemområder som er relativt dagsaktuelle i det norske samfunn. Enkelte har visse ganger gitt uttrykk for at Stortinget bør drøfte dagsaktuelle, store politiske saker, og her har altså Stortinget en anledning til å si: Ja, det skal vi gjøre.

Presidenten: Hr. Hagen har da fremmet et forslag om alternativ behandlingsmåte.

Jan Petersen (H): Jeg beklager at jeg var litt sen med å be om ordet, jeg trodde faktisk at noen hadde tenkt å forsvare Presidentskapets vedtak.

La meg da bare få fylle inn – i tilfelle noen skulle summe seg for å gjøre det –at jeg for mitt vedkommende er enig med representanten Hagen. Jeg behøver jo ikke å ta stilling til alle hans argumenter for å gjøre det. Jeg tror på mange måter at det er mer enn tilstrekkelig det argumentet som ble brukt om «påtrengende nødvendig». Jeg vil minne om at finansministeren i dag i Dagens Næringsliv sier:

«Vi kan ikke utelukke at beslutningen om avgiftsøkning som ble foreslått av regjeringen og vedtatt av Stortinget, ble truffet på sviktende premisser.»

Det er klart at når det premisset legges ned, må Stortinget i en slik sak ha muligheten for å vurdere det, så etter mitt skjønn er dette rimelig klart. Men selv om ikke noen av Hagens argumentasjonslinjer skulle nå frem, vil jeg minne om at Stortinget med 2/3 flertall også har mulighet for å bruke hodet og ta en sak hvor det er politisk nødvendig å gjøre det.

Det er i og for seg bare langt på vei en stemmerettsbestemmelse vi står overfor i § 47. Så jeg føler meg rimelig sikker på at det som er den riktige realiteten, bør kunne nå gjennom, og jeg vil derfor støtte det forslaget. Det har intet å gjøre med at dette forslaget tilfeldigvis er identisk med budsjettopplegget vi hadde for inneværende år, men det er av de ting som også sukrer det hele.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg skal bare kort si at jeg ikke har tenkt å føre noen slags prosedyre her på forståelsen av forretningsordenen. Men min oppfatning er veldig klar på det punktet, at det første leddet i dette forslaget er – slik jeg bedømmer det – en ren omkamp om det som ble vedtatt i budsjettet før jul. På bakgrunn av det støtter jeg det som er flertallets vurdering i Presidentskapet om håndteringen av dette forslaget, og råder Arbeiderpartiets gruppe til å gjøre det.

Einar Steensnæs (KrF): Bare ganske kort: Vi slutter oss til den vurdering som stortingspresidenten gav når det gjelder behandlingen av denne sak.

Men som en kommentar til det Jan Petersen henviste til, nemlig at finansministeren har uttrykt et behov for å gå gjennom premissene for det vedtaket Stortinget har gjort med hensyn til dieselavgiften, vil jeg si at det er en helt annen sak. Det skal være et møte i Finansdepartementet i morgen med representanter for lastebilnæringen. Der vil dette bli gjennomgått på en god måte. Og skulle det vise seg at det er behov for å gjøre en annen vurdering gitt at de premissene som Stortinget gjorde vedtaket på, ikke vil holde, vil det bli brakt fram for Stortinget på en dertil egnet måte.

Jeg skiller derfor mellom den problemstillingen som Jan Petersen viste til, og det dokumentet som hr. Hagen forsøker å fremme for Stortinget, og som Stortinget allerede har tatt en stilling til.

Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: Jeg har egentlig ikke noe behov for på vegne av det store flertallet i Presidentskapet som står bak dette forslaget, å forsvare det, fordi man etter mitt skjønn inviterer til en åpenbar omkamp om budsjettet. Det kan få noen konsekvenser når vi vet hvor omfattende budsjettet er, og hvor mye som da eventuelt kunne vært tatt opp i tråd med hva man hadde inne i sine alternative budsjetter.

I dag er det 27. januar, så dette har virket i 27 dager. Det synes å være ganske kort tid etter at beslutningen er tatt, at man altså har fått innsikt i det man kaller at premissene ikke holder eller at det er «påtrengende nødvendig», eller hvilken formulering man enn velger å benytte seg av fra forretningsordenen.

Jeg føler meg helt trygg på at dersom saken er slik at den virkelig er påtrengende nødvendig, og at vedtaket er fattet under premisser som ikke holder, vil Regjeringen vite å komme tilbake til Stortinget med denne saken. Og da vil vi være inne i en behandlingsmåte som er fullt i tråd med forretningsordenen. Så jeg vil anbefale at vi følger den vanlige saksgangen og lar Regjeringen ta hånd om denne saken. Man kunne gi signaler – signaler er det jo kommet massevis av, så det er ikke det at Regjeringen mangler signaler – men jeg synes ikke vi skal gå inn og styre Regjeringen eller instruere Regjeringen om denne sak. Det er ikke Stortinget verdig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.

Her foreligger det da to forslag. Det er Presidentskapets flertallsforslag om at referatsak 132 sendes finanskomiteen for så vidt gjelder vedtakutkastets II-IV, mens I ikke tas under behandling, og det er forslag fra Carl I. Hagen om at hele Dokument nr. 8:30 sendes finanskomiteen.

Da kan vi gå til votering.

Presidenten: Referatsak 132 blir da å sende finanskomiteen for så vidt gjelder vedtaktsutkastets II-IV, mens I ikke tas under behandling.

Videre ble referert:

• 3.(133)

  Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende husleieordningen for statlige virksomheter (Dokument nr. 3:8 (1999-2000))

  Enst.: Sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen.

• 4.(134)

  Kragerø kommune sender skriv datert 11. januar 2000 med uttalelse fra kommunestyret om de statlige overføringene til kommunene

• 5.(135)

  Vadsø kommune sender skriv datert 13. januar 2000 med uttalelse fra bystyret om de statlige overføringene til kommunene

  Enst.: Nr. 4 og 5 vedlegges protokollen.